Debatt ● Trond Amundsen

Har UiB tillit til sin egen nasjonale professor-komite?

Det forbauser meg at oppdragsgivende fakultet ved UiB har oppnevnt en ny komité i saken om Madsens opprykk — og ikke synes å ha bedt den nasjonale komiteen om en utdypende vurdering.

På bakgrunn av min erfaring med den nasjonale opprykksordningen er jeg overrasket over det jeg leser om saken ved UiB, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg leser med undring Khronos omtale av saken om professor-opprykk for en ansatt ved UiB, førsteamanuensis Dorte Nørgaard Madsen. Jeg kjenner ikke Madsen eller hennes kompetanse, jeg kjenner ikke fagområdet eller komiteen som har evaluert henne, og jeg kjenner heller ingen av dem Khrono omtaler som involverte i saken.

Trond Amundsen
Trond Amundsen
Professor i biologi, NTNU. Tidligere leder av nasjonal professoropprykks-komite i biologi.

Men jeg kjenner prosedyrene for opprykk til professor godt, og jeg kjenner ordningen med nasjonale evalueringskomiteer svært godt. 

Denne ordningen ble for mange år siden etablert i samarbeid mellom realfagsfakulteter ved våre største universiteter, for å kvalitetssikre opprykks-ordningen i realfagene, og er siden videreutviklet til å omfatte teknologifag. Det er nå 14 slike nasjonale komiteer innenfor realfag- og teknologi-området. 

Jeg har tidligere ledet en slik nasjonal komité i til sammen ca. 10 år, over flere perioder, for fagområdet biologi. Jeg har også vært involvert i arbeid med retningslinjene som ligger til grunn for evalueringene. 

Og på bakgrunn av min erfaring med den nasjonale opprykksordningen er jeg overrasket over det jeg leser.

Ordningen med nasjonale komiteer som behandler mange søkere, og virker over flere år, ble etablert for å sikre at vurderingen av søkere skal være mest mulig konsistent, på tvers av fagfelt, universiteter og år. Målet har vært robuste og stabile standarder for hva som skal til for opprykk til professor. 

Mitt klare inntrykk er at dette målet i svært stor grad har blitt oppnådd. 

De nasjonale komiteene støtter seg på eksterne sakkyndige som supplerer komiteene for de fleste søkere. I kraft av å arbeide med mange saker, og over flere år, vil de nasjonale komiteene ha gode forutsetninger for å vurdere opprykks-ordningens ulike kvalifikasjonskrav på en solid og konsekvent måte.

Det er naturligvis ikke slik at de nasjonale komiteene tildeler opprykk til professor. 

Komiteene gir innstilling til respektive oppdragsgivere, som er fakultetene og institusjonene der søkerne er ansatt. Det er disse som tildeler eller avslår opprykk, men dette er normalt en formalitet hvis komiteens konklusjon er entydig. Som en del av prosedyren skal søkerne få tilsendt sin evaluering til kommentar, og komiteen vil så besvare eventuelle merknader.

Det ligger i ordningen og i oppnevningen at involverte fakulteter har gitt sin tillit til de nasjonale komiteenes faglige vurdering.

Samtidig er det klart at nasjonale komiteer kan gjøre uklare eller mangelfulle vurderinger — ingen er ufeilbarlige. Selv om det nasjonale realfag-samarbeidet er etablert nettopp for å kvalitetssikre mot slikt, kan det selvsagt ikke utelukkes at det kan skje. 

Normalt vil slike saker løses gjennom søkers merknadsadgang. Men det er også mulig å tenke seg — som i Madsens sak — at søkers arbeidsgiver har spørsmål de ønsker ytterligere utdyping av.

Det ligger i ordningen og i oppnevningen at involverte fakulteter har gitt sin tillit til de nasjonale komiteenes faglige vurdering.

Trond Amundsen

I slike tilfeller vil det være naturlig at oppdragsgivende fakultet (eller institusjon) sender saken tilbake til den nasjonale komiteen og ber om utdypende vurdering av kompetanse-elementer man finner utilstrekkelig vurdert. 

Dette står ikke eksplisitt i retningslinjene for opprykksbehandlingen, trolig fordi det nesten aldri er behov for det. Jeg kan ikke huske at dette noen gang skjedde i min tid som leder av biologi-komiteen, men det ville vært en helt uproblematisk del av saksbehandlingen. Det naturlige ville da vært at den nasjonale komiteen så på søknaden på nytt i lys av det aktuelle fakultets spørsmål, og på grunnlag av den nye vurderingen enten bekreftet sin konklusjon, eller endret denne.

