Uenighet om tallene
Moe: «Svært uheldig» hvis noen pynter på tallene om midlertidig ansatte
Statsråd Ola Borten Moe vil vurdere nye lovbestemmelser om midlertidighet.
Khrono har sett på utviklingen og hvordan universitetene har klart å få ned midlertidigheten.
Hovedforklaringen er helt entydig. Det handler om tydelige endringer nettopp i gruppen forskere som er ansatt på eksterne midler. Langt flere av dem er ikke lenger midlertidig ansatt, men kategoriseres som «fast midlertidig» ansatt.
Disse endringene forklarer hele 80 prosent av den nedgangen universitetene rapporterer om.
Press for nedgang
Universitetene og høgskolene har i flere år opplevd et betydelig politisk press for å få ned tallet på midlertidige ansatte. Og tallene viser nedgang.
Nå melder spørsmålene seg: Skyldes nedgangen endret kategorisering av hvem som er midlertidig ansatte og har en endring fra midlertidig til «fast midlertidig» en betydning for de forskerne som opplever endringen?
Hovedtillitsvalgte ved de tre universitetene som i størst grad har endret praksis, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo, sier at resultatet er at man får en skjult midlertidighet, andre peker på at den endrede praksisen først og fremst pynter på statistikken og i liten grad betyr endringer for den enkelte forsker.
Ledelsen ved universitetene er helt uenig og understreker at bakgrunnen for den endrede praksis på ingen måte handler om å få bedre statistikk på midlertidighet.
Har satt lovendring på dagsorden
Khrono har presentert funnene for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Hva synes statsråden om denne praksisen ved universitetene?
– Dersom det er riktig at noen institusjoner «pynter på» midlertidighetsstatistikken er det svært uheldig. Vi må kunne forvente pålitelig registrering fra alle universitetene og høgskolene slik at vi har et korrekt bilde av situasjonen som vi alle kan forholde oss til, svarer Borten Moe.
— Hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å få ned midlertidigheten?
— Jeg vil i forbindelse med tildelingsbrevene for 2022 gi tydelige signaler til universitetene og høgskolene om våre forventninger når det gjelder midlertidighet, sier Ola Borten Moe og legger til:
— Jeg legger til grunn at styrene må ha oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene. Midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren skal ikke være høyere enn i arbeidslivet ellers, slår han fast.
Regjeringen vil, ifølge statsråden, derfor vurdere bestemmelsene om midlertidighet i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov.
Tiltak fra arbeidsgruppe
I tillegg opplyser Kunnskapsdepartementet at de i 2019 tok initiativ til en arbeidsgruppe med representanter fra åtte universiteter og høgskoler som vurderte mulige tiltak for å redusere midlertidigheten.
De forteller at arbeidsgruppen foreslo en rekke tiltak som fortsatt er aktuelle for institusjonene å ta i bruk, blant annet å gjøre om midlertidige ansettelsesforhold til faste, å gå gjennom midlertidige ansettelsesforhold hvert år og å gjøre om til fast ansettelse for de som har krav på det. Videre foreslo arbeidsgruppen å ansette fast selv om det er hjemmel for midlertidighet.
Kunnskapsdepartementet forteller også at det samtidig ble sendt ut et brev til alle de høyere utdanningsinstitusjonene hvor departementet redegjorde detaljert for regelverket og hvilke tilfeller det er mulig å ansette midlertidig, med formål å unngå urettmessig bruk av midlertidige stillinger.
Frykter særlig kvinner skygger banen
Sist uke presenterte Forskerforbundet sin statistikk. De skriver i en presseomtale at kort fortalt viser tallene at midlertidigheten står på stedet hvil, til tross for bred politisk enighet om at bruken av midlertidige stillinger i sektoren må ned.
De legger til at ved en rekke institusjoner har flere blitt midlertidig ansatt siden 2020. Det gjelder blant annet Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, OsloMet, NHH, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet.
Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, er bekymret over at tallene for midlertidighet ikke ser ut til å gå ned.
Til Klassekampen sier Lind at frykter at det er færre som vil våge å satse på en karriere i akademia.
— Det er en stor uforutsigbarhet i sektoren som kan få konsekvenser for rekrutteringen av yngre forskere. Jeg er særlig bekymret for at vi kan miste mange dyktige kvinner med tanke på de usikre arbeidsforholdene, sier hun til avisen.
Nyeste artikler
Disse utfordrer direktør Benjaminsen
NTNU, rydd opp! Kjenn deres samfunnsoppdrag!
Sterk kritikk av sikkerheten ved felt- og laboratoriearbeid
Misforstått om plagiat
Undersøkte etisk handel ved fire universiteter. Dette fant de ut
Økende arbeidsledighet blant nyutdannede jurister
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Gruppa skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Høgskulestyret sa opp direktøren i lukka møte
Litt tyngre å få jobb med master