Min doktorgrad

Hva har utvikling av helsestasjontilbud hatt å si for utdanning og inntekt? Det er blant det Sara Ambrahamsson har sett på i sin doktoravhandling.
Hva har utvikling av helsestasjontilbud hatt å si for utdanning og inntekt? Det er blant det Sara Ambrahamsson har sett på i sin doktoravhandling.

— Jeg sa «hva?» i månedsvis

Sara Abrahamsson er den første i sin familie som har fullført videregående skole. Nå har hun tatt doktorgrad — i et nytt land.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

Fakta

Sara Abrahamsson (33)

  • Har levert avhandlingen «Essays on Empirical Labor and Health Economics».
  • Disputerte ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole 24. mai.

— Jeg har master fra handelshøgskolen i Göteborg, og kom til Norge for å ta doktorgrad. Jeg har lenge vært veldig interessert i ulikheter og hvordan ulikheter oppstår. Jeg er samfunnsøkonom og har forsket på et emne som er både innenfor helse- og arbeidsmarkedsøkonomi.

— Kan du kort presentere prosjektet ditt?

— Jeg har levert tre artikler. Ett av prosjektene har jeg gjennomført alene, de to andre sammen med andre. I det første så jeg på hva som skjer dersom man forbyr mobiltelefoner i norske ungdomsskoler. I det andre prosjektet så vi på hvordan nærhet til hurtigmat, slik som hamburger- og pizzakjeder, påvirker overvekt, BMI og IQ, og i den tredje studien undersøker vi hvilke effekter innføring av helsestasjoner i årene 1936-1955 hatt på utfall for helse og på arbeidsmarked over to generasjoner.  

— Hva finner du?

— Først om telefonbruk: Jeg sendte en survey til hver ungdomsskole i Norge. Jeg finner at etter at man forbyr bruk av mobiltelefon, går karakterene opp. Dette gjelder særlig for jenter i matematikk. Det kan være to årsaker til dette. For det første kan det bli mindre mas fra læreren om å ta vekk telefonen og mer tid til undervisning. For det andre blir det fære forstyrrelser. Man kan bli forstyrret selv om man selv ikke bruker telefonen — det kan være nok at de rundt en gjør det.

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— I den andre studien har vi samlet inn data på hvor restauranter som tilbyr hurtigmat ligger, og så har vi sett hvor nær hvert individ bor. Vi har sett på menn, og har brukt sesjonsdata fra dem. Når vi ser på data fra menn født på 1980-tallet, som var det tiåret der den amerikanske hurtigmaten for alvor kom til Norge, ser vi at både BMI og overvekt går opp. Vi finner også at IQ-en går noe ned. Vi vet fra tidligere forskning at når barn eksempel får bedre mat på skolen, presterer de bedre. Nå kan vi også vise det motsatte, at «dårlig» mat under oppveksten kan lede til lavere IQ som ung voksen.

Jeg finner at etter at man forbyr bruk av mobiltelefon, går karakterene opp.

Sara Abrahamsson

I den siste studien har Abrahamsson og medforskerne sett på fremveksten av helsestasjoner i Norge. Dette var noe som begynte før andre verdenskrig. Her ble nyfødte undersøkt av lege og sykepleier, og de nybakte mødrene fikk blant annet ammetips. Hvordan har dette påvirket neste generasjon, når det kommer til utdanningsnivå og inntekt? Abrahamsson forklarer ved å bruke journalisten (født 1981) og hennes mor (født 1954) som eksempel.

— Vi finner at fordi din mamma ble tatt med til helsestasjonen av sin mor, fikk hun både høgere utdanning enn generasjonen før henne og også bedre inntekt. Og dette gjør så at du også velger en bedre partner, får høgere inntekt og høgere utdanning.

— Hva har vært mest krevende i doktorgradsperioden?

— Det var den første tiden. Det var krevende fag, og generelt veldig vanskelig. Jeg flyttet til et nytt land og hadde ikke noe nettverk. Jeg skjønte ingenting, for her snakket man jo bergensk! Jeg tror jeg sa «hva?» i to måneder. Det var langt hjem...så dette var et tøft år. Jeg hadde en god veileder og noen professorer hjalp meg med fagene som var krevende, men det var ikke så lett å få nettverk her helt i starten.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Jeg var nok nær ved å hoppe av, men jeg er veldig glad for at jeg kom i mål! Tvillingsøsteren min og jeg er de første i familien som har fullført videregående skole, og deretter har vi begge tatt høgere utdanning.

— Kom du i mål til normert tid?

— Jeg ble litt forsinket, men ikke så mye.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg har fått jobb hos Folkehelseinstituttet, og er nå postdoktor i Oslo. Jeg ønsker å fortsette med forskning.

Powered by Labrador CMS