Nord universitet spenner ben på seg selv
Nord. I rapporten fra rektor Solheim Hansen framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen, spør stipendiat ved campus Namsos, Hanne Leirbekk Mjøsund.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nord universitet står overfor store utfordringer. Universitetet er nyetablert og skal omstille seg fra å være en høyskolekultur til en universitetskultur. Universitetet har de fire nødvendige doktorgradsutdanningene som kreves for å beholde universitetsstatusen. Men det leverer ikke på høyde med andre universiteter. Og det må skje noe NÅ ifølge statsråd Iselin Nybø.
Jeg er ikke i tvil om at det her er plass til forbedringer. Store forbedringer.
Jeg er ansatt som stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og jeg er tatt opp på doktorgradsprogrammet PhD i studier av profesjonspraksis. Som stipendiat på dette programmet opplever jeg en turbulent tid. PhD-programmet er i NOKUTs søkelys og det skal vurderes om programmet lever opp til sin akkreditering, og ikke minst, om det lever opp til samfunnsbehovet.
Jeg er ikke i tvil om at det her er plass til forbedringer. Store forbedringer. Samtidig jobbes det iherdig for å utvikle programmet og sørge for at det lever opp til de kravene det skal. Hvis det ikke lykkes, mister Nord sin universitetsstatus.
De seneste stortingsmeldingene påpeker behovet for kunnskapsbasert praksis og økt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Spesielt i den kommende tid, hvor bærekraft for alvor settes på dagsordenen. Publikasjonspoeng er blitt målet for suksess i universitetene, og nå også i profesjonsutdanningene. Men publikasjonspoeng alene skaper ikke gode helsetjenester. Det skal så mye mer til.
Som masterstudent var jeg tilknyttet et forskningsmiljø hvor forskningen som ble utført har fått stor internasjonal anerkjennelse. Men ett av de tilbakevendende spørsmålene som ble reist var: «Hvordan får vi implementert forskningen i praksis»?
Forskning er viktig for at vi skal få gode og bærekraftige helsetjenester i tiden som kommer, men uten et godt samspill med helsetjenestene, politikere og lokalsamfunn, får ikke forskningen betingelsene som skal til for å skape god kvalitet. Intensjonen med studier av profesjonspraksis ved Nord universitet gir god mening, både i forhold til politiske ambisjoner og problemstillinger som reises i forskning. Det er dog langt fra publikasjonspoeng til god praksis. Her er det mye å hente.
Jeg har hatt stor tro på at Nord Universitet er i en god og riktig utvikling. At universitetets visjon om å løfte globale utfordringer gjennom regionale løsninger, er et sårt tiltrengt utgangspunkt for å utvikle et godt og nytenkende forsknings- og utdanningsmiljø. Et miljø som bidrar til å løfte de utfordringene vi vet kommer. Vi har en spennende region, en region som består av byer, tettbefolkede områder, store grisgrendte strøk og ikke minst – lange avstander.
Vi har en unik region for å forske på hvordan helse- og omsorgstjenestene fungerer og kan utvikles. En region der vi kan forske sammen med praksis. Allikevel er regionen ikke mere unik enn at vi kan sammenlignes med andre steder i verden – og fremskaffe kunnskap som er viktig -også utenfor Norges grenser.
Skal Nord Universitet lykkes med sin visjon, er det nok riktig at universitetet må styrke kvaliteten på utdanning og forskning, slik rektor påpeker i sitt nylig innsendte forslag til ny studiestedstruktur ved Nord Universitet.
Nord Universitet må igangsette tiltak som gjør at kvaliteten på forskningen som utføres blir enda bedre. Det må settes i gang tiltak som gjør at forskningen bidrar til å utvikle kvaliteten på utdanningene - og ikke minst kvaliteten på helsetjenestene - som er hele poenget med å drive utdanning og forskning.
Nord Universitet kommer aldri til å konkurrere med andre universiteter hvis vi går inn for å konkurrere om størrelsen. Derimot kan vi konkurrere på relevansen av forskningen, på anvendelse og nærhet til feltet. Vi må våge å tenke nytt, tenke ut over det som er mulig i store, tunge og tradisjonsbundne universitetsmiljøer.
I min to-årige periode som stipendiat, har jeg følt meg utrolig privilegert som har fått lov til å jobbe på Campus Namsos. Jeg har aldri før opplevd et så inkluderende, støttende, kreativt, konstruktivt og godt arbeidsmiljø. Her har vi det største helsefagmiljøet på Nord Universitet. Vi har et bredt tverrfaglig miljø, med bachelorutdanning i sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin, samt masterutdanning i psykisk helse.
