Høyresidens nedbygging av høyere utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene, med høyresiden i regjeringskontorene, har vi sett starten på en radikal omforming av høyere utdanning i Norge. Samtidig som private institusjoner er på fremmarsj i sektoren, enkelte med offentlige midler på konto, angripes de offentlige universitetenes særskilte fristilling under ideologiske slagord om markedsretting og næringslivsrelevans.

Mens næringslivets representanter for lengst har inntatt styrerommene står kampen i dag om rektors bakgrunn og kvalifikasjoner, gratisprinsippet, gradsforskriften og kutt i budsjettene.

Overgangen fra valgt til ansatt rektor er, som jeg har skrevet om før, kroneksemplet på nedbyggingen av demokratiet ved universitetene. Samtidig åpner denne endringen døren for at universitetsledelsene overtas av ledere uten tilknytning til akademia.

les også

Demokratiet forvitrer og makt konsentreres ved ansatt rektor

Etter at en rekke universiteter og høgskoler, med god hjelp fra regjeringen Solberg, har gått over til ansatt rektor virker nå neste hinder for ‘de profesjonelle lederes inntog’ å være i siktet. Regjeringens nyinnsatte styreleder ved UiT gikk nylig ut i media, før sitt første styremøte, med følgende spørsmål:

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

«Må det være et absolutt krav at man har doktorgrad, for eksempel, eller ønsker vi lederskap på en bred plattform, der man også kan ha andre typer bakgrunn?»

En slik endring av kvalifikasjonskravet for rektor - som ved de større universitetene er og har vært toppstillingskompetanse - til å ikke engang kreve doktorgrad, setter døra til rektorkontorene på vidt gap for profesjonelle ledere uten tilknytning til eller forståelse for akademia, forskning og høyere utdanning.

Gratisprinsippet har over tid stått sterkt i norsk høyere utdanning og er en viktig mekanisme for å utjevne forskjeller og gi norsk ungdom like muligheter. Også her ser regjeringen Solberg ut til å ha andre planer. Som Ådne Danielsen påpeker, kan regjeringens forslag om endring av egenbetalingsforskriften, hvor universitet og høgskoler i større grad skal kunne ta betalt for utdanning, forstås som et første skritt mot en amerikanisering av høyere utdanning. Endringsforslaget har fått begrenset oppmerksomhet, men utgjør likevel en potensiell svekkelse av en av grunnpilarene for offentlig høyere utdanning. Med Høyre i regjeringskontorene vil det neppe bli den siste.

les også

Uklart om gratisprinsippet

Gradsforskriften har over tid gitt norske universiteter anledning til langsiktige satsninger på kvalitet i utdanning gjennom regulering av hvor enkelte, særskilt krevende utdanninger kan tilbys. Gjennom å konsentrere innsatsen av slike utdanninger på enkelte steder, har vi unngått at kompetanse og utstyr spres vidt utover og dermed hindrer oppbygging av sterke fag- og forskningsmiljø. Særlig viktig har den vært for UiT hvor medisinutdanningen i Tromsø har vært en hjørnestein siden starten. Denne, og med den kanskje hele universitetet, hadde neppe overlevd sine første tiår uten regulering som utligner utfordringer knyttet til geografi og demografi.

En oppheving av gradsforskriften nå vil også svekke universitetet - og kanskje enda verre - norsk medisinutdanning betydelig. Tidligere i år ble gradsforskriften dramatisk svekket når regjeringen, med støtte fra Ap og SP, tok rettsvitenskap, psykologi og teologi ut. Igjen står kun medisin, inntil videre. De endelige effektene av denne endringen vet vi ikke enda, men det er ingen tvil om at det vil få konsekvenser for tilbudene som finnes i dag, slik dekanene ved de tre eksisterende juridiske fakultetene advarte mot tidligere i år.

les også

Derfor må gradsforskriften oppheves

Den såkalte ‘Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen’ fra regjeringen Solberg har medført betydelige kutt i universitetenes støttefunksjoner. Samtidig er oppgaveomfanget det samme, og reformen har i realiteten medført en flytting av oppgaver fra administrativt ansatte til faglig ansatte. Oppgaver som før lå til for eksempel studiekonsulenter ligger i dag på professorer og førsteamanuensiser. Det er ingen god utnyttelse av de faglige ressursene.

Samtidig har kuttene svekket kvaliteten på støttetjenestene undervisning og forskning avhenger av og om de får fortsette vil de snart føre til direkte kutt også i faglige ressurser. Samlet gjør reformen lite annet enn å ta midler fra forskning og utdanning. Midler regjeringen heller bruker på skattekutt til de rikeste.

Det vi trenger for å snu denne utviklingen og verne om universitetenes uavhengighet og fremtid er et politisk skifte! Grip muligheten på valgdagen, ta med deg dette inn i stemmelokalet og gi din stemme til et parti som sikrer en ny regjering og en ny kurs for høyere utdanning i Norge.

Godt valg!

Les mer om gradsforskriften i Khrono her.