Det forbauser meg at oppdragsgivende fakultet ved UiB ikke synes å ha bedt den nasjonale komiteen om en utdypende vurdering av sine spørsmål vedrørende Madsens søknad, men i stedet har oppnevnt en ny komite. 

Denne har så vidt jeg forstår fått i oppdrag å vurdere elementer av søkers kompetanse som den nasjonale komiteen allerede har vurdert.

Ut fra Khronos omtale av saken kan jeg ikke skjønne annet enn at angjeldende fakultet ved UiB gjennom dette uttrykker mistillit til den nasjonale komiteen de selv har vært med på å oppnevne. Det synes jeg er alvorlig og beklagelig. 

Jeg har tungt for å tro at dette har vært intensjonen, men når en søkers fakultet vedtar «å sette ned en supplerende intern komite som skal gå gjennom bedømmelseskomiteens arbeid knyttet til dokumentasjon og bedømmelsesnorm» (sitat gjengitt fra Khrono) er det vanskelig å tolke det som annet enn en overprøving av den nasjonale opprykks-komiteen.

Hvis NT-fakultetet ved UiB opplevde den konkrete søknaden som mangelfullt belyst av komiteen på ett eller flere punkter ville det vært lett å be komiteen vurdere disse punktene på nytt, for å gi en utdypende beskrivelse av kompetansevurderingen. 

Hvis komiteen så opprettholdt sin anbefaling ville det normale vært at fakultetet la denne til grunn, basert på den faglige tilliten som ligger i komiteens oppnevning.

Det vil selvsagt alltid kunne være uenigheter om vurderinger. Men når et fakultet oppnevner en komite for bedømmelse av kompetanse, enten det skjer for enkeltkomiteer eller som her i et mer omfattende evalueringssamarbeid, så har man samtidig gitt komiteen tillit til å utføre denne bedømmelsen.

Når NT-fakultetet etter avlagt innstilling fra nasjonal komite oppretter en eller flere komiteer som skal vurdere momenter som allerede har vært vurdert av den nasjonale komiteen, får vi en uryddig situasjon som setter spørsmålstegn ved tilliten til den nasjonale komiteen fakultetet selv har vært med på å oppnevne. Det er svært uheldig.

Hvis NT-fakultetet på generelt grunnlag ikke har tillit til den nasjonale komiteens vurderinger på det aktuelle fagområdet bør dette gjøres eksplisitt. Jeg håper og tror at dette ikke er tilfelle. I så fall er det en sak de samarbeidende realfags-fakultetene må vurdere sammen. 

Ved ordinære ansettelser vil det være en rekke faktorer utenom den faglige vurderingen av kompetanse som er av betydning for om en søker er best skikket til stillingen. 

Men slike momenter er ikke relevante ved søknader om opprykk, der bedømmelseskomiteene har klare retningslinjer for hvilke krav som skal være oppfylt for å oppnå professorkompetanse — og tittel. Et av disse kravene er knyttet til omfang og karakter av veiledningserfaring, som nevnes som et tema i Khrono sin omtale.

Jeg skriver ikke dette for å involvere meg i den aktuelle saken. Mitt anliggende er at universiteter og fakulteter som oppnevner faglige bedømmelseskomiteer må vise disse komiteene tillit, og legge deres råd til grunn i den faglige vurderingen. Ikke minst gjelder dette i den nasjonale samordningen av opprykks-evalueringer. 

Ordningen ble etablert av realfags-fakultetene nettopp for å sikre høy kvalitet og konsistens i bedømmelsen av søknader om opprykk til professor. Det er mitt bestemte inntrykk at den nasjonale samordningen innenfor realfag har vært og er et viktig og vellykket verktøy for å sikre solide evalueringer av professorkompetanse. 

De som har påtatt seg et stort og krevende arbeid i de nasjonale opprykkskomiteene må vite at de har oppdragsgivers tillit.

ntnu nasjonal komite meninger professoropprykk debatt opprykk trond amundsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt vitenskapsombud ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Førsteamanuensis i filosofi Tarjei Mandt Larsen er oppnevnt son nytt vitenskapsombud ved Universitetet i Stavanger (UiS).

    Det vedtok styret ved UiS på møtet 12. juni.

    Mandt Larsen er ansatt ved Handelshøgskolen ved UiS og er oppnevnt som vitenskapsombud for en periode på tre år fra 1. juli.

    Ombudsfunksjonen utgjør 20 prosent av full stilling, men rektor Klaus Mohn har fått fullmakt til å utvide stillingsandelen ved behov, går det fram av styrepapirene til universitetsstyret.

    Førsteamanuensis Tarjei Mandt Larsen ved Universitetet i Stavanger blir nytt vitenskapsombud.

  • Gir 192 millioner til forskning på transport

    Elise Lystad

    Regjeringen oppretter tre nasjonale forskningssenter for transport, som til sammen får 192 millioner kroner.

    – Når vi nå peker ut nasjonale forskningssentre for transport, samler vi de fremste kunnskapsmiljøene på feltet. De skal utvikle kunnskapen vi trenger for å utvikle framtidas transportløsninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    De tre sentrene er Transportøkonomisk institutt, som får 70,4 millioner, Norges geotekniske institutt, som får 60,8 millioner, og Sintef, som får 60,8 millioner.

    Forskningssentrene får midler til åtte års drift, og skal være tverrfaglige. Forskningsrådet er ansvarlig for tildelingen.

    – Sentrene skal knytte aktører fra forskningen, det offentlige og næringslivet sammen. Målet er at ny kunnskap og nye løsninger kan bli tatt raskt i bruk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Lars Andresen i NGI og John Vigrestad i Forskningsrådet.

  • 43 millioner kroner til satsing på kvanteteknologi

    Elise Lystad

    Forskningsrådet deler ut 43 millioner til forskningsutstyr til kvanteteknologisk forskning.

    — Norge har behov for sterke fagmiljøer som driver banebrytende forskning innenfor kvanteteknologi. Skal vi lykkes med dette må vi investere mer i forskningsinfrastruktur, og jeg ser frem til å bidra i utviklingen videre, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en pressemelding.

    Det er to prosjekter som får støtte. 35 millioner går til The Norwegian Micro and Nanofabrication Facility towards Quantum Technology, et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og Sintef. De skal investere i utstyr som gjør det mulig å forske på, utvikle og produsere kvanteteknologiske kompontenter.

    Prosjektet Quantum Extension of the Norwegian Research Infrastructure får 8 millioner kroner. Deltakere i prosjektet er Sigma2, Simula, Sintef og OsloMet. Prosjektet er en nasjonal forskningsinfrastruktur for kvanteberegning.

    — Kvanteteknologi vil få stor betydning for nasjonal sikkerhet. Teknologien vil snu opp ned på hvordan vi samler inn og analyserer data. På sikt vil kvantedatamaskiner og kvantesensorer kunne knekke krypteringskoder og gi oss GPS-uavhengig navigasjon. For å holde Norge sikkert, må vi henge med i kvanteutviklingen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

    Mari Sundli Tveit mener Norge trenger investering i forskningsinfrastruktur for å skape sterke fagmiljøer for kvanteteknologi.

  • Vant Nokuts ærespris

    Elise Lystad

    Josefine Viktoria Daniels, som er kvalitetsleder ved Fagskolen Viken, mottar Nokuts ærespris for arbeid med å fremme og utvikle kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, skriver Nokut i en pressemelding.

    – Josefine Viktoria Daniels har gjennom mange år vært en utrettelig pådriver for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Hun har reist landet rundt og delt kunnskap og metoder med resten av sektoren, noe som har vært med på å løfte sektoren. En verdig vinner, sa Nokuts styreleder Jan Inge Henjesand fra scenen da Daniels vant prisen.

    Dette er første gangen Nokuts ærespris blir gitt ut til en representant for fagskolesektoren.

    – Dette er veldig stort for meg, og det er fantastisk å bli anerkjent for noe jeg har brent for og jobbet med i en årrekke. Det er mange å takke for samarbeidet gjennom mange år, og selvsagt må jeg takke juryen og alle gode kollegaer. Dette er helt fantastisk, sier Josefine Viktoria Daniels.

    Juryen besto av NOKUTs styreleder Inge Jan Henjesand, NOKUT-direktør Kristin Vinje, tidligere NSO-leder og nåværende medisinstudent Oline Sæther og rektor ved Norges Fagakademi Jørn Jensen.

    Fra venstre: Kristin Vinje, prisvinner Josefine Viktoria Daniels, og Inge Jan Henjesand.

  • Kikki Kleiven ny styreleder ved Chr. Michelsens Institutt

    Elise Lystad

    Kikki (Helga) Flesche Kleiven er utnevnt til ny styreleder ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

    – Vi er svært glade for å ønske Kikki Flesche Kleiven velkommen som ny styreleder. Hennes erfaring med tverrfaglig forskning og forskningsformidling passer svært godt med vår strategi, som vektlegger forskning av høy kvalitet, samfunnseffekt og globale partnerskap, sier Espen Villanger, direktør ved CMI, i en pressemelding.

    Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har vært en sentral forsker og formidler for klimavitenskap gjennom flere tiår.

