Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
fusk
Hver tredje klagesak gjelder kunstig intelligens
Felles klagenemnd har behandlet 56 klagesaker knyttet til kunstig intelligens i 2025. I nemndas siste møte hadde sju av 19 fuskesaker KI som tema.
Publisert
Sist oppdatert
I 2024 var det 116 studenter ved statlige universitet og høgskoler som ble felt for å ha fusket på eksamen ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
Bare 21 studenter ble frikjent.
En del av disse 116 har så tatt sakene videre til Felles klagenemnd. Ernst Nordtveit, leder for Felles klagenemnd, sier til Khrono at om lag en tredjedel av sakene Felles klagenemnd nå behandler, handler om KI-fusk.
I nemndas siste møte gjaldt dette sju av 19 saker.
«Ingen substans»
— Noen av klagerne innrømmer bruk av KI, og ber om å bli behandlet på mildest mulig måte, eller de mener KI-bruken ikke er i strid med regelverket. De sier for eksempel at de ikke har brukt kunstig intelligens til selve besvarelsen, men til språkvask eller til å strukturere besvarelsen eller litteraturlisten, sier Nordtveit.
Ferske tall NRK først omtalte viser en femdobling av klagesaker knyttet til KI: Tre saker i 2024, 11 saker i 2024 og 56 saker i 2025.
Khrono har sett nærmere på noen av sakene fra Felles klagenemnds siste møte. I alle sakene Khrono har sjekket, blir vedtaket fra universitetet eller høgskolen bekreftet.
Det betyr både utestengelse og annullering av eksamen for studenten.
I en av sakene mistenkte sensor bruk av KI. Studenten nektet. I saksframstillingen heter det at klager under den muntlige justeringen viste lite forståelse for oppgaven. Klageren blandet sammen elementære temaer og brukte begreper feil. Den muntlige justeringen ble vurdert til karakteren F.
«Klagerens manglende evne til å svare på oppgaven styrket sensorenes mistanke om at klageren benyttet kunstig intelligens i den skriftlige delen».
En annen besvarelse hadde, igjen ifølge saksframstillingen, «ingen substans, ingen omgang med innholdet eller eksempler fra pensumlitteraturen eller forelesningene».
Nordtveit sier at noen studenter er felt for fusk selv om det har vært lov å bruke kunstig intelligens på den aktuelle eksamenen, men der det er krav om at det opplyses om KI-bruken.
— De har ikke forklart hvordan de har brukt KI. Og en del besvarelser inneholder falske kilder. Der en stor del av kildene er falske eller referansene ikke stemmer med innholdet i teksten, vil studentene kunne bli felt for fusk uavhengig av om man kan legge til grunn at oppgaven deres er KI-generert eller ikke. Å bruke falske kilder er fusk i seg selv.
Når har man faktisk brukt KI?
En annen av sakene Khrono har sett på, handler dels om regler for bruk av kunstig intelligens. Klager sa at hen hadde misforstått hvilke regler som gjaldt, og mente at høgskolen ikke hadde oppfylt kravet til klare og tilgjengelige lokale regler.
Studenter NRK har snakket med, som studerer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) etterlyser også klarere regler.
— Fra januar vil vi tilby alle studenter en opplæringsmodul om kunstig intelligens, der målet er å gjøre studentene oppmerksomme på hvilke verktøy det er trygt å bruke, og hvordan de kan bruke kunstig intelligens i egen læringsprosess. Modulen vil også tydeliggjøre hva som ikke er lovlig bruk av kunstig intelligens til eksamen, sa Vibeke Bredahl, studiedirektør ved USN, nylig til Khrono.
Ernst Nordtveit sier at KI-regelverk kan være komplekse, men at de aller fleste universitet og høgskoler nå har en form for slikt regelverk.
— I en del saker sier studentene at de har brukt KI bare til språkvask. Men en del av programmene man kan bruke til det, benytter kunstig intelligens. Så har man da brukt KI?
Stort spenn
Som Khrono nylig skrev, handler også mange som sakene som ender med utestengelse av studenter om bruk av kunstig intelligens.
— De siste årene har juks primært vært plagiat eller ulovlig samarbeid mellom studenter, men med kunstig intelligens sitt inntog endres også juksemetodene, sa Knut Erik Gaustad, leder av sekretariatet til Høyskolen Kristianias klagenemnd.
Gaustad sa videre at nemnda har hatt en dobling i antall saker fra i fjor, og at de fleste av disse sakene handler om mangelfulle eller fiktive kilder, noe som normalt skyldes at studentene har fått «hjelp» av kunstig intelligens til å skrive besvarelsene.
Som Khrono også har skrevet, blir det nå tatt grep: Færre hjemmeeksamener og mer muntlig forsvar er noen av dem.
— Hjemmeeksamen uten kontroll ser ut til å være en vanskelig farbar vei videre, sa Anders Malthe-Sørenssen, leder av utvalget for kunstig intelligens i høyere utdanning, nylig til Khrono.
Utvalget anbefaler mer bruk av kontrollert eksamen. Har institusjonene ikke-kontrollerte eksamensformer, bør det også gis kontrollert form for vurdering i faget.
— Det er stort spillerom. Ofte tenker man litt binært, enten hjemmeeksamen der alle hjelpemidler er tillatt, eller skoleeksamen med penn og papir. Men det finnes et stort spenn mellom disse ytterpunktene, sa Malthe-Sørenssen.
— Mange kan stå
Klagenemndsleder Ernst Nordtveit sier at det er vanskelig å si om det vil komme en ytterligere økning i andelen saker til nemnda som handler om bruk av KI, men at det kan se ut som økningen i andelen av KI-saker har stansetP. Fremdeles er det mange av sakene som handler om plagiat.
— Nå kommer det snart studenter som har brukt KI gjennom videregående skole. Hvilke utfordringer kan det gi?
— Det er nok slik at dersom man får kunstig intelligens til å skrive en besvarelse, men så skriver den om etterpå, er det nok mange som kan stå på en eksamen, uten at det er mulig å avdekke at besvarelsen er basert på bruk av KI. Og de som har brukt KI lenge er kanskje mer vant til å gjøre det på den måten, sier Nordtveit.
Han sier at der man ofte avdekker fusk, er blant annet gjennom litteraturlisten og måten det refereres til kilder på.
— Dersom litteraturtilfanget er helt annerledes enn de bøkene og artiklene som er satt opp på pensum, kan det være tegn på bruk av kunstig intelligens, sier Nordtveit.