Kvalitet, egenart og kunnskaps­beredskap er avgjørende i fremtidens forskerutdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en usikker tid preget av store og komplekse utfordringer, er sterk forskning viktigere enn noen gang. Forskningsbasert kunnskap er sentral for å støtte opp under et vitalt sivilsamfunn i Norge, og for å legge til rette for arbeidslivets omstilling i møte med fremtidens utfordringer. Forskning og utdanning har betydning for den norske totalberedskapen, for vår konkurranseevne og for utvikling av et solid demokratisk samfunn. 

Det trengs mer forskning i bredden av fag, og med det, en fortsatt satsing på forskerutdanningen i Norge.

Både undersøkelser på feltet og Kunnskapsdepartementets innspillsmøte 10. september om fremtidens forskerutdanning, viser at det i all hovedsak står bra til med forskerutdanningen i Norge — selv om den alltid kan bli bedre. 

Debatt ● Margareth Hagen

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater

Vi setter særlig pris på at statsråden understreket at et nytt blikk på dimensjoneringen ikke skulle forstås som et ønske om neddimensjonering. Vi er urolige for at de senere års kutt i basisbevilgning som våre universiteter har erfart tungt, sammenholdt med fjerningen av måltall til rekrutteringsstillinger, vil føre til reduksjon i antall doktorgrader i Norge. 

Våre europeiske partnere peker på forskning og innovasjon som grunnpilarer for å øke vår konkurransekraft. En av hovedkonklusjonene i Draghi-rapporten er nettopp at de europeiske landene må styrke satsingen på forskning.

Når dimensjoneringen av forskerutdanningen nå blir gjenstand for vurdering, er det viktig at verdien av langsiktighet i forskning og kunnskapsberedskap blir lagt til grunn. Dette innebærer å ha et blikk for forvaltningen og behovene både i bredden av universitetsfagene og i offentlig og privat sektor.

Debatt ● Toril Hernes

Norsk arbeidsliv trenger flere med doktorgrad

Gjennom ph.d.-utdanningen får nye forskere utvikle seg over tid og i tunge, faglige fellesskap. Rekrutteringsstillingene er kjernen i gode universiteter: De bidrar til faglig fornyelse, nye perspektiver, bred kunnskapsberedskap og internasjonale nettverk. Forskningen som utføres av ph.d.-kandidatene er viktig for universitetenes samlede forskningsinnsats. 

UH-institusjonene i Norge har ulike profiler og ulike behov for rekrutteringsstillinger, men en høy andel rekrutteringsstillinger er en forutsetning for fremragende forskning på mange fagfelt.

Norsk næringsliv har en lav forskningsorientering, og det bør legges til rette for gode samarbeidsmodeller mellom akademia og næringsliv. Det er vel kjent at bedrifter som investerer lite i FOU også har lav evne til å absorbere ny kunnskap. Det er viktig at man arbeider for at flere av ph.d.-kandidatene — ikke minst de internasjonalt rekrutterte — kan finne karrieremuligheter i hele det norske samfunnet. 

Det er også viktig at det gjennom arbeidsgruppens arbeid foreslås tiltak for å gjøre en forskerkarriere mer attraktiv for norske kandidater.

Omstillingsbehovene er store, og den teknologiske utviklingen går raskt. Systemmeldingen trekker frem behovet for høykompetente ansatte som kan bidra til omstillingen av viktige områder som helse, skole, IKT og det grønne skiftet. Samtidig må ikke myndigheter og sektoren selv bli for instrumentelle og nåtidsfokuserte i møte med hva man antar er behovene i fremtidens arbeidsliv. 

Debatt ● Yngve Troye Nordkvelle

Hva slags doktorutdanning trenger vi?

Vi er glade for at statsråden i innspillsmøtet understreket at vi må tenke bredt om relevans. Skal vi ta forskning i bruk, må flere vite hvordan forskning fungerer. Det er ikke trivielt å oversette forskning til bruk. 

En forskerutdanning gir dessuten metodiske ferdigheter og kompetanse i å navigere i komplekse kunnskapsfelt. Dette er egenskaper som et kunnskapsintensivt samfunn har stor bruk for, uavhengig av om arbeidsplassen er i akademia, i næringslivet eller i andre sektorer.

En av universitetets viktigste oppgaver er å utdanne de aller beste forskerne. Vi tar ikke lett på dette ansvaret, og det er viktig at ikke arbeidsgruppen lar seg friste til å redusere kvaliteten på forskerkompetansen vi gir i håp om å tilrettelegge bedre for det øvrige arbeidsliv. Det er heller ikke nødvendigvis noen motsetning mellom kompetansebehovene i de ulike sektorene. 

Debatt ● Kyrre Lekve

Forsker­utdanningen treffer ikke godt nok

Spør man forskningsintensive næringsaktører internasjonalt hva de trenger for å få fart på innovasjon, svarer de at de trenger talenter. For å dyrke frem disse, må vi ikke kompromisse på kvalitet.

De siste årene har vist oss viktigheten av at samfunnet har en kunnskaps­beredskap. Det er noe alle landets UH-institusjoner må bidra til å bygge ut og vedlikeholde, i samarbeid med øvrige aktører i kunnskapssektoren, næringsliv og internasjonale partnere. 

Som stortingsmeldingen understreker: Vi trenger «Sikker kunnskap i en usikker verden».