På høg tid med viten­skapelige stillinger i somali

«At vi har forskning og utdanning i samisk språk og kultur er forståelig og bra, men hvorfor har vi ikke et eneste professorat i somalisk, en språkgruppe omtrent like stor som samisk? Hvorfor er somalisk bare et «nyere minoritetsspråk», men ikke et «nasjonalt minoritetsspråk», for å bruke begreper fra språkloven?»

Dette skriver førsteamanuensis Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen i et debattinnlegg i Khrono.

— Somali er bare et eksempel, og kanskje det eksempelet som er satt mest på spissen. Men jeg mener at man må tenke nytt om språk og språkfellesskap, sier Hovden.

samordna opptak

FleRe vil studera språk

— Overser at dette er norske språk

I forarbeidene til Språkloven fra 2022 heter det at «Norsk, samiske språk, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk har ei lang historie i landet. Denne proposisjonen er avgrensa til desse språka, som staten Noreg har eit ansvar for».

Men videre heter det at «Alle språka som blir bruka i Noreg, har den same verdien som kulturuttrykk, kulturberar og uttrykk for identitet. Mange av språka i det nye språklege mangfaldet i Noreg utgår frå eigne nasjonalstatar, og mange av dei er språk med fleire brukarar enn norsk har. Det er ikkje innanfor rammene av denne meldinga å føreslå tiltak for å verne og fremje desse språka».

Dette stusser førsteamanuensen på.

— Man er enig om at det er en ressurs med flere språk, men staten Norge vil altså ikke ta ansvar for disse språkene. Man overser at arabisk eller somali også er norske språk. Begge snakkes av en stor, norsk befolkning, sier Hovden.

humaniora

65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene

Flest europeiske fag

Fremmedspråk er ikke hva det var for 30—40 år siden, mener Hovden. 

— Da var det språk som ble snakket i resten av verden. Nå er det språk som også er hos oss, sier han.

Ved Institutt for framandspråk ved UiB, der Hovden er ansatt, kan man i dag studere ni fremmedspråk. Tre av dem; arabisk, japansk og kinesisk, kommer fra utenfor Europa. Ved Universitetet i Oslo kan man også studere persisk og tyrkisk, og ved UiT Norges arktiske universitet kan man studere kvensk og finsk, i tillegg til samisk.

De store breddeuniversitetene i København og Stockholm tilbyr heller ikke andre afrikanske språk enn arabisk, men her kan man studere langt flere europeiske språk enn i Norge. I København kan man også studere både språk og kultur på Grønland.

«Ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somalisk, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, samt å ta flerspråkligheten på alvor. Man skal heller ikke se bort ifra at det hadde vært nyttig kunnskap for tolker og andre som profesjonelt jobber i inkluderingsfeltet», skriver Hovden i innlegget.

— Det er rart at man ikke ser både et nytteperspektiv og at dette kunne bidra til kulturell robusthet, utdyper han til Khrono.

fremmedspråk

Språkfolk tar til motmæle mot at fremmedspråk kan bli skviset ut av skolen

Ønsker debatt

Hovden ønsker seg flere vitenskapelige stillinger knyttet til de nyere fremmedspråkene.

— Gjerne både i fremmedspråkdidaktikk, men også i enkeltspråk. Disse fortjener å bli løftet fram. Det handler både om kultur og kulturarv, sier Hovden.

Han etterlyser en debatt om dimensjonering av fremmedspråkfaget, som han mener at også er en del av en større debatt: Hva skal det norske være? 

— Jeg mener at universitetsfagene også må opplyse det mer, sier Hovden.

— Svekker ikke samisk

Beatrice Iren Fløystad leder Norske Samers Riksforbund (NSR). Fløystad har ingen tro på at samisk språk blir svekket av Eiriks Hovdens forslag om å styrke statusen til flere språk.

— Samene har status som urfolk, noe som gjør at utgangspunktet ikke er det samme. Samisk språk er altså urfolksspråk og har en annen status enn somali og arabisk, og jeg ser derfor ikke helt hvordan statusen til samisk skal bli svekket. 

NSR-lederen viser til at samisk språk også blant annet er beskyttet gjennom ILO-konvensjonen og Grunnloven. 

— På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig å ta vare på mangfoldet i Norge, men nøyaktig hvordan man gjør det for andre språk må være opp til dem selv å få bestemme, svarer NSR-lederen. 

framandspråk

Helga (88) og Audun (73) produserer studiepoeng som berre det

Sympati, men …

Christine Meklenborg Nilsen er instituttleder ved et institutt som tilbyr språkutdanning i en rekke europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har lenge vært bekymret for at så få velger å studere fremmedspråk ved universitetene og har vært med på å legge ned språkfag fordi de ikke var lønnsomme.