Her er det fagfolk som har lang erfaring med undervisning, praksisveiledning, etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i regionen. Man har også klart å skape noe av det som etterlyses i nasjonal og internasjonal forskning; gjennom nytenkning og praksisnær forskning, har man klart å skape relevant brukermedvirkning blant grupper hvor man ellers ikke har tenkt at dette var mulig.
I Namsos har vi også det største stipendiatmiljøet på fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Vi er en gruppe på ni stipendiater med høyt engasjement som støtter og utfordrer hverandre. Vi har en bred tverrfaglig bakgrunn innenfor farmasi, sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, fysioterapi, pedagogikk og teater.
Vi diskuterer problemstillinger på tvers av fag og sektorer, vi bidrar med forskjellige syn og faglige argumenter. Vi løfter problemstillinger som omhandler pasienter, brukere, befolkning og mennesker, uavhengig av hvilken profesjon eller sektor de møter. Jeg har lært så mye på disse to årene. Så mye mer enn det jeg trodde jeg skulle lære. Jeg har fått et nytt syn på det jeg jobber for – samtidig som jeg har fått mot til å stå for det jeg mener.
Det faglige miljøet som finnes i Namsos kommer ikke av seg selv og er bygget over lang tid. Her ligger noen av byggesteinene som er vanskelig å få på plass i en organisasjon; lavt sykefravær, engasjement, kollegial oppbakking, og evne - samt ikke minst vilje - til å tenke nytt. Dette er et robust fundament for fortsatt utvikling. Her utnytter man de kompetanser som finnes, løfter i flokk og finner løsninger. Det er man ikke i tvil om når man ser den voldsomme mobiliseringen som er blitt gjort på det siste.
I rapporten fra rektor framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen? Mens andre campuser i vårt fakultet har fått tilført flere professorstillinger siden fusjonen, er ingen slike stillinger blitt utlyst i Namsos. Undervisningsstillinger er heller ikke blitt utlyst i nødvendig grad, hvilket gjør det utfordrende å frigjøre tid til forskning.
Allikevel forskes det i Namsos, og det gis et godt bidrag til økningen av publiseringer som fremheves på fakultetet. Det vil ikke overraske meg, hvis dette robuste og engasjerte fagmiljøet - omkranset av flott natur - kan tiltrekke seg god kompetanse fra både inn, - og utland. Hvis bare vi får sjansen. Og hvis man legger til rette for utvikling fremfor å bremse den.
Jeg har vanskelig for å se at Nord Universitet har råd til å fjerne Namsos fra kartet hvis de vil nå sine mål og bevare universitetsstatusen. Derimot tror jeg mulighetene er mange hvis man velger å satse. Jeg er sikker på at Campus Namsos kan gi et godt og viktig bidrag til at Nord Universitet oppfyller egne visjoner -og også samfunnets behov.
- Les også: Flere saker om uroen på Nord universitet
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Studenter ønsker vektere på lesesalen
Et studentutvalg på Universitetet i Bergen(UiB) ber studentene signere en underskriftskampanje for å få vektere på campus.
I flere år har det vært trangt om plassen på lesesalene til UiB, blant annet fordi studenter fra andre læresteder benytter seg av plassen.
Nå ønsker Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på UiB at vektere skal gjøre ID-sjekk i eksamensperioden, skriver studentavisa Studvest. De oppfordret studenter til å skrive under på en underskriftskampanje denne uken.
– For å understreke hvor stort ønsket er blant studentene ønsker vi å sette i gang en underskriftskampanje! Vi håper at dere er med å støtte oss i denne saken, skriver studentutvalget i meldingen.
Fakultetet sier de er kjent med plassmangelen, og at de er opptatt av å sikre studentene et godt læringsmiljø.
Sender forskrift for fagskoler på høring
Kunnskapsdepartementet sender et forslag til ny fagskoleforskrift på høring, melder de i en pressemelding.
I dag må fagskolene forholde seg til to forskrifter. Den ene er fagskoleforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og den andre er Fagskoletilsynsforskriften, fastsatt av Nokut.
Forskriftene har delvis overlappende regler om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring. Ved å slå sammen disse to forskriftene vil departementet gjøre det enklere å finne fram i regelverket.
Forslaget inneholder strukturelle og språklige endringer, og det er laget en ny kapittelinndeling. I tillegg foreslår departementet å oppdatere reglene om læringsmiljø, for å synliggjøre at læringsmiljø omfatter alle forhold som påvirker studentenes mulgihet for å tillegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentene sin fysiske og psykososiale helse.
Fristen for høringsinnspill er 17. juli 2026.
Uppsala universitet: «Manglar ein milliard»
Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.
— Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.
Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.
— Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.
Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.
Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.
Utgiftene har gått opp og inntektene ned. No er nivået på eit kritisk lågt nivå før det går utover utdanningskvaliteten, meiner Uppsala universitet. David Naylor/Uppsala universitet Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!