Nå kan du nominere dine kandidater til årets navn i akademia

Året går mot slutten, og nok en gang er det på tide å kåre årets navn i akademia.

Dette er fjerde gang Khrono hedrer enn person, eller en gruppe personer, som har gjort seg ekstra bemerket det siste året, og vi trenger din hjelp til å finne kandidater.

Kriteriene er, i år som i fjor: 

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2023.»

Ønsker nominasjoner

— Vi vil gjerne ha innspill og forslag fra leserne om hvem som fortjener en ekstra oppmerksomhet på tampen av året fordi hen, han eller hun har stilt seg i front for viktige debatter i og/eller utenfor akademia, sier Tove Lie, ansvarlig redaktør i Khrono og juryleder for Årets navn i akademia. 

— Selv om juryen også kan nominere kandidater er det først og fremst leserne vi vil ha på banen her for å si hva eller hvem de mener har vært viktig, og man trenger ikke å være enig i vedkommendes standpunkter for å foreslå dem som kandidater.

Du kan sende ditt forslag til nominerte i en e-post med «Årets navn 2023» i emnefeltet til redaksjonen@khrono.no innen 12. november.

I likhet med tidligere bør det være nok å ta av for den som har fulgt sektoren det siste året.

— Det har vært, og er fortsatt, flere viktige debatter som går, sier juryleder og ansvarlig redaktør i Khrono, Tove Lie.

Hun ramser opp: Tillitsreform og ekstrem oppussing, kunstig intelligens og Chat GPT, selvplagiat og fusk, kjønnsforskere og transdebatt.

— I tillegg har det vært mye snakk om eksportkontroll av kunnskap, og så må vi ikke glemme at det er og har vært krig flere steder i verden det siste året hvor mange akademikere har engasjert seg.

— Hvem kan nomineres?

— Alle som studerer, jobber eller har tilknytning til sektoren, og som bryr seg om høyere utdanning og forskning er relevante. Man ser jo på de tidligere vinnerne at spennet er stort, sier Lie.

Tidligere vinnere

Da prisen ble delt ut for første gang tilbake i 2020 var det Nesnastudentene som fikk den for sitt engasjement for Nord universitets campus Nesna, et campus universitetet hadde vedtatt å legge ned.

«Gjennom aksjoner, et stort antall leserbrev og lobbyvirksomhet, har nesnastudentene satt universitets- og høgskolepolitikk på den storpolitiske dagsorden. Denne striden handler ikke bare om studiesteder ved Nord universitet, den griper inn i en større sentrum/periferi-diskusjon. Med en motmakt-preget kritikk av autoriteter og sentraliseringsagenter har studentene og deres allierte løftet en viktig debatt med betydning langt utover Campus Nesna.» skrev juryen i sin begrunnelse.

Året etter var det Cecilie Hellestveit, jurist, samfunnsviter og forsker ved Folkerettsinstituttet, som fikk prisen.

Juryens begrunnelse var at «Cecilie Hellestveit provoserte mange da hun på spissformulert vis stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner. Det utløste en større prinsipiell debatt om internasjonalisering og akademisk ytringsfrihet. I denne debatten sto Hellestveit fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter forsvarte sine standpunkter, også når det stormet som verst og mest usaklig. Selv ikke da hun fikk beskjed om å droppe avtalt undervisning av hensyn til kollegaers angivelige behov for «healing», antok Hellestveit den av mange ettertraktede offerrollen.»

Den foreløpige siste vinneren av Årets navn i akademia er Kierulf-utvalget som i 2022 fikk prisen for den offentlige utredningen om akademisk ytringsfrihet.

«Med sin grundige rapport sørget Kierulf-utvalget for en kjærkommen debatt om akademisk ytringsfrihet», heter det i begrunnelsen fra juryen.

«Utredningen har møtt kritikk, satt dagsorden i akademia og ført til en nødvendig debatt om ytringsrommet og ytringskulturen ved landets universiteter og høgskoler».

Juryen

Til å kåre vinneren av prisen har Khrono stablet sammen følgende jury:

• Karianne Bjellås Gilje, daglig leder, Bergesenstiftelsen
• Minda Holm, forsker, Nupi
• Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)
• Tony Burner, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
• Jonas Stein, førsteamanuensis, UiT

Når fristen har gått ut vil juryen sette seg ned og plukke ut tre finalister som presenteres i Khronos spalter. Selve prisutdelingen vil foregå i Khronos lokaler i Oslo i desember, og utdelingen vil bli strømmet.