    – Det er med stort engasjement jeg går inn i rollen som styreleder i CMI, og jeg ser frem til å støtte instituttets arbeid med å omsette kunnskap til positiv endring. Gjennom solid faglig arbeid, sterke partnerskap og et tydelig samfunnsengasjement bidrar CMI til å møte noen av vår tids mest krevende utfordringer, sier Kleiven.

    Kleiven overtar styrevervet etter professor Synnøve Bendixsen, som er instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved UiB. Fra august vil Bendixsen tiltre som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB.

    Kikki Kleiven blir ny styreleder vedChr. Michelsens Institutt.

  • Universitetet i Innlandet har fått ny organisasjonsdirektør

    Joar Hystad

    Stine Grønvold blir ansatt i den nyopprettede stillingen som organisasjonsdirektør ved Universitet i Innlandet (INN), ifølge en pressemelding fra det relativt ferske universitetet.

    Grønvold kommer fra jobben som prorektor utdanning ved Universitetet i Innlandet, og danket ut 18 andre øskere i kampen om den nye stillingen.

    Organisasjonsdirektøren får et koordinerende ansvar for administrative tjenester ved INN, og skal lede en ny avdeling for organisasjon og fellestjenester som samler administrative funksjoner som HR, IT, eiendom, dokumentasjons- og informasjonsforvaltning og kommunikasjon.

    — INN skal være en offensiv og solid utdanningsinstitusjon med høy kvalitet. Jeg er motivert for å ta en ny rolle som organisasjonsdirektør med ansvar for gode administrative tjenester. Jeg ønsker å jobbe målrettet for at tjenestene vi yter skal sikres gjennom god rolleforståelse og forutsigbarhet og ved at vi har gode prosesser for utvikling av tjenestene, sier Stine Grønvold, som tiltrer stillingen 1. august.

    Stine Grønvold har fått ny jobb.

  • Borten Moe med Temu-stikk til regjeringen

    Joar Hystad

    Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er ikke fornøyd etter at regjeringen tirsdag meldte at de ønsker å endre pengekravet for studenter utenfra EU, EØS og Sveits, som Khrono også skrev om tirsdag.

    — Regjeringen sender i praksis et signal om at Norge ikke er i stand til å konkurrere på kvalitet i det internasjonale utdanningsmarkedet. Vi skal konkurrere på lav pris. Norge gjør seg selv til utdanningssektorens svar på Nille eller Temu, sier Borten Moe i et intervju med Klassekampen, gjengitt av NTB.

    Temu er en nettbasert markedsplass og mobilapplikasjon hvor man kan kjøpe et bredt utvalg av produkter, ofte til svært lave priser direkte fra produsenter i blant annet Kina.

    Regjeringen ønsker at det skal bli billigere for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits å studere i Norge, og vil la studiestedene selv bestemme prisen.

    Krav om skolepenger for disse studentene ble innført av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i 2023, men nå ønsker Arbeiderpartiet-regjeringen å reversere ordningen.

    Portrett av Ola Borten Moe.
    Ola Borten Moe var forsknings- og høyere utdanningsminister i Norge fram til sommeren 2023.

  • Offisiell åpning av Norges nye superdatamaskin

    Elise Lystad

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) åpnet i dag den nye superdatamaskinen Olivia i Nordfjord.

    – I dag starter en ny æra for forskning og kunstig intelligens i Norge. Med Olivia får norske forskere mulighet til å gjennomføre beregninger som tidligere var utenfor rekkevidde i Norge. Nå får forsknings-Norge tilgang til verktøyet de trenger for å henge med i en utvikling som går svært raskt, sier Aasland i en pressemelding.

    Superdatamaskinen gir Norge 17 ganger mer KI-regnekraft. Olivia skal brukes blant annet til å utvikle og trene avanserte språkmodeller for norsk, samisk og andre europeiske språk. Maskinen kan brukes av aktører utenfor akademia også, slik som i næringslivet, i industrien eller offentlig forvaltning.

    – Olivia vil gi et betydelig løft til forskningsmiljøer som jobber med komplekse og samfunnskritiske spørsmål, ikke minst innenfor kunstig intelligens, sier Gunnar Bøe, daglig leder i Sigma2, som er nasjonal leverandør av e-infrastruktur i Norge.

    Olivia er installert i Lefdal Mine Data Centers, 60 meter under bakken og 700 meter inne i et fjell i en nedlagt olivingruve på Vestlandet.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sammen med daglig leder i Sigma2, Gunnar Bøe, foran superdatamaskinen Olivia.
Powered by Labrador CMS