Nord universitet spenner ben på seg selv

Nord universitet står overfor store utfordringer. Universitetet er nyetablert og skal omstille seg fra å være en høyskolekultur til en universitetskultur. Universitetet har de fire nødvendige doktorgradsutdanningene som kreves for å beholde universitetsstatusen. Men det leverer ikke på høyde med andre universiteter. Og det må skje noe NÅ ifølge statsråd Iselin Nybø.

Jeg er ansatt som stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og jeg er tatt opp på doktorgradsprogrammet PhD i studier av profesjonspraksis. Som stipendiat på dette programmet opplever jeg en turbulent tid. PhD-programmet er i NOKUTs søkelys og det skal vurderes om programmet lever opp til sin akkreditering, og ikke minst, om det lever opp til samfunnsbehovet.

Jeg er ikke i tvil om at det her er plass til forbedringer. Store forbedringer. Samtidig jobbes det iherdig for å utvikle programmet og sørge for at det lever opp til de kravene det skal. Hvis det ikke lykkes, mister Nord sin universitetsstatus.

De seneste stortingsmeldingene påpeker behovet for kunnskapsbasert praksis og økt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Spesielt i den kommende tid, hvor bærekraft for alvor settes på dagsordenen. Publikasjonspoeng er blitt målet for suksess i universitetene, og nå også i profesjonsutdanningene. Men publikasjonspoeng alene skaper ikke gode helsetjenester. Det skal så mye mer til.

Som masterstudent var jeg tilknyttet et forskningsmiljø hvor forskningen som ble utført har fått stor internasjonal anerkjennelse. Men ett av de tilbakevendende spørsmålene som ble reist var: «Hvordan får vi implementert forskningen i praksis»?

Forskning er viktig for at vi skal få gode og bærekraftige helsetjenester i tiden som kommer, men uten et godt samspill med helsetjenestene, politikere og lokalsamfunn, får ikke forskningen betingelsene som skal til for å skape god kvalitet. Intensjonen med studier av profesjonspraksis ved Nord universitet gir god mening, både i forhold til politiske ambisjoner og problemstillinger som reises i forskning. Det er dog langt fra publikasjonspoeng til god praksis. Her er det mye å hente.

Les også redaktørens kommentar:

Kontrarevolusjonen er i gang ved Nord

Struktur ved Nord. At det nå, fem år etter at strukturreformen i høyere utdanning startet, kommer forslag om å legge ned studiesteder, bør ikke overraske noen. Ihvertfall ikke statsråder. Det er konsekvensen av en villet politikk som har et solid flertall bak seg på Stortinget.

Jeg har hatt stor tro på at Nord Universitet er i en god og riktig utvikling. At universitetets visjon om å løfte globale utfordringer gjennom regionale løsninger, er et sårt tiltrengt utgangspunkt for å utvikle et godt og nytenkende forsknings- og utdanningsmiljø. Et miljø som bidrar til å løfte de utfordringene vi vet kommer. Vi har en spennende region, en region som består av byer, tettbefolkede områder, store grisgrendte strøk og ikke minst – lange avstander.

Vi har en unik region for å forske på hvordan helse- og omsorgstjenestene fungerer og kan utvikles. En region der vi kan forske sammen med praksis. Allikevel er regionen ikke mere unik enn at vi kan sammenlignes med andre steder i verden – og fremskaffe kunnskap som er viktig -også utenfor Norges grenser.

Skal Nord Universitet lykkes med sin visjon, er det nok riktig at universitetet må styrke kvaliteten på utdanning og forskning, slik rektor påpeker i sitt nylig innsendte forslag til ny studiestedstruktur ved Nord Universitet.

Nord Universitet må igangsette tiltak som gjør at kvaliteten på forskningen som utføres blir enda bedre. Det må settes i gang tiltak som gjør at forskningen bidrar til å utvikle kvaliteten på utdanningene - og ikke minst kvaliteten på helsetjenestene - som er hele poenget med å drive utdanning og forskning.

Nord Universitet kommer aldri til å konkurrere med andre universiteter hvis vi går inn for å konkurrere om størrelsen. Derimot kan vi konkurrere på relevansen av forskningen, på anvendelse og nærhet til feltet. Vi må våge å tenke nytt, tenke ut over det som er mulig i store, tunge og tradisjonsbundne universitetsmiljøer.

