Eksamen
Nesten 2 av 3 studenter kommer ingen vei ved å klage på eksamenskarakter
Statistikk fra fire universiteter viser at de aller fleste som klager på eksamenskarakteren, beholder den opprinnelige karakteren.
Khrono har fått klagestatistikk for 2022 fra NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
I gjennomsnitt var det bare 1 av 3 klager på eksamenskarakteren som endte med en endret karakter. Nesten 21 prosent av klagene gikk opp én karakter etter ny sensur. I motsatt ende førte nesten 10 prosent av klagene til at karakteren gikk tilsvarende ned.
— Verre med mange endringer
Astrid Hilling, sykepleierstudent og tidligere leder av Studenttinget ved NTNU, har selv opplevd at karakteren ble uendret da hun klaget.
— At jeg endte med samme resultat etter klage, var jo i seg selv en bekreftelse på at jeg hadde fått riktig resultat.
— Er du overrasket over at så mange beholder samme karakter?
— Det er det litt vanskelig å svare på. Jeg vet ikke hvilken grunn studenter har oppgitt for at de klaget. Men det viser at studentene får stort sett den karakteren de fortjener ved første vurdering, og sånn sett er dette et greit tegn. Det hadde vært verre om mange fikk endret vurdering og at det var større usikkerhet rundt den. Men klageprosessen er kjempeviktig for av og til oppdager man feil.
Hilling forsvarer dagens klageordning.
— Det er en kvalitetssikring. Det er kjempeviktig at vi får den ekstra vurderinga av oppgaven, særlig hvis eksamenen bare har én sensor ved første vurdering.
— Er vits i å klage
Ved Universitetet i Tromsø sto i alt 81 prosent av klagerne igjen med uendret karakter. Ved Universitetet i Oslo gjaldt det 57 prosent. NTNU er akkurat på snittet med 2 av 3, mens 61 prosent ved Universitetet i Bergen endte med samme karakter etter å ha sendt inn klage på eksamenskarakteren.
— Universitetene har gode systemer for sensorveiledninger og kvalitetssikring av sensur, men sensurering vil også innebære en skjønnsmessig vurdering. At karakteren beholdes i de fleste tilfeller, er ikke overraskende, sier viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo.
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam, mener det er svært viktig at studenter har mulighet til å klage på en karakter dersom de ikke er enig i begrunnelsen de har fått.
Ifølge Dam er ikke det viktigste hvilket resultat klagerne ender opp med, men at studenter har mulighet til å klage. Det er en viktig del av studenters rettssikkerhet.
— Det hadde vært veldig bra om alle som klager blir stående på samme karakter, da hadde vi hatt en vanntett system. Det vil vi nok aldri se siden det er muligheter for ulike tolkninger av karaktersetting.
— Er det noen vits å klage når 2 av 3 som klager beholder samme karakter?
— Slik tenker ikke jeg, og det tror jeg ikke studentene gjør heller. Studentene er glade for muligheten. Det gir en bekreftelse på at karakteren de har fått er riktig hvis de enda en gang får samme karakter utført av en annen sensor.
Noen taper veldig på å klage
Tallene for 2022 viser altså at dobbelt så mange går opp en karakter (21 prosent) sammenliknet med antallet som får en dårligere karakter etter å ha klaget på eksamenskarakteren (10 prosent).
Samtidig er det ikke mange som går to karakterer opp eller ned etter å ha klaget på karakteren og fått en tredje sensur. Prosentvis er tallene lave, men en del personer får hvert år den sure beskjeden om at de går ned to karakterer eller mer, fra for eksempel opprinnelig karakter B ned til karakter D.
I 2022 gjaldt dette totalt 61 studenter ved de fire universitetene etter at tredje og endelig sensur var falt. I motsatt ende var det totalt 439 tilfeller hvor studenten opplevde å gå opp to karakterer etter tredje sensur.
Når det blir avvik med to eller flere karakterer, blir det ny sensur. Antallet slike tilfeller er antakelig en del høyere før karakterene justerer seg ved tredje sensur. Da Khrono for eksempel ba om tall fra NTNU per september 2022, oppga de 224 tilfeller med avvik på minimum to karakterer eller mer før tredje sensur. Da siste sensur var unnagjort, var det 93 tilfeller ved samme universitet.
Spratt opp i karakter
En av dem som både fikk en nedtur og en opptur etter å ha klaget, var NTNU-student Bisma Aleem. I høst fortalte Khrono hennes historie, der hun gikk fra D til A etter klagen. Deretter ble karakteren B.
— Hvordan kan samme oppgave får tre ulike karakterer? undret Aleem.
Når Khrono refererer disse byksene i karakter opp eller ned 2 karakter for NSO-lederen, sier hun:
— Dette var spennende tall, for 2 karakterer opp eller ned er ganske mye. NSO har jo vært tydelige på at det er verdifullt at det er flere som gir tilbakemelding og er med og vurderer hvilken karakter en student skal få. Det kan være vanskelig å vurdere.
NSO går inn for at det skal være to sensorer ved bruk av vurderingsformer som ikke er etterprøvbare og ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver på 15 studiepoeng eller mer.
Klag! Vurder!
— Hva vil du si til studentene når du har fått referert denne klagestatistikken for 2022?
— Fortsett å klage på karakteren dersom du mener den ikke stemmer med dine prestasjoner. Det er en viktig del av dine rettigheter som student, oppfordrer Maika Godal Dam.
Viserektor Bjørn Stensaker har også et råd til studentene.
— Studentene bør gjøre en nøye vurdering av om de ønsker å klage på karakter. Karakteren kan gå både opp og ned ved en klage, og klagesensur blir stående som endelig karakter.
Stensaker viser til at studentene skal få tilgang til sensorveiledninger når den ordinære sensuren er avsluttet, og de har også anledning til å be om begrunnelse for karakteren sin før de avgjør om de ønsker å klage.
Endringslogg 29. mai kl. 14.30
I ettertid har UiT opplyst at de ga Khrono feil tall. I stedet for at 87 prosent ble stående på stedet hvil, var det 65 prosent. I snitt for de fire universitetene var det dermed 63 prosent, og ikke 67 prosent, som opplevde å få samme karakter etter å ha klaget i 2022.
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter