Han er 85 år og har nettopp levert en doktor­avhandling

En doktoravhandling er ikke noe du begår mange ganger i livet. Det er en kraftanstrengelse gjerne over flere år som krever mye av deg, og som du ikke gjentar med mindre du må. Nevrokirurg og professor Knut Wester var også i den kategorien, helt til han i fjor spiste middag med sin sønn, som sa:

— Du skal ikke skrive en avhandling, da?

Da var Knut Wester 84 år.

Kongens fortjenstmedalje

Heidra med gull

Da alt endret seg

Wester har hatt en innholdsrik karriere. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og forsvarte doktorgraden sin i 1974, om hjernens vekkemekanisme. Deretter jobbet han ved UiO/Rikshospitalet noen år, før han flyttet til Bergen og etter hvert ble sjef ved nevrokirurgisk avdeling på Haukeland sykehus.

Han har også vært leder for både den norske og den nordiske nevrokirurgiforeningen. En spennende bi-oppgave gjennom mange år har også vært å bygge opp et utdanningsprogram for nevrokirurgi i Etiopa. 

I 2010 mottok han Kongens fortjenestmedalje i gull.

Et av livets store dreiepunkter inntraff for drøyt ti år siden, da han ut av intet mottok en e-post fra en eldre kvinne på Vestlandet. 

— Barnebarnet hennes var tatt fra foreldrene og plassert i fosterhjem, fordi de var mistenkt for å ha «filleristet» barnet. Hun mente dette ikke kunne stemme, og hadde gjort sine undersøkelser på nett om tilstanden barnet var i. Hun fikk etter hvert kontakt med den amerikanske nevrokirurgen Ron Uscinski, som sa at den beste ekspertisen på dette feltet befant seg i Bergen. Og slik var det jeg fikk høre fra henne, sier Wester.

seniorforsker

Hun er 93 år og lager internasjonal konferanse

– Tok det for gitt at det var basert på vitenskap

Den erfarne legen gikk gjennom alle MR- og CT-bilder og andre medisinske detaljer knyttet til barnet, og fant ut at det var noe som skurret. Han skrev en erklæring, og barnet ble tilbakeført umiddelbart. 

Gjennom årenes løp hadde Wester opparbeidet seg faglig tyngde og innsikt i fenomenet ekstern hydrocefalus, tidligere omtalt som eksternt vannhode. Kunne det være at rettsmedisinerne automatisk tenkte at dette var forbundet med filleristing?

Wester hadde skrevet mange vitenskapelige artikler om dette, publisert i anerkjente tidsskrifter. 

– Men jeg hadde aldri vært involvert i saker om filleristing. Jeg tok det for gitt at rettsmedisinerne hadde solid vitenskap bak seg.

– Først tenkte jeg at dette kanskje var en enkelt feilvurdering.  Leger kan ta feil, det har jeg også gjort. Men så kom det et nytt tilfelle bare et par måneder senere. Da begynte jeg å tenke at dette kunne være en systemfeil, sier Wester.

Kartla gamle straffesaker

Og dette er snøballen som har rullet seg større og større for hvert år siden. Wester er blitt involvert i en rekke kriminalsaker knyttet til filleristing av spedbarn, der mange har følt seg uskyldig dømt. Han har vært sakkyndig i en rekke rettssaker, men også brukt betydelig tid og krefter på forskning rundt diagnosen «Shaken Baby Syndrome», som den omtales som internasjonalt.

I 2016 fikk han med seg to jussprofessorer, Ulf Stridbeck og Aslak Syse, i et prosjekt for å kartlegge straffesaker i Norge tilbake i tid der pårørende er dømt for filleristing. 

– Vi fant 17 saker fra 2003 til 2015 der noen enten var mistenkt eller dømt. I alle 17 hadde de sakkyndige slått fast at barnet var filleristet.

Wester er også blitt en internasjonal kapasitet på området, og har engasjert seg i saker i Australia, New Zealand, Canada, USA og flere europeiske land. Når Khrono er på besøk, er det et tilfelle med en liten gutt i Glasgow som befinner seg på Westers arbeidspult.

Selv om Wester har fått støtte i sin forskning, både nasjonalt og internasjonalt, har han også møtt mye motstand. Da han skrev artikkelen «Har et «filleristet spedbarn» alltid vært filleristet?»  i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2018, utløste det et bastant motinnlegg fra 18 framtredende fagfolk ved Haukeland sykehus, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord- Norge.

