Debatt ● Urd Vindenes

KI-tekstroboter bør ikke tillates som hjelpemiddel ved eksamen

Ulike læresteder har ulike retningslinjer for hvorvidt KI-baserte verktøy som ChatGPT og andre tekstroboter skal regnes som et tillatt hjelpemiddel eller ikke. Det fører til ulik behandling av studentene.

Man kan få andre til å skrive en eksamen for seg, skriver kronikkforfatteren. — Men de fleste tanter, kolleger og venner der ute vil formodentlig ha større skrupler med å bidra til eksamensjuks enn det en robot har.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ikke bare de såkalte selvplagieringssakene eller masterplagiatsakene som viser at vi trenger et felles regelverk for fusk i høyere utdanning. Så lenge ulike læresteder har ulike regelverk for bruk av tekstroboter på hjemmeeksamen, blir ikke studenter behandla likt.

Høsten 2023 var jeg sensor på ulike skriftlige hjemmeeksamener (eksamen uten tilsyn) ved egen institusjon, Universitetet i Sørøst-Norge, og ved tre andre institusjoner: Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og OsloMet. Erfaringa mi fra denne runden med sensurarbeid var at disse lærestedene har ulike retningslinjer for hvorvidt KI-baserte verktøy som ChatGPT og andre tekstroboter skal regnes som et tillatt hjelpemiddel eller ikke.

Når studentene har skriftlig hjemmeeksamen uten tilsyn, er det naturlig og vanlig at alle hjelpemidler er tillatt: ordbøker, lærebøker, stavekontroll, Internettsøk, spørre tante Berit eller kollega Trond om tips, osv. Det er derimot som regel ikke tillatt å skrive sammen, å samarbeide om å løse oppgavene eller å få andre til å skrive besvarelsen for seg. Uten tilsyn er det naturligvis vanskelig å kontrollere om det er kandidaten sjøl som har skrevet besvarelsen — det må vi ha tillit til.

Det å få en tekstrobot til å skrive eksamen for seg er imidlertid ikke sammenliknbart med å betale eller overtale et menneske til å gjøre det. Jeg vil anta at det sistnevnte oppleves umiddelbart mer uetisk for de fleste studenter. Dessuten vil de fleste tanter, kolleger og venner der ute formodentlig ha større skrupler med å bidra til eksamensjuks enn det en robot har.

En eksamen i høyere utdanning tester studentenes kunnskaper i ganske spesialiserte kunnskapsfelt. Derfor er det vanskelig å finne en venn som både har kunnskapen som trengs for å skrive eksamensarbeidet for deg og såpass sviktende moral at de sier ja til det. Nyere versjoner av GPT-roboter, som den som tilbys studenter som Sikt KI-chat, har begge deler.

Etter hvert skal det godt gjøres å lage eksamensoppgaver som ikke kan besvares av tekstroboter. Man kan få en slik robot til å skrive om det meste så lenge man skriver presise nok ledetekster («prompts») til roboten og gir den nok informasjon. For eksempel kan jeg gi et tekstutdrag på norrønt og en oversettelse til norsk og be den om å kommentere noen sentrale språklige forskjeller. De nyeste tekstrobotene klarer å svare greit nok på et slikt spørsmål til å få bestått. 

Det er altså ikke enkelt å avdekke om feilen kommer fra studenten eller roboten.

Urd Vindenes

Innimellom hallusinerer disse robotene og kan for eksempel finne på å skrive at skriftspråket nynorsk er en skriftlig variant av nordnorsk. Robotfeil er imidlertid ofte mindre påfallende, for eksempel når den skriver at et gitt ord i den norrøne teksten står i preteritum når det egentlig står i presens. Problemet er bare at slike typer feil også forekommer i studentbevarelser. Det er altså ikke enkelt å avdekke om feilen kommer fra studenten eller roboten.

Ofte vil KI-språk være prega av vagt og samtidig nokså svulstig språk med slitte metaforer som «dykke inn i et fenomen», «bli med på en fascinerende akademisk reise» osv. Skal vi tro teknologiekspertene, vil dette bedre seg med framtidige varianter av tekstrobotene. De kommer også til å klare å resonnere bedre og vil inneholde færre feil. Hvor lett blir det da å avdekke om en tekst er skrevet av et menneskehode (fortrinnsvis studentens) eller av en robot?

KI-baserte tekstroboter kan skrive innhold og resonnementer, slå opp i oppslagsverk eller ordbøker, og finne eksempler og kilder om fenomenene som eksamen spør om. De bør derfor ikke få status som tillatte hjelpemidler på linje med bøker og Internett, slik de er ved enkelte læresteder i dag. Innholdet i ei bok eller en artikkel må tross alt gjennom hodet til studenten før det kommer ned på eksamenspapiret, med mindre man skriver rett av og plagierer. 

Enn så lenge kan studenter skrive rett av fra en robotgenerert tekst uten at vi kan avdekke om det er plagiat. Derfor er det underlig at noen læresteder tillater slike verktøy som hjelpemiddel.

Powered by Labrador CMS