dødsfall
Historieprofessor Audun Dybdahl er død
Audun Dybdahl hadde en liste med ting han ville skrive om. — Jeg har sjelden opplevd noen med så stor formidlingsglede, sier leksikonredaktør.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Audun Dybdahl døde 22. juni, 76 år gammel.
Dybdahl var professor emeritus i historie fra NTNU, og også en ivrig formidler. Hos Store norske leksikon stod han bak 587 artikler.
I tillegg gav Dybdahl ut et tjuetalls bøker og både vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler om emner innen arkeologi, etnologi og historie.
— Jeg har sjelden opplevd noen med så stor formidlingsglede, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon (SNL).
Han forteller at Dybdahl meldte seg selv.
— Han presenterte seg som en som var usedvanlig interessert i eldre tider, sier Bolstad.
Listen over tema Dybdahl skrev om, er lang: Gamle skikker og tradisjoner, kulturhistorie, men også gamle redskaper.
— Han hadde en dybdekunnskap om disse emnene som ikke så mange andre har. Og han hadde fremdeles en liste over ting han ønsket å skrive om, sier Bolstad.
«En unik formidler er gått bort», skriver SNL-redaktør Guro Djupvik i sitt minneord, som avsluttes med: «Artiklene Audun skrev er blant de mest leste i Store norske leksikon, og det vil de fortsette å være lenge. Vi, og framtidige lesere, er takknemlige for arven han etterlater seg».
Dybdahl leverte sin siste leksikonartikkel så sent som 2. juni i år.
Nylige artikler
Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten
Forskningsintervjuene ble en befriende møteplass for Bente
150 år med ingeniørutdanning er historia om menneska som bygger Noreg
Stipendiaten fikk en melding på LinkedIn som skulle snu opp ned på alt
Sats på russiskfaget — tre enkle tiltak
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager
Så mye tjente «kjendisene» i akademia