Hvem har rett?

– Disse 18 skriver blant annet at de er «bekymret for at ensidige og unyanserte medieoppslag skal få store konsekvenser for barns sikkerhet og rettsvern fremover.» De henviser da til at du er blitt intervjuet flere ganger om denne teorien. Dette er ganske solide fagfolk som avviser dine teorier. Hvorfor skal vi tro på deg, og ikke dem?

– Dette er det vanskelig å svare kort på, blant annet fordi man kan diskutere om disse er «solide fagfolk» i denne sammenhengen. Ingen av dem har forsket direkte på temaet, med et par unntak.

– Men til ditt spørsmål  – på min etterlysning av vitenskapelig holdbar dokumentasjon for at medisinske funn gjort etter den påståtte filleristingen kan brukes som juridiske bevis for «skyld utover enhver rimelig tvil», svarte de 18 beroligende ved å henvise til artikler beheftet med alvorlige metodologiske feil. Det er sirkelargumentasjon.

– Hva betyr det?

– Sirkelargumentasjon er en alvorlig metodologisk feil i vitenskapssammenheng. Risting var ikke observert hos noen av de inkluderte barna, bare antatt fordi funnene passet med en 55 år gammel filleristingshypotese som aldri er vitenskapelig validert. Det er ikke betryggende, mener Wester. 

seniorpolitikk

Per Erik (80) mener at aldersgrensen bør fjernes: — Sløsing med arbeidskraft

Stor forskjell på doktorgrad da og nå

Men tilbake til doktorgraden. Avhandlingen Shaken Babies or Infants with Non-traumatic Medical Conditions? What went wrong – when and why? er nå antatt til bedømming ved Det medisinske fakultet, ved Universitetet i Oslo.  Der jobbes det nå med å sette sammen en bedømmelseskomité som skal vurdere avhandlingen.

Khrono har forsøkt å finne ut om Knut Wester er den eldste i Norge som har skrevet en doktoravhandling. Vi har ikke funnet noen eldre. Men Wester må dele statusen som Norges eldste med Ivar Kristianslund fra Fredrikstad, som forsvarte sin doktoravhandling i 2019, 95 år gammel, ved Knox Theological Seminary i Fort Lauderdale i USA. 

– Ideen om en ny avhandling kom fra sønnen min, som er rekonstruktiv plastikkirurg. Under en middag i fjor sa han til meg: «Pappa, du har publisert så mye om feildiagnostisering av filleristing. Skal du ikke skrive en avhandling om dette?»

– Jeg hadde ikke tenkt tanken. Jeg hadde jo allerede doktorgrad og ingen karriere jeg trengte å bygge. Men så sa han at hvis en 85-åring disputerer på dette, vil det vekke så mye oppsikt at folk må høre etter. Og det overbeviste meg.

– Da var det å hente fram ny energi for et kraftløft?

– Nei, egentlig ikke. Jeg gikk bare inn i rutinene. Jeg hadde allerede publisert åtte artikler knyttet til dette, hvorav seks ble godkjent til avhandlingen. Jeg måtte bare skrive en innledning på 103 sider.

– Var det stor forskjell på å skrive avhandling i 1974 og i dag?

– Å, ja. I hvert fall fysisk. Den gangen var «cut and paste» bokstavelig ment. Jeg skrev manus, skrev ut på stensil og sendte det i posten til Bergen. Veilederen klippet med saks, limte om på avsnitt og sendte det sønderklipte manuset tilbake. Nå er det tross alt enklere, «cut and paste» på datamaskin.

eldre studenter

Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

– Fint å oppleve at jeg fungerer godt faglig

– Hvorfor er dette viktig for deg?

– Fordi rettferdighet betyr mye. Og jeg er fryktelig sta, sier Wester og smiler.

– Når jeg først har kommet inn i dette, kan jeg ikke bare trekke meg ut. Jeg får stadig nye henvendelser. Og jeg ser samtidig at det jeg holder på med, utgjør en forskjell. Jeg vet at det jeg gjør, kan bidra til å hindre justismord. 

– Det er fint også å oppleve at jeg fortsatt fungerer godt faglig, selv om jeg nærmer meg 86. Jeg pleier å si at jeg må få ordnet opp i dette justismordproblemet før jeg dør – eller før demensen tar meg. Når man er 85, er tidsperspektivet ganske konkret, sier Knut Wester.