Debatt ● Sunniva Whittaker
Look to Denmark!
Fremmedspråkene i høyere utdanning er under sterkt press. Men i Danmark satses det nå på fremmedspråk for å styrke landets språklige beredskap i en stadig mer urolig verden.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som humanist med både fransk og russisk i fagkretsen, er jeg bekymret over den dalende interessen for fremmedspråk. Samtidig må jeg innrømme at om jeg hadde vært student i dag, hadde jeg kanskje nølt med å cashe inn mine relativt høye karakterpoeng i et språkstudium. Slike disiplinstudier er lite verdsatt i samfunnet og veien inn i arbeidslivet fremstår som lite tydelig.
Sånt brydde vi oss ikke om i min tid. Mange, meg inkludert, valgte studier etter interesse for faget, og tenkte at en spennende jobb finner man alltid. Det gikk bra med de fleste av oss.
I dag hadde jeg kanskje valgt å dyrke mine språkinteresser på hobbybasis og søkt meg inn på et studium med gode og forutsigbare karrieremuligheter i tråd med tidsånden. Den dype forståelsen for språkstrukturer og innsikt i ulike lingvistiske teorier som jeg fikk gjennom studiene, hadde jeg gått glipp av.
At slik kunnskap forvitrer i dagens samfunn, er trist. I en verden med stadig mer maskinproduserte tekster, kan man forledes til å tro at språkkompetanse er mindre viktig enn før. Det motsatte er tilfellet.
Fremmedspråkene er ikke bare under press i Norge. Situasjonen er den samme i mange europeiske land på tross av EUs fagre ord om flerspråklighet. Engelsk som lingua franca er og blir det dominerende språket i Europa.
Derfor er det alltid gledelig med lysglimt. I dette tilfelle, kom det fra uventet hold: Danmark, hvor man har bygget ned de humanistiske fagene over flere år. I sitt nyhetsbrev i forbindelse med studiestart skrev rektor på Københavns universitet, David Dreyer Lassen, følgende:
«På landsplan kommer stadig færre unge ind og læser et fag med bund i et fremmedsprog. Men efterspørgslen efter nogen der forstår «det fremmede» bare stiger og stiger: Den globale verdensorden knirker i hængslerne, handelsaftaler er til stadig genforhandling, stormagter læner sig ind i andres territorier og, i vores del af verden, samler Europa sig på en måde, det ikke er set længe. Derfor er der behov for folk, der forstår sprog og kulturer i dybden, både i verdens brændpunkter og helt nært i Europa, som i Tyskland og Frankrig.»
Han forteller videre at den danske regjeringen i sitt budsjettforslag vil bevilge 68 millioner danske kroner — over 110 millioner norske kroner etter dagens kurs- til styrking av tysk- og franskfaget i skolen. Dette som et ledd i å styrke Danmarks språklige beredskap.
Det er ikke ofte vi sier «Look to Denmark» i høyere utdanningspolitikk, men her er det absolutt på sin plass!
Denne uken arrangeres fremmedspåkskonferansen i regi av UHR Humaniora. Målet med konferansen er å diskutere fremmedspråkfagenes plass i høyere utdanning. Jeg gleder meg til å delta i paneldebatten under konferansen. Vi trenger et samlet løft for også å styrke Norges språklige beredskap.
