Kaller forskeres klimaopprop for «posering» og «sinnelagsstrategi»
— Å sette som mål å halvere klimagassutslippene ved landets universiteter er et innholdsløst mål, sier professor Kristoffer Rypdal. Han støtter elever og studenters klimakamp, men skriver ikke under på forskerkollegers klimaopprop.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Matematikkprofessor Kristoffer Rypdal ved UiT Norges arktiske unviersitet er med i Besteforeldrenes Klimaaksjon, og sier han er svært urolig over de klimaendringene man ser. Han roser klimastreiken norske elever og studenter nylig har gjennomført, og sier han støtter den av hele sitt hjerte.
Takket nei til å signere opprop
Det virkelig alvorlige er at man ikke fokuserer på oljevirksomhet i disse oppropene.
Men professor Rypdal takket nei til å signere på oppropet som forskerkollegaene Clara Good som er tilknyttet Arctic Center for Sustainable Energy (ARC) ved UiT, Carlo Aall fra Vestlandsforskning og Gunnar Kvåle fra Universitetet i Bergen har tatt initiativ til, om en halvering av klimagassutslippene ved landets universiteter.
Essensen i oppropet som han fikk på epost og takket nei til, oppsummeres ifølge Rypdal i ingressen: «Vi oppfordrer Norges universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å gå foran i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.»
Rypdals hovedkritikk mot dette er ifølge ett av flere innlegg i Nordnorsk Debatt at hvis forskere skal ta forskningen sin på alvor, så må de ta fatt i klimaeffektene av den forskningen og undervisningen de driver. De er av langt større betydning enn utslippene i egen virksomhet, mener han.
«Videre er målet om halvering av utslippene innen 2025 grepet helt ut av lufta. Hvis vi skal ta forskningen vår på alvor, så kan vi ikke tillate oss å være så slurvete med mål og tall», skriver Rypdal i et innlegg. Der kaller han også krav om at institusjonene kun bør bruke fornybar energi, for «et tøvete krav».
— Hovedproblemet med dette oppropet er det som ikke står der, sier Rypdal til Khrono.
Han har skrevet flere leserinnlegg om klima hos Nordnorsk debatt.
— Oppropet fra UiT handler om universitetets egen virksomhet; om praktiske ting som flyreiser, energibruk og hvilken mat som skal serveres i kantinen. Dette er ting som går på drift av en offentlig kontorbedrift, og har ikke noe med universitetet eller forskning å gjøre, mener Rypdal.
— Blir bare en posering
Flere norske universiteter sier nå at de vil halvere sine klimagassutslipp innen 2025. Et innholdsløst mål, mener Rypdal.
— Ta UiT. Vi er spredt på ulike campuser, og jeg tror ingen i dag har oversikt over hvilke klimagassutslipp vi faktisk har. Da blir et slikt mål bare en posering, sier han.
I ett av innleggene sine hos Nordnorsk debatt skriver han at «oppropet er en gavepakke til ledelsen ved institusjonene, som slipper å stille spørsmål ved oljeengasjementet og forklare hvorfor de unngår ubehagelige debatter om utbygging av fornybar energi som krever naturinngrep».
Overfor Khrono viser Rypdal til UiTs avtale med Equinor, Akademiaavtalen, som flere universiteter har undertegnet. UiT har også sammen med flere andre universiteter, ARCEx, Research Centre for Arctic Petroleum Exploration, som er et samarbeid mellom industrien og akademia – finansiert av blant andre Forskningsrådet.
— Klima står høgt oppe i UiTs strategi, men oppdragsforskning for oljesektoren eller forskning på olje- og gassutvinning er ikke noe som er diskutert, sier Rypdal.
Det er fornuftig å gå gjennom reisebruken ved et universitet, men det er mange andre grunner til å gjøre det enn klima. Når det bare er flyreiser man fokuserer på, blir dette igjen en form for posering.
— Det virkelig alvorlige er at man ikke fokuserer på oljevirksomhet i disse oppropene. Dersom man også hadde hatt konkrete mål med hensyn til olje- og gassutvinning hadde jeg ikke hatt problem med å skrive under.
Enig i at man bør kutte flyreiser
Rypdal bruker begrepet «sinnelagsstrategi». Han forklarer at dette henger sammen med sinnelagsetikk, som igjen er knyttet til handlinger man gjør fordi det gir en god samvittighet – men som ikke har effekt.
— Jeg bruker tid på å undervise mine studenter i å se på kvantitative konsekvenser av ulike typer klimapolitikk. Handlinger som blir en del av en sinnelagsstrategi er ikke den typen politikk man skal inn på, sier Rypdal.
— Klimaforsker Helge Drange ved Universitetet i Bergen sier at man ikke kan beskrive elendigheten uten å gjøre noe selv. Er det ikke bedre å gjøre litt enn ingenting?
— Jo, det er det. Og enkelte i toppledelsen reiser ufattelig mye med fly, jeg er helt enig i at de bør kutte reiseaktiviteten. Det er fornuftig å gå gjennom reisebruken ved et universitet, men det er mange andre grunner til å gjøre det enn klima. Når det bare er flyreiser man fokuserer på, blir dette igjen en form for posering, sier Rypdal.
— Jeg synes elevaksjonen er fantastisk oppløftende. Men reaksjonene elevene møter hører også sammen med klimaoppropene. Elevene blir kritisert for å bli kjørt i bil til demonstrasjonen og for å ikke ha lagt ut livene sine til lavutslipp. Men det elevene gjør, er å kreve at myndighetene skal gjøre noe. Det er gjennom koordinerte politiske beslutninger man kan gjøre noe – man endrer ikke kollektiv adferd ved selv å skulle vurdere hver enkelt handling, sier Kristoffer Rypdal.
Ravna ut mot Rypdal
Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, støtter oppropene ved universitetene i Oslo og Bergen og etterlyser tilsvarende opprop på sitt eget universitet. Han går hardt ut mot Kristoffer Rypdals kritikk av akademikernes klimaopprop og mener han skremmer folk bort fra å engasjere seg.
Ravna mener Rypdal har en uheldig tilnærming. «Samlet bidrar den til at mange som ønsker å delta i debatten, det være seg skoleelever og studenter, folk med et sunt forhold til natur- og naturvern, de som lever av naturen og fjellet, eller for den saks skyld akademikere uten naturvitenskaplig bakgrunn, skremmes bort av røff språkbruk, CO2-ekvivalenter og tallmateriale de færreste kan ta stilling til», skriver Ravna.
- Les også: Klima kan bli årets kampsak i akademia
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!