Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina

Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.

Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.

Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.

Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.

Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.

Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.

Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.

– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.

Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.

– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.

Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.

— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.

Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.

Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.

— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.

Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.

To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.

I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.

– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.

Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.

– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.

Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?

– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.

Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.

Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.

I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.

Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.

– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.

Disse vinner pris for fremragende undervisning:

• Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
• Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
• Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
• Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
• Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
• Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo

Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.

Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.

Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.

Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.

Universitetet i Agder får seks millioner kroner fra Sørlandets kompetansefond til videre oppbygging av fagmiljøet i psykologi.

– Dette er et viktig bidrag for å fortsette oppbygginga av fagmiljøet i psykologi ved UiA, sier rektor Sunniva Whittaker.

— Vi er veldig takknemlige for den støtten regionen har gitt oss både under kampen for å kunne tilby studiet, og nå når vi gjør oss klare til å gjennomføre for første gang, sier hun.

UiA har søkt kompetansefondet om midler til fire årsverk innen utviklingspsykologi i tre år. Søknaden har en totalverdi på 18 millioner over tre år. Fondet har nå godkjent tildeling for det første året.

UiA starter opp profesjonsstudiet i psykologi i august og 1. februar åpnes det for søknader. Søknadsfristen er 15. april.

Tidligere i januar ble det kjent at det ikke blir opptak av politistudenter i Alta til høsten. Den svært populære utdanningen ble startet opp som et pilotprosjekt i fjor, og hadde 254 søkere til 24 plasser.

— Vi får finansiering over statsbudsjettet, og i årets budsjett var ikke Alta med, sa prorektor Kjell Eirik Mortensen til Khrono.

Men i en pressemelding 16. januar kommer det fram at det likevel blir nytt opptak for studenter i Finnmarks-byen til høsten.

— Vi er glade for at regjeringen har funnet midler til å videreføre piloten i Alta, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, i pressemeldingen.

Utdanningen i Alta gjennomføres som en samlingsbasert utdanning, der studentene møtes noen ganger i semesteret og følger digital undervisning mellom samlingene hjemmefra. Studentene som ved politiutdanningen i Alta gjennomfører praksis i ett av de tre nordligste politidistriktene