københavns universitet

«Ingen» støtter vedtaket. Skal kutte 280 årsverk i administrasjonen

Styret ved Københavns Universitet har måttet kjempe gjennom et vedtak som har som mål å spare universitetet for 300 millioner danske kroner i året.

Københavns universitet står overfor en solid omorganisering av administrasjonen.
Publisert Oppdatert

I 2022 bestemte styret ved Københavns Universitet (KU) at det var behov for en omfattende reorganisering av administrasjonen ved universitetet. På styremøte i juni, to å senere, ble en ny reform vedtatt.

Ifølge styreleder ved Københavns Universitet, Merete Eldrup, var universitetets styringsreform og administrasjon tema allerede da hun ble styreleder i 2020.

— Styret hadde mange diskusjoner om hvilket sted Københavns Universitet skulle være og hvordan ansatte og studenter opplever universitetet, sier Eldrup i et intervju med danske Uniavisen.

Under styremøte 19. juni vedtok styret ved Københavns Universitet planen om å reformere administrasjonen ved universitetet.

— Ingen støtter forslaget

Men vedtaket og prosessen i forkant skjedde ikke uten kamp, skriver Uniavisen.

Nestleder i Hovedsamarbeidsutvalget (HSU) ved KU, Ingrid Kryhlmand, skrev i en rapport i forkant av det siste styremøte at «ingen støtter det foreliggende forslaget».

HSU er fellesorganisasjonen for de tillitsvalgte for de ulike arbeidsgruppene ved Københavns Universitet.

På spørsmål om hva hun tenker om at den store reformen av administrasjonen har møtt såpass stor motstand, svarer styreleder Merete Eldrup at kritikken har gjort inntrykk på henne.

— Samtidig har det ikke vært mulig å lage en reform som er så omfattende uten at mange bli bekymret. Man hører gjerne også mer fra de som tenker «det fungerer helt fint for oss, så dette vil vi ikke endre» på enn fra de som faktisk ønsker å endre noe, sier Eldrup.

280 årsverk skal kuttes

Så, hva er det egentlig som er vedtatt endret?

Ifølge universitetsstyret har reformen som mål å skape en mer effektiv og brukervennlig administrasjon. Samtidig skal kostnadene reduseres betydelig.

Hovedmålet med den nye reformen er å forbedre tjenestene ved å fokusere på brukerbehov og nærhet.

Frem til den nye organiseringen begynner å fungere, blir dette vanskelig. Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Merete Eldrup, styreleder ved Københavns Universitet

En konsekvens av reformen er at det skal kuttes 280 årsverk fra administrasjonen, og ved å gjøre nettopp det skal det være mulig å spare rundt 300 millioner danske kroner, eller rundt 450 millioner norske kroner, i året.

Den første fasen av reformen skal gjennomføres allerede til høsten, der ansatte tilsvarende hundre årsverk blir overtallige. Den resterende reduksjonen vil skje gradvis fremover til utgangen av 2027.

Under styremøte 19. juni pekte flere av styremedlemmene ved universitetet at det fortsatt er mange spørsmål som er ubesvart i den eksisterende prosjektplanen.

Fem forventningskrav

I et debattinnlegg i Uniavisen stiller Ingrid Kryhlmand og Anita Kildebæk Nielsen fra Hovedsamarbeidsutvalget (HSU) fem krav til den nye reformen.

Det første er at håpet om å spare astronomiske summer gis opp. Det andre er å gi administrative oppgaver tilbake til administrasjonen og la interne personer løse oppgavene i stedet for eksterne konsulenter.

— Gi de administrative oppgavene som har sklidd ut til forskere, undervisere og studenter tilbake til administrasjonen, skriver HSU-duoen.

De ønsker også å sette andre utviklingsoppgaver på vent inntil reformen er iverksatt, samt at det lages en liste over eksternt pålagte oppgaver og prosedyrer.

Det understrekes videre at den nye reformen har møtt store protester blant de ansatte ved Københavns Universitet.

«Lappe sammen»

Styreleder Merete Eldrup er tydelig på at den kommende perioden blir krevende for universitetet.

— Frem til den nye organiseringen begynner å fungere, blir dette vanskelig. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Jeg er uansett overbevist om at det er riktig å gjennomføre reformen, sier Eldrup til Uniavisen.

Hun understreker at endringene skal gjennomføres gradvis.

— Spørsmålet har hele tiden vært om vi skulle forsøke å «lappe sammen» den eksisterende administrasjonen, eller om vi skulle ta konsekvensene av at universitetet har doblet størrelsen sin de siste 30 årene. Vi bestemte oss for å ta konsekvensene. Målet er at vi i fremtiden får en bedre og mer helhetlig administrasjon, som inkluderer de sentrale funksjonene.

— Mye kunne vært gjort annerledes

På spørsmål om hvorfor man ikke venter med effektiviseringsmålet på 300 millioner danske kroner per år til man har sett hva som er mulig etter at de gode løsningene har tredd i kraft, svarer Merete Eldrup dette:

— Før vi kan begynne å gjennomføre innsparinger krever det at det er god systemstøtte, og derfor har vi valgt å gå sakte frem. Når vi gjør så store endringer at det fører til oppsigelser, skaper det en usikkerhet i organisasjonen.

— Når tillitsvalgte sier det ikke er entusiasme blant ansatte, er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes?

— Jeg er helt sikker på at det er mye som kunne vært gjort annerledes. Jeg har aldri opplevd prosesser hvor man i etterkant ikke kunne si at vi nok burde gjort sånn og sånn. Men jeg vil si at jeg har sittet i mange forvaltningsstyrer og styrer, og jeg har aldri opplevd noe som har vært planlagt og analysert så grundig, og hvor det har vært så høy grad av involvering som her, svarer Eldrup på spørsmålet fra Uniavisens journalist.

Powered by Labrador CMS