— Jeg har stor sympati for Hovdens måte å tenke på rundt minoritetsspråk, men rent praktisk ser jeg mange utfordringer med å opprette et slikt studium, sier Nilsen.

Flere av språkinstituttene strever i dag med å opprettholde fag med få studenter.

— Fra et instituttperspektiv er det krevende å opprette et nytt professorat i et nytt språk. Vi er avhengige av mange studenter for at et fag skal bære seg økonomisk. I dag bygger vi om framfor å bygge ut. Mange steder er det stillingsstopp.

Nilsen sier at ombygging innebærer at studiene pakkes inn annerledes, for eksempel har de gått sammen med det samfunnsvitenskapelige fakultetet for å tilby en fellesgrad. De setter fag inn i nye sammenhenger for å få flere studenter til å søke seg til dem.

— Hovden oppfordrer til en diskusjon i hele universitets- og høgskolesektoren, noe jeg synes er riktig. Skal man opprette et nytt professorat, bør man ta det på institusjonsnivå. Da kan institusjonene gå inn som garantister for enkeltstillinger hvis stillingene og studiene ikke bærer seg økonomisk på instituttnivå.

Urdu og hindi ble nedlagt

Khrono har det siste året skrevet at mange av de tradisjonelle, europeiske fremmedspråkene har fått færre søkere. 

Frode Helland er leder for UHR-Humaniora og dekan ved Universitetet i Oslo. Helland sier han er positiv til å forslag om å ta ansvar for de språkene som faktisk snakkes i Norge, men peker også på at det har vært vanskelig å få finansiert en god del av de små språkfagene. 

Universitetet i Oslo tilbyr arabisk, som går fint. Det er et relativt stort studieprogram med bachelor, master og doktorgradsutdanning, forteller Helland.

— Men vi har ikke økonomisk handlingsrom til å opprette et nytt studieprogram i somali. Økonomien er veldig presset i sektoren, ikke minst i humaniora. 

Tidligere var det mulig å studere urdu ved Universitetet i Oslo, men ikke nå lenger. 

— Det har dessverre vist seg at å holde liv i noen slike viktige minoritetsspråk, har vært vanskelig. Urdu ble nedlagt for mange år siden fordi studentgrunnlaget ikke var der. 

Universitetet tilbød også tidligere hindi, men også dette språket ble lagt ned for noen år siden fordi de manglet studenter. 

— Trenden har vært at vi får færre språkfag enn flere, men vi prøver å forholde oss til virkeligheten rundt oss. Vi har startet opp et mindre studietilbud i ukrainsk, som et resultat av alle flyktningene som kom til Norge. Om slike initiativ blir bærekraftige og varige, vil tiden vise. 

Et språksenter med fokus på minoritetsspråk mener Helland hadde vært en god ide, men igjen — han ser for seg at det er vanskelig at en institusjon kan få til dette uten ekstra bevilgning. 

— Mange universiteter er tvunget til å drive med ulike former for planlagt nedbemanning, så å tenke på oppbemanning for egen regning, er dessverre vanskelig, sier Frode Helland, leder i UHR-Humaniora. 

ny bok

Kom fra Somalia og ble taxisjåfør i Norge. Nå er han professor

— Somali som skolefag

— Hovden, er det noen grunn til å tro at flere vil studere somali enn for eksempel tysk?

— Kanskje burde somali finnes som skolefag, enkelte steder. I så fall trenger man lærerutdanning, ordbøker, grammatikkverk og læremateriell, altså ikke bare ren kommunikativ kompetanse, sier Hovden. 

Han mener at alle som står i overlappen og kontrasten mellom viktige såkalte nyere minoritetsspråk og norsk, og de som jobber profesjonelt med dette med det videre inkluderingsfeltet, vil kunne ha stor nytte av det. 

— Tysk er et viktig skolefag, men ikke bare det. Sammenligningen er ikke helt rett fram og det er uansett ikke et nullsumspill, sier Hovden.

I dag krever noen av fremmedspråkene som man kan studere på universitet og høgskoler forkunnskaper. I fjerne fremmedspråk, som arabisk, kinesisk og japansk kan man begynne på null. 

— Jeg tenker det er også en verdi at noen som ikke har forbindelse til for eksempel somali eller somalisk kultur også kan lære det og utvikle en forståelse fra utsiden. Men somali er i mindre grad et verdensspråk sammenlignet med arabisk, og interessen vil kanskje i større grad handle om det norske feltet. Om man skal lage et studieløp som begynner fra null eller kreve forkunnskaper er noe som må utredes nærmere, sier Hovden.