Magert lønns­oppgjør for landets rektorer, i hvert fall i prosent

Ikke før er årets lønnsoppgjør i gang, så nærmer fjorårets oppgjør seg endelig slutten for de høye kvinner og herrer i akademias maktkorridorer.

Foreløpig fasit er en gjennomsnittlig lønnsøkning for rektorene ved universitetene og høgskolene på 3,29 prosent. I kroner og øre utgjør det 51.514 kroner for hver av dem.

Khronos oversikt viser at fire rektorer fikk over fem prosent, og to fikk null. 

Legger en Teknisk beregningsutvalg sine prognoser til grunn, som en jo stort sett gjør når det er snakk om lønnsforhandlinger, var beregnet prisvekst på 4,1 prosent fra 2023 til 2024. 

Det betyr at bare 7 av 21 statlige rektorer hadde reallønnsvekst i fjorårets oppgjør.

Se hele lønnsoversikten for topplederne ved landets universiteter og høgskoler nederst i saken.

LØNNSOPPGJØR

Brudd med LO - fare for storstreik

Visste ikke at de kunne justere rektorlønnen

I februar la Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet føringene for hvordan lønnen til statens ledere skulle justeres.

En måned senere sendte Kunnskapsdepartement ut sine instrukser, der det påpekte at «øverste leder i virksomheten kan justeres med 5,2 % for 2024», og at det samme gjelder valgte rektorer.

Det hadde gått Universitetet i Oslo hus forbi da Khrono tok kontakt over en måned senere. De hadde kun justert professorlønnen til rektor Svein Stølen, og ikke rektortillegget på drøyt en halv million kroner, uten at det virker å affisere rektoren selv noe særlig.

— Jeg er ikke drevet av lønn, og mener min lønn er god, sier Stølen til Khrono om sin foreløpige lønnsøkning på 1,5 prosent.

— Hvem er det som fastsetter lønnen din?

— Arne (Benjaminsen, universitetsdirektør red.anm.) vet nok hvem som fastsetter min lønn. Jeg vet i alle fall ikke.

Etter hvert fikk vi følgende beskjed fra universitetets personalsjef, Marianne M. Østby:

— Vi vil ta justeringen av rektortillegget opp til vurdering.

Lederlønninger

Disse topplederne fikk i snitt 90.000 mer i årslønn

Departementet mer gavmilde enn institusjonene

Da departementet sendte ut beskjeden om at universitetene kunne justere rektorlønningene, var det allerede avgjort at de to rektorene på Statens lederlønnssystem, Tor Grande ved NTNU og Øystein Thøgersen ved Norges handelshøyskole, skulle få rundt 90.000 kroner ekstra å rutte med hver. Det er en økning på rundt fem prosent — godt innenfor rammen.

Men nå som fjorårsoppgjøret endelig nærmer seg slutten, er det klart at Kunnskapsdepartementet har vært langt mer gavmildt med de rektorene det bestemmer lønnen til, enn det de fleste institusjonene har vært mot egne rektorer.

For det er kun Lars Tore Ronglan ved Norges idrettshøgskole, Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Elin Mordal ved Høgskolen i Molde som sitter igjen med et prosenttillegg på nivå med Grande og Thøgersen. Ronglan får en lønnsøkning på 5 prosent, mens Lønne og Mordal er oppe og stanger i frontfagstaket på 5,2 prosent.

— Den nye lønnsplasseringen er innenfor de rammer som var fastsatt av departementet, er Irene Alma Lønnes korte kommentar per tekstmelding.

Lønnen ble fastsatt etter en lønnssamtale med høgskolens styreleder, Lisa Ann Cooper.

— Det har vært et veldig krevende år, og hun har gjennomført arbeidet på en god og profesjonell måte. Den arbeidsinnsatsen hun har lagt ned i en krevende tid gjør at hun fortjener den økningen hun har fått, sier Cooper.

— Det var jo en prosess før vi kom fram dit, men jeg synes vi traff bra. Så er det et press fra omverdenen for å sikre at lederlønningene ikke går for høyt, men jeg er fornøyd med den økningen hun fikk. 

Og mens begrunnelsen i Oslo var at året som gikk, ikke akkurat hadde vært en dans på roser, viser høgskolen i rosenes by til departementet i sin begrunnelse.

— Begrunnelsen er med bakgrunn i brev fra Kunnskapsdepartementet av 19. mars 2025 om justert ordning for fastsettelse av godtgjørelse til valgte rektorer, skriver høgskoledirektør Øyvind Sørensen i en tekstmelding.

— Brevet sier at valgte rektorer kan justeres inntil 5,2 prosent. Hva er begrunnelsen for at Mordal får full pott?

— Justeringen ble foretatt etter en intern vurdering.

Styre

Alle eksterne styreledere får like mye, bortsett fra én. Han får 50.000 ekstra

Nullvekst

Mens noen bruker et krevende år som argument for lønnsøkning, bruker andre det som et argument mot å sette opp lønnen for øverste leder.

Ved Høgskolen i Østfold står rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen med samme lønn etter fjorårets oppgjør som før, en avgjørelse han og styreleder Berit Kjeldstad var enige om, ifølge sistnevnte.

— Begrunnelsen er den krevende situasjonen høgskolen var, og i og for seg fortsatt er i med tanke på omstilling og så videre. Det var vurderingen der.

Kjeldstad påpeker at det er mange ansatte ved høgskolen som har stått i en krevende situasjon de siste årene, ikke bare rektor.

— Det er en viktig symbolsk handling fra rektor når høgskolen står i den situasjonen.

Gjennomsnittlig lønnsøkning for landets rektorer, både valgte og ansatte, er 3,32 prosent, viser tallene Khrono har fått.

Da er rektorene ved NMBU og Høgskulen i Volda holdt utenfor, ettersom lønnsoppgjøret til disse to foreløpig ikke er ferdig.

Endringslogg: Saken er oppdatert fredag 2. mai klokken 10:40 etter at det ble oppdaget en feil i tallene fra OsloMet, klokken 12:57 etter tilsvarende feil fra Høgskolen i Molde og klokken 15:33 da Norges idrettshøgskole oppdaget at de hadde glemt å legge til rektortillegget på de tallene Khrono fikk tilsendt.