I min to-årige periode som stipendiat, har jeg følt meg utrolig privilegert som har fått lov til å jobbe på Campus Namsos. Jeg har aldri før opplevd et så inkluderende, støttende, kreativt, konstruktivt og godt arbeidsmiljø. Her har vi det største helsefagmiljøet på Nord Universitet. Vi har et bredt tverrfaglig miljø, med bachelorutdanning i sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin, samt masterutdanning i psykisk helse.

Her er det fagfolk som har lang erfaring med undervisning, praksisveiledning, etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i regionen. Man har også klart å skape noe av det som etterlyses i nasjonal og internasjonal forskning; gjennom nytenkning og praksisnær forskning, har man klart å skape relevant brukermedvirkning blant grupper hvor man ellers ikke har tenkt at dette var mulig.

Les også:

Debatten om Nord universitet bør handle om mer enn sentralisering kontra distriktspolitikk

I Namsos har vi også det største stipendiatmiljøet på fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Vi er en gruppe på ni stipendiater med høyt engasjement som støtter og utfordrer hverandre. Vi har en bred tverrfaglig bakgrunn innenfor farmasi, sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, fysioterapi, pedagogikk og teater.

Vi diskuterer problemstillinger på tvers av fag og sektorer, vi bidrar med forskjellige syn og faglige argumenter. Vi løfter problemstillinger som omhandler pasienter, brukere, befolkning og mennesker, uavhengig av hvilken profesjon eller sektor de møter. Jeg har lært så mye på disse to årene. Så mye mer enn det jeg trodde jeg skulle lære. Jeg har fått et nytt syn på det jeg jobber for – samtidig som jeg har fått mot til å stå for det jeg mener.

Det faglige miljøet som finnes i Namsos kommer ikke av seg selv og er bygget over lang tid. Her ligger noen av byggesteinene som er vanskelig å få på plass i en organisasjon; lavt sykefravær, engasjement, kollegial oppbakking, og evne - samt ikke minst vilje - til å tenke nytt. Dette er et robust fundament for fortsatt utvikling. Her utnytter man de kompetanser som finnes, løfter i flokk og finner løsninger. Det er man ikke i tvil om når man ser den voldsomme mobiliseringen som er blitt gjort på det siste.

I rapporten fra rektor framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen? Mens andre campuser i vårt fakultet har fått tilført flere professorstillinger siden fusjonen, er ingen slike stillinger blitt utlyst i Namsos. Undervisningsstillinger er heller ikke blitt utlyst i nødvendig grad, hvilket gjør det utfordrende å frigjøre tid til forskning.

Allikevel forskes det i Namsos, og det gis et godt bidrag til økningen av publiseringer som fremheves på fakultetet. Det vil ikke overraske meg, hvis dette robuste og engasjerte fagmiljøet - omkranset av flott natur - kan tiltrekke seg god kompetanse fra både inn, - og utland. Hvis bare vi får sjansen. Og hvis man legger til rette for utvikling fremfor å bremse den.

Jeg har vanskelig for å se at Nord Universitet har råd til å fjerne Namsos fra kartet hvis de vil nå sine mål og bevare universitetsstatusen. Derimot tror jeg mulighetene er mange hvis man velger å satse. Jeg er sikker på at Campus Namsos kan gi et godt og viktig bidrag til at Nord Universitet oppfyller egne visjoner -og også samfunnets behov.

• Les også: Flere saker om uroen på Nord universitet

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Ny dekan ved VID

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

  – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

  Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

• Student skal styre 850 millioner kroner

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

  Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

  Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

  – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

• Fire fagskoler får tilsyn

  1 dag siden Hege Larsen

  Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

  Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

  De fire er:

  • Fagskolen Viken
  • Fagskolen Innlandet
  • Fagskulen Vestland
  • Norges grønne fagskole – Vea

  – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

• Federici får nytt åremål som lærerdekan

  1 dag siden Hege Larsen

  Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

  Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

  Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

  – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

  

• Professor får kongens fortjenstmedalje

  3 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

  Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

  Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
  

  Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

• UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

  3 dager siden Elise Lystad

  Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

  – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

  Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

  Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

  

• Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

  4 dager siden Hege Larsen

  Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

  En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

  Søkerlisten:

  • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
  • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
  • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
  • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
  • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
  • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO

  

• Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

  5 dager siden Elise Lystad

  I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

  Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

  Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

  I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

  Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

  

arbeidstid

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid