Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Internasjonale forskere
Jurist mener internasjonale forskere blir straffet for å være flinke
UDI tolker regelverket altfor snevert og i strid med avgjørelser i klageorganet UNE, mener førsteamanuensis i rettsvitenskap Lana Bubalo.
Publisert
— Internasjonale forskere blir straffet for å være ivrige og flinke, sier Lana Bubalo.
I likhet med mange andre forskere reagerer Bubalo på den praksisen UDI har lagt seg på. Flere utenlandske ansatte har kontaktet Khrono og fortalt at også de er nektet permanent opphold fordi de har tatt på seg eksternt sensurarbeid.
Bubalo er førsteamanuensis og avdelingsleder ved Avdeling for rettsvitenskap og regnskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har selv fått avslag på søknaden om permanent opphold, og har ventet i to på at UDI og klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) skal behandle saken hennes.
— Som jurist har denne saken interessert meg, og jeg har gått dypere inn i de juridiske sidene ved den i forbindelse med at jeg sendte inn klagen på vedtaket fra UDI.
— Avsporing
Bubalo mener at denne saken handler om mange ulike eksterne oppdrag som vitenskapelige forskere tar på seg, også utenlandske. De tar del i forsknings- og utdanningsprosjekter ved andre institusjoner, deltar i bedømmelseskomiteer for ansettelser, veileder masteroppgaver og vurderer pensum.
— Alt dette bør en vitenskapelig ansatt gjøre for å kunne rykke opp til professor.
Dessuten mener juristen at de første 2—3 årene i Norge er svært viktig for å bygge nettverk og bli en del av et større nasjonalt fagmiljø.
Juristen kaller det ei avsporing å diskutere hva slags insentiver og belønning det skal være knyttet til eksterne sensoroppdrag.
— Det er ikke snakk om at dette er en dugnad eller ikke, men at dette arbeidet er viktig for å bli en del av det nasjonale fellesskapet.
Har nyttet å klage
Bubalos største ankepunkt mot UDI er at de tolker regelverket strengere enn det UNE har gjort når de har behandlet klager på UDIs avslag.
Hun viser til avgjørelser i Utlendingsnemnda (UNE) for å belegge sitt syn. Her er det snakk om utenlandsk faglært arbeidskraft, ikke nødvendigvis bare forskere:
«UNE mente det var tvilsomt om det var hjemmel for å tolke utlendingsloven § 23 slik at man ikke kan jobbe for flere arbeidsgivere, så lenge man jobber heltid for én arbeidsgiver. UNE kom til at den eventuelle adgangen til å tilbakekalle i dette tilfellet ikke burde benyttes.»
I en annen avgjørelse heter det:
«UNE viste til lovteksten i utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d, og mente at det ikke fremgikk direkte av ordlyden at søkeren bare kunne ha én arbeidsgiver om gangen. Loven stiller krav om at søkeren må ha tilbud om heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men sier ikke uttrykkelig noe om at søkeren ikke kan jobbe for andre utover dette.»
Jurist Bubalo peker på at hensikten med regelen er at man ikke skal ha mulighet til å samle opp flere separate tilbud om deltidsarbeid for å oppfylle vilkårene for heltidsarbeid.
— Videre kan også tenkes at hensynet bak regelen kan være å sikre en
stabil tilknytning til riket, ikke å hindre høyt kvalifisert arbeidskraft i å
få opphold, sier hun.
— Ikke rimelig og rettferdig
En innskrenkende tolkning kan gå utover rettssikkerheten til internasjonale arbeidstakere, mener Bubalo. I et innlegg i Khrono skriver hun:
«I mitt enkeltvedtak om innvilgelse av midlertidig oppholdstillatelse er det også presisert at en kan påta seg samme type arbeid. Det kan dermed sies at innskrenkende tolkning av regelverket ikke fremstår som rimelig og rettferdig og at det går utover rettssikkerheten til utenlandske arbeidstakere».
Hun påpeker at sensur av eksamensoppgaver og veiledning av masteroppgaver, må forstås som samme type arbeid som utføres for hovedarbeidsgiver i en undervisnings- og forskningsstilling på et universitet eller høgskole.
— Likevel avslår UDI søknader på dette grunnlaget, konstaterer hun.
— Kan bli erstatning
— Flere utenlandske forskere har meldt fra at de ikke vil være eksterne sensorer siden de da risikerer å ikke få permanent opphold. Hva sier du til det?
— De mister muligheter for karriereutvikling og nettverksbygning, som kan gjøre Norge lite attraktivt for unge forskere. Det kan være at de har krav på erstatning for å tapte inntekter fra UDI hvis direktoratet har feiltolket regelverket.
Lana Bubalo har et håp om at saken nå kan løse seg siden den har vokst seg så stor. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland må snakke med justisminister Astri Aas-Hansen og få en felles forståelse av saken, mener hun. Dette arbeidet ser ut til å være i gang.
— Utenlandske forskere utgjør en stor andel av de ansatte ved universitetene. Selv for meg som snakker norsk og er jurist, er regelverket komplekst. Jeg kan ikke tenke meg hvordan dette er for dem som ikke kan språket. For dem er det svært vanskelig. En løsning må det bli siden regelverket skaper så stor usikkerhet, sier Bubalo.
— Brudd på vilkår
UDI er forelagt resonnementene til Lana Bubalo og Khrono har stilt flere spørsmål. Direktoratet velger å svare i ett jafs.
Fagavdelinga gjentar at kravet for en person som søker oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, er at vedkommende har et konkret tilbud om arbeid. Dette tilbudet skal som hovedregel gjelde arbeid på heltid for én arbeidsgiver i Norge.
«Tillatelsen blir gitt for en bestemt type arbeid og normalt for å arbeide hos én arbeidsgiver om gangen. Dersom utlendingen jobber for flere arbeidsgivere om gangen, er dette et brudd for vilkårene for tillatelsen», skriver UDI.
Kan gi adgang
Deretter åpner de døra et stykke på gløtt:
«UDI kan etter konkrete vurderinger gi adgang til å ha flere arbeidsgivere samtidig og ha arbeid som til sammen utgjør mer enn en heltidsstilling dersom det foreligger flere arbeidstilbud. Vår forståelse er at det må foreligge konkrete tilbud om arbeid for å vurdere unntak fra hovedregelen i utlendingsloven § 23 (1) d om at arbeidstilbudet skal gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Dersom det foreligger konkrete tilbud om sensoroppdrag, vil vi gi en oppholdstillatelse som dekker dette.»
Videre mener UDI at sensoroppdrag av begrenset omfang ikke vil ha betydning for om det gis fornyet tillatelse eller permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene for tillatelsen for øvrig er oppfylt.
Direktoratet nevner at de har fått med seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har uttalt seg i Khrono om at det vil se på reglene som gjelder for forskere og vitenskapelig ansatte.
At Utlendingsnemnda (UNE) har ført en mer liberal praksis enn UDI, kommenterer de slik:
«UDI er kjent med at det har vært noen få tilfeller der Utlendingsnemnda har kommet til et annet resultat enn UDI».
Dropper ekstern sensur
Det har vært noen travle dager for Justin Parks etter at professoren fortalte sin historie til Khrono. Han har fått mange støttende reaksjoner, både på telefon og e-post.
Parks vil nå søke om å få fornyet sin midlertidige oppholdstillatelse siden hans nåværende går ut i november. Søknaden om permanent oppholdstillatelse fikk han avslag på.
Å ta på seg oppdrag som ekstern sensor framover, vil han ikke gjøre.
Professoren i engelskspråklig litteratur ved UiT Norges arktiske universitet tok ny kontakt med UDI i forrige uke for å få klarhet i hvordan saken hans står når han skal sende inn ny søknad.
— Jeg ble fortalt at UDI har blitt strengere i sin tolkning av unntak, og at det ikke er rom for å få unntak når internasjonale forskere påtar seg små oppdrag for andre arbeidsgivere.
Videre fikk han høre at det er mulig å søke om unntak, men da må Parks gjøre det hver gang han skal ta på seg et eksternt sensuroppdrag. Da må han søke tre måneder i forkant av oppdraget og det koster penger hver gang.
— Det er ikke praktisk for meg å gjøre det på denne måten, noen UDI var enig i, konstaterer professoren.
Et annet alternativ som UDI skisserte for ham, var at eksternt arbeid kan være en del av kontrakten hans med eget universitet. UiT må da ha en avtale med universitetene som ønsker å hyre inn Parks som ekstern sensor. Disse universitetene betaler så UiT for arbeidet han har utført, som igjen betaler professoren.
Ber om bot og bedring
Det siste alternativet, som Parks ble anbefalt, er å framstå som en angrende synder.
— Jeg fikk beskjed om at jeg bør skrive et brev og fortelle at jeg har vært i kontakt med UDI. Jeg bør si at jeg nå forstår at det ikke er tillatt å være ekstern sensor og love at jeg ikke skal gjøre det i framtida.
Parks vil nå gjøre nettopp dette i sin søknad
Professoren har fått med seg at de ulike departementene nå vil se på saken.
— Jeg er optimistisk og tror at dette vil løse seg, men i første omgang må jeg droppe eksternt arbeid og underskrive på at jeg ikke vil ta på meg nye oppdrag. Byråkratiet arbeider sakte, men jeg håper det til slutt vil komme en beslutning om at eksternt sensurarbeid er noe vi kan påta oss.