Kunstig intelligens

Han knuste ChatGPT i filosofiduell

Flatt og uinteressant, er dommen over ChatGPT sin eksamensbesvarelse. Samtaleroboten ble parkert av fransk filosof.

Raphaël Enthoven klarte seg greit i duellen mot ChatGPT.

Brussel (Khrono): Hvem er smartest, menneske eller maskin?

Forrige uke ble den kunstige intelligensen, representert ved ChatGPT, knust i en duell med den franske filosofen Raphaël Enthoven.

Duellen mellom de to ble avholdt samtidig som avgangseksamen — baccalauréat — i filosofi for elever på siste året i videregående skole. I likhet med elevene måtte Enthoven og ChatGPT svare på følgende spørsmål: Le bonheur est-il affaire de raison — Er lykken et spørsmål om fornuft?

ChatGPT hadde svaret klart på ti minutter, mens filosofen brukte en time og et kvarter, betydelig mindre enn de fire timene elevene hadde til rådighet. 

Enthoven fikk toppkarakter 20 av 20, mot 11 av 20 for ChatGPT, av de to filosofene som var hentet inn som dommere.

Foret ChatGPT med info

Det hører med til historien at ChatGPT ikke var uforberedt på duellen, som ble  holdt ved Paris School of Technology and Business. Avisa 20 minutes beskriver hvordan to eksperter på feltet har trent samtaleroboten i flere uker ved å fore den med filosofispørsmål og bedt den om å imitere stilen til Enthoven.

Det var altså ikke nok.

— Om det er en lærdom å trekke, er det at du ikke skal delegere til KI (kunstig intelligens, red, anm.) en oppgave du ikke er i stand til å gjøre selv, konkluderer Mahdi Zaragayona, en av de to som trente samtaleroboten.

Enthoven mener ifølge Europe 1 at filosofene er blant de det er minst sannsynlig at blir erstattet av kunstig intelligens, han sier at en kunne ha foret samtaleroboten med «en hel bok av anbefalinger uten å gjøre filosof ut av den».

— Det er flatt

Enthoven slår etter seieren fast at filosofilærerne ikke kommer til å bli erstattet av kunstig intelligens med det første.

— ChatGPT kommer aldri til å bli filosofilærer, sier han til RTL.

Filosof og forfatter Éliette Abécassis, den ene av de to som vurderte besvarelsene, er på sin side overbevist om at maskinen kan forbedres. Hun sier til RTL at besvarelsen fra ChatGPT inneholdt «mange klisjeer» og først og fremst tok for seg spørsmål om filosofihistorien. 

— Det er flatt, det er firkanta, det er uinteressant, sier hun.

Hun sier også at det var «mulig å gjette hvem som hadde skrevet hva, fra de første ordene».

— Dette er ikke filosofi

Den andre dommeren, Lev Fraenckel, sier til Europe 1 at besvarelsen fra ChatGPT var preget av lange og innholdsløse setninger der de ikke forsto argumentene. Det var «sitater brukt for å skinne».

— Dette er ikke filosofi, det handler ikke om å sette sammen vakre setninger, sier han. 

Europe 1 skriver at ChatGPT har korte og vage referanser til Aristoteles, Kant, Freud, Nietzsche og Camus, men at samtaleroboten, som er lært opp til ikke å ha en mening, ikke engasjerer seg i saken og at besvarelsen konkluderer med at «det finnes ikke noe universelt svar, men en rekke veier til lykken (...) Lykken kan være et spørsmål om fornuft... og mye mer».

Powered by Labrador CMS