kommentar: tove lie
Noen må ta grep i Volda
Kunnskapsdepartementet har kalt direktør og rektor ved Høgskulen i Volda inn på teppet. Det er fullt forståelig. Det virker som om det er elleville tilstander i ledelsen.
Det blåser ikke bare på toppene ved Høgskulen i Volda — det kan synes som en isfront har lagt seg der. Fra sidelinjen observerer vi langvarige og fastlåste konflikter og personmotsetninger der begge sider skylder på den andres manglende rolleforståelse.
Flere karakteriserer det hele som en maktkamp — i første rekke mellom valgt rektor og høgskoledirektør, men det kan også synes som om det er sterke motsetninger mellom faglig og administrativ side i toppsjiktet ved en av landets mindre, men vel anerkjente, statlige høgskoler.
Når rektor sender varsel mot høgskoledirektøren og vice versa, da har ikke bare varslingsinstituttet blitt misbruk, men begge sider i konflikten har i realiteten tapt. De har tapt både ansikt og maktkampen. Men det største tapet lider antakeligvis høgskolen selv, deres 350 ansatte og 4000 studenter. For ikke å snakke om omdømmet, som mange er opptatt av.
Hva tenker ansatte og studentene når rektor sier at han gruer seg til å gå på jobb og har brutt sammen i gråt over situasjonen ved høgskolen? Han mener seg utsatt for herskerteknikker og trusler. Og når høgskoledirektøren mener hun er utsatt for mobbing og trakassering og et uforsvarlig arbeidsmiljø? Hva slags signaler sender de ut?
Høgskolestyret, der rektor er styreleder (men erklærte seg inhabil i saken), har enstemmig vedtatt å si opp direktøren. De har ikke lenger tillit til henne. Men hun nekter å gå av, insisterer på å sitte på post i sine seks måneders oppsigelsestid. Hun har også sendt varsel mot rektor og hun har formelt via sin advokat, klaget på oppsigelsen som hun mener er usaklig.
Klagen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet er også bekymret over situasjonen i Volda. I mai ba det, på bakgrunn av medieomtale, om en skriftlig redegjørelse fra styret ved høgskolen. I juni kalte embetsverket i departementet inn de to topplederne til møte. Et av temaene på møtet var hvordan de topplederne nå «organiserer og sikrer ledelse av institusjonen».
Det er forståelig at eier lurer på om ledelsen av høgskolen fungerer som den skal midt oppi alle stormkastene. Styret har også fratatt direktøren enkelte fullmakter og fagforeningene nekter å stille i møter med henne.
De to øverste lederne, den faglige og den administrative, snakker tilsynelatende ikke sammen, og i den grad de faktisk kommunisere så er det via brev eller e-post, samtidig som de sender varsler med tøffe beskyldninger mot hverandre. Det er en uholdbar situasjon, forsiktig sagt. Det kan være utfordringen med en toledermodell, at det rett og slett blir en kompetansekonkurranse mellom de to øverste lederposisjonene.
Dersom det finnes krefter ved Høgskulen i Volda som ønsker seg en organisasjon med ansatt heller enn valgt ledelse ved høgskolen, så vil de nå kunne få vind i seilene.
Tove Lie, redaktør i Khrono
Så lenge rektor er valgt skal det ansettes en administrerende direktør som (ifølge den gamle universitets- og høyskoleloven §10) er øverste leder for den samlede administrative virksomheten. Mens valgt rektor er institusjonens styreleder og øverste leder som skal føre tilsyn med organisasjonens virksomhet, ifølge samme lov.
Har man en ansatt rektor er vedkommende daglig leder for institusjonens både faglige og administrative virksomhet, med en ekstern styreleder å forholde seg til, en såkalt enledermodell. 8 av 21 høyere utdanningsinstitusjoner har valgt ledelse som i Volda, mens de øvrige 13 har ansatt rektor og ekstern styreleder.
I 2019 var det store konflikter og uro ved Nord universitet, sett fra utsiden ikke så ulikt dagens situasjon i Volda. Sittende og ansatt rektor Bjørn Olsen og daværende styreleder Vigdis Moe Skarstein samarbeidet ikke godt. Og da Kunnskapsdepartementet bestemte seg for å forlenge styreperioden til den sittende styrelederen og styret med to år, startet uro og opprør internt.
Den gang grep daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), direkte inn, på en måte ingen statsråd har gjort verken før eller siden. Hun kom ubedt til styremøte ved universitetet for «å snakke alvor» med alle sammen. Nybø mente at uroen gikk på kvaliteten løs blant annet, og at universitetet kunne stå i fare for å miste universitetsstatusen sin. Og en uke senere gikk rektor Bjørn Olsen av på dagen.
Så langt vi kan se er den sittende regjeringen og dens statsråd langt unna slike drastiske inngrep i Volda. Innblanding i selvstyret ved Nord som møtte protester fra et nasjonalt rektorkorps. Og det er bra.
Selvfølgelig bør departementet holde seg direkte orientert om hva som skjer rundt og i ledelsen ved Høgskulen i Volda, som en del av — og i tillegg til — den ordinære styringsdialogen.
Det samme departementet behandler nå klagen fra høgskoledirektøren som mener at hun har blitt usaklig oppsagt i Volda. Hva utfallet blir, vet vi ennå ikke. Men ifølge jussen så er handlingsrommet til departementet mindre overfor en institusjon med valgt ledelsen enn med ansatt. En valgt rektor kan i utgangspunktet ikke avsettes, og hvis noen skal gjøre det, slik at vedkommende ikke er valgbar lenger, så vil det måtte være høgskolestyret som avskjediger rektoren.
Det gjenstår å se hva Kunnskapsdepartementet gjør med klagen til høgskoledirektøren. Hvis hun ikke får medhold og departementet mener at styret hadde saklig grunn til å si henne opp, så må hun eventuelt gå til søksmål for å få beholde jobben eller få kjent oppsigelsen ugyldig.
Det kan bli en enda mer krevende situasjon ved høgskolen dersom Kunnskapsdepartementets juridiske eksperter kommer fram til at styrets oppsigelse av høgskoledirektøren faktisk er usaklig, og at styret må trekke den tilbake og direktøren beholder jobben. Da er det ikke mer høgskolens styre kan gjøre med saken.
Det finnes på papiret i universitets- og høyskoleloven en bestemmelse der det heter at:
«Hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt».
Det er en bestemmelse som så langt vi kjenner til aldri har blitt brukt tidligere, og helst bør den nok forbli ubrukt. Det hører til sjeldenhetene at departementet bruker hele handlingsrommet sitt, selv om det i realiteten kan gripe inn nærmest som det vil overfor de høyere utdanningsinstitusjonene, så lenge inngrepet ikke truer den akademiske friheten. Men det gjør det jo fort.
Det er vanskelig å se for seg at det ikke skal være noen høyt utdanna voksne med mekleregenskaper hjemme, som kan ta grep og få slutt på det som for mange av oss virker som elleville tilstander i ledelsen av høgskolen.