Hvilken strøm skal vi gå mot? Med KI-forskning kan vi finne vår egen vei

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms,» står det i et debattinnlegg i Khrono. Det er veldig intuitivt å være enig med. Spørsmålet er, hvilken strøm?

På et globalt nivå blir KI-diskusjonen ofte koblet til geopolitiske motsetninger: vi må konkurrere mot USA eller mot Kina. De store KI-modellene fungerer ikke sånn. De er globale produkt. 

Debatt ● Mari S. Kannelønning og Anders Braarud Hanssen

Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms

Data samles inn fra hele verden, vaskes og forbehandles i det globale sør. Billig arbeidskraft i det globale sør brukes også til å justere modellene basert på tilbakemelding fra brukere. Programvareinnovasjon skjer i USA. Alt kjører på maskinvare som er utviklet og produsert i Asia. Europa bidrar med brukere, dvs. penger, og utvikler også reguleringer for bruk av KI. Det som bekymrer europeerne er at vi i stor grad bare er brukere.

Men det som mangler i diskusjonen, er at det i tillegg til KI-teknologi også er KI-vitenskap. 

KI-vitenskapen er en forutsetning for teknologien og de gjennombruddene vi har sett innen KI-teknologi de siste årene har kommet på grunn av fremskritt innen KI-vitenskap. Du må ha en effektiv og godt designet KI-algoritme før du kan ha en nyttig KI-teknologi. Vitenskap kommer først. Europa er fortsatt ledende innen KI-forskning og -vitenskap.

Hvordan henger KI-teknologien sammen med algoritmer? Det kan sammenlignes med bygging av et hus. Algoritmen er husets arkitektur og huset kan ikke bygges uten at arkitekten først har gjort sin jobb. KI-vitenskap utgjør arkitekturen for KI-teknologi.

Norge har mange flinke KI-forskere og et godt utgangspunkt for å bygge sterke forskningsmiljø. Sterke forskningsmiljø innen KI former den teknologiske fremtiden. Sterke forskningsmiljø i KI tiltrekker seg de flinkeste og de beste studentene. De fleste studentene får jobb i bedrifter som utvikler teknologi og i offentlig sektor som bruker teknologi for å utvikle egen drift og tjenester. Norsk KI-forskning og -utdanning er interdisiplinær og vektlegger ansvarlig tenkning og samfunnskonsekvenser — og dette kan styrkes gjennom regjeringens KI-satsing.

Kunstig intelligens

EUs nye regler for KI vil påvirke akademia og forskning

Innlegget til Kannelønning og Hanssen argumenterer for at KI-teknologien bør brukes på en forsvarlig og god måte. Norge er allerede ledende i verden innen digitalisering av offentlig sektor. At 80 prosent av offentlig administrasjon skal bruke KI innen slutten av 2025 er veldig ambisiøst. 

Vi har potensialet til å bli ledende på ansvarlig KI-integrasjon, men det kan kreve at dette blir en nasjonal stolthet på linje med havforskning. Og det krever at vi har ledende KI-forskning og -utdanning som integrerer ansvarlighet på en måte som gjør det mulig å ivareta den skandinaviske samfunnsmodellen. 

Det er forskning som ikke kommer til å skje i USA eller i Kina. Det er et nasjonalt ansvar.

forskningsrådet

Anbefaler å bruke 2,6 milliarder kroner på tung regnekraft