Nå kan flere tidsskrifter på norsk få støtte: — Veldig gode nyheter

Regjeringen ønsker å styrke norsk fagspråk. En måte å gjøre dette på kan være å få opp andelen vitenskapelige artikler på norsk.

Norske forskere publiserer stort sett på engelsk, men det er fagforskjeller. 

Ifølge en rapport fra Det nasjonale publiseringsutvalget var henholdsvis 26 og 20 prosent av det norske forskere publiserte innen humaniora og samfunnsfag i årene 2020 til 2024, på norsk.

Innenfor medisin og helsefag var bare tre prosent på norsk. Og innen realfag og teknologi var andelen null prosent.

I 2018 ble det etablert en støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag. Da regjeringen lanserte sin handlingsplan for norsk fagspråk i 2023, ble språkkravene i støtteordningen skjerpet. 

Kravet ble at minst halvparten av artiklene i tidsskriftene som får støtte, må være på norsk eller et annet skandinavisk språk. 

De må også publisere med åpen tilgang, det som kalles «diamantpublisering». Det betyr at det er gratis både å publisere og å lese artikler i tidsskriftet.

42 tidsskrifter blir nå fullfinansiert gjennom denne ordningen og deler en pott på rundt 12 millioner.

Men fram til nå har den altså bare gjeldt humaniora og samfunnsfag. 

Nå gjelder ordningen alle fagområder 

Nylig ble imidlertid ordningen, som administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), utvidet til å gjelde alle fagfelt. 

En ny utlysning er lagt ut. Søknadsfristen for å søke om støtte for årene 2027—2030 er 7. mai i år.

I den nye ordningen kan man søke om inntil 550.000 kroner i årlige tilskudd per tidsskrift i fire år. 

Ordningen er ment for tidsskrifter som har behov for støtte for å publisere åpent, med minimum 50 prosent av artiklene på et skandinavisk språk (se kriteriene i faktaboks).

Direktør Åse Wetås i Språkrådet er fornøyd:

– Det er veldig gode nyheter at tidsskriftordningen nå blir utvidet til å omfatte også andre fagområder enn HUMSAM. Det er absolutt behov for publiseringskanaler på norsk også for andre fagfelt, sier hun.

– Vi i Publiseringsutvalget er utrolig glade for denne nyheten, sier Vidar Røeggen som leder sekretariatet for utvalget.

På oppdrag fra HK-dir har han skrevet en rapport med anbefalinger om hvordan ordningen kunne utvides til andre fagfelt. Anbefalingene er behandlet og godkjent av Publiseringsutvalget.

– Det er en portefølje med viktige tidsskrifter i humaniora og samfunnsfag som mottar støtte i dag, og med en utvidelse vil ordningen kunne dekke noen sentrale tidsskrifter innenfor sykepleie, familieterapi, omsorgsforskning, sosialt arbeid, medisin og annen helseforskning som har en viktig funksjon nasjonalt. Når det publiseres på norsk i disse fagene, så blir resultatene tilgjengelig for en bredere offentlighet enn bare fagfellesskapet, sier Røeggen.

Leder av Publiseringsutvalget, Mathilde Skoie, synes også det er svært gledelig at Kunnskapsdepartementet har utvidet støtteordningen, noe hun kommenterer på LinkedIn: 

– Lite karrierefremmende 

Direktør Åse Wetås i Språkrådet sier at undersøkelser viser at det er behov for flere norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter.

En undersøkelse gjort for Språkrådet i 2022 viste for eksempel at mange vitenskapelig ansatte opplever mangel på norsk terminologi i sine fagfelt, og at det er lite systematikk i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.

Majoriteten oppgir at en viktig grunn til at de ikke skriver mer på norsk, er at det er lite karrierefremmende. Mange peker også på få relevante norske publiseringskanaler som en viktig årsak.

– Norskspråklige tidsskrifter for publisering av forskningsresultater vil legge til rette for utvikling av norsk fagspråk og norskspråklig terminologi på områder der vi vet at dette står svakt, sier Wetås.

Dette kan også bidra til å heve statusen til norsk fagspråk i høyere utdanning, tror hun.

Undersøkte 51 tidsskrifter 

I sin rapport identifiserer Publiseringsutvalget og sekretariatsleder Vidar Røeggen først 51 potensielt støtteverdige tidsskrifter innen medisin og helsefag samt realfag og teknologi, i tillegg til de som allerede får støtte. 

Men mange ble fjernet fra listen, blant annet fordi de hadde god økonomi gjennom å være eid av organisasjoner eller foreninger med et solid inntektsgrunnlag (for eksempel Legeforeningen), publiserte for lite på norsk eller hadde et for lavt volum.

Til slutt satt utvalget igjen med 11 kandidater med reelt behov for støtte (se faktaboks). 

Publiseringsutvalget understreker at dette ikke er noen forhåndsgodkjenning, men kun en kartlegging av behovet. 

Flere av de 11 tidsskriftene er abonnementstidsskrifter som må legge om til åpen tilgang (diamant) for å få støtte. Tanken er at tidsskrifter skal kunne få støtte til å legge om til åpen publisering.

Mener det trengs mer penger

I sin rapport anslår Røeggen og Publiseringsutvalget det at det vil koste rundt 3,5 millioner å finansiere de 11 nye tidsskriftene som er aktuelle for støtte.

Rapporten anbefaler at rammen blir utvidet fra 12 til 15,5 millioner kroner.

Det kan dessuten hende at flere humaniora- og samfunnsvitenskapstidsskrifter vil melde seg på.

Vidar Røeggen understreker at han mener det må følge med friske penger i neste års statsbudsjett hvis ordningen skal utvides.

– Alternativet, at alle fag skal konkurrere innenfor dagens økonomiske ramme, er ikke en løsning publiseringsutvalget stiller seg bak. Konsekvensen vil kunne være at svært sentrale tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap ikke lenger når opp fordi konkurransen er skjerpet, sier han. 

– Vi ønsker ikke at utvidelsen skal gå på bekostning av humaniora og samfunnsvitenskap, sier han.

publisering

Disse 500 forskerne publiserer mest i Norge