KI-milliarden må brukes på en rettferdig grønn og digital omstilling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det hevdes at de siste årenes utvikling innen kunstig intelligens (KI) skaper og vil skape store, til dels enorme, samfunnsendringer. Noen hevder til og med at KI-løsninger har potensial til å endre alt! Uansett om vi tror på de mest dramatiske eller nøkterne spådommene, må Norge delta i den kraftfulle KI-utviklingen og være bevisste på hvilke veivalg vi tar.

Den 7. september annonserte regjeringen at de ville øremerke én milliard til KI-forskning i Norge de neste fem årene, en svært velkommen satsing som vi mener vil lede til viktige gjennombrudd, i tillegg til å ha svært gunstige ringvirkninger for norsk ekspertise på området. Med en milliard i potten, pågår det nå en diskusjon om hvordan disse mer spesifikt bør fordeles. For KI er ikke én enhetlig teknikk — det er en samling av ulike metoder, algoritmer og teknologier som lærer av data, forstår hva som er blitt lært, anvender det som er lært på tvers av sammenhenger og kan måle hvor godt det fungerer. Vi vil i årene som kommer oppleve at «maskiner», gjennom nye KI-løsninger, vil løse problemstillinger vi i dag bare kan drømme om. 

les også:

Skal finne ut hvordan KI-milliarden bør brukes

Hvilke nye problemstillinger vi vil kunne løse avhenger imidlertid av hvilke områder vi ønsker å satse på. Ulike KI-teknikker vil kunne brukes til å skvise ut de siste dråpene fra våre oljefelt, eller brukes til å forbedre alternativene til bruk av fossile ressurser. KI-teknikker vil også være aktuelle for best mulig å tilpasse oss til klimaendringer vi vet kommer, selv med en vellykket bremsing av klimagassutslipp. Videre handler ikke KI-omveltningene om utvikling av matematiske metoder, algoritmer og verktøy i et vakuum — for å lykkes med bruk av KI og for å unngå uheldige virkninger, er vi avhengige av forskning på hvordan KI oppfattes, hvordan KI tas i bruk, og hvordan KI påvirker og påvirkes av arbeidsprosesser. Vi må forstå viktige sammenhenger rundt KI og bruken av KI må reguleres. 

Forskning forteller oss at ekstremværet Hans — ja, selv kriser som covid-19 og dagens globale økonomiske utfordringer, er som milde briser i forhold til de utfordringer og endringer som klima- og naturkrisen er i ferd med å påføre verden. Som en respons på dette, mangler det ikke på visjoner og ambisjoner knyttet til grønn omstilling og bærekraft. Visjoner og ambisjoner må omsettes i konkret handling. 

les også, debatt:

KI-milliarden: Dei to kulturane i akademia må snakke saman

Vi spør oss: Når KI-teknologien nå åpner for omfattende nyskaping og omstilling, kan vi da tillate oss å ikke benytte denne anledningen og øke farten på grønn omstilling, og forberede samfunnet på en stadig sterkere klima- og naturkrise? 

Når vi nå får en milliard øremerket til KI, kan vi tillate oss ikke å løfte blikket til de globale utfordringene som menneskeheten er i ferd med å møte? Hvorfor skal det globale sør betale den aller høyeste prisen for de utslippene som i all hovedsak kommer av høyt materielt forbruk, med tilhørende utslipp av klimagasser, i vår del av verden?

Noe av det beste med forskning er at det kommer alle til gode. Innen medisin har KI allerede gitt oss bedre diagnostikk og mer effektiv utvikling av legemidler. Vi har fått et svært imponerende språkmaskineri (Chat-GPTene) som, brukt riktig, kan bidra til mer effektiv språk- og bildebruk, inkludert mer effektiv programmering av IT-systemer. Generelt har KI-utviklingen, basert på grunnleggende langsiktig forskning, gitt oss bedre verktøy for klassifisering og prediksjon på områder der vi har tilgang til data som holder høy eller kjent kvalitet. 

les også:

Milliardsatsing på kunstig intelligens

Mange av de mest prekære utfordringene i det globale sør er imidlertid av en annen natur. Grunnet begrenset med ressurser til forskning og lav interesse fra legemiddelindustrien vet vi relativt lite om mange av sykdommene som hovedsakelig rammer det globale sør. Kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker helse blir viktig. Videre skaper klimaendringene nye utfordringer knyttet til matproduksjon, tilgang på drikkevann, flere og kraftigere hetebølger, samt økt utbredelse av flere tropiske sykdommer. Kunnskapsbehovet er enormt og KI har potensial til å bidra sterkt, dersom vi sørger for at KI utvikles i riktige retninger. 

En vesentlig del av det globale grønne skiftet handler om å skape en global virkelighet der energi, i all hovedsak, kommer fra fornybare ressurser. Denne oppgaven er også formidabel og kunnskapsbehovet for å gjennomføre en global energiomstilling er stort, selv om det allerede forskes mye på nye energisystemer og grønnere industrielle prosesser. Utviklet og brukt riktig, har KI potensial til å bidra sterkt i det grønne skiftet Norge og hele verden må gjennom de neste 20—30 årene.

les også:

Karianne Tung: Me klarar ikkje å realisera potensialet utan akademia

Vår henstilling, til oss selv som forskningsinstitusjoner, til Norges forskningsråd og til regjeringen: Bruk KI-milliarden til kraftfulle prosjekter i bredden av vitenskapene og sørg for at en betydelig andel av prosjektene bidrar til den omstillingen og tilpasningen som Norge og hele verden står overfor, som følge av den pågående klima- og naturkrisen. Kunstig intelligens gir oss en anledning til å omsette viktige bærekraftsmål i konkret handling og sikre en mest mulig effektiv grønn omstilling av samfunnet. Det er nå vi har muligheten, og kan vi egentlig tillate oss å gjøre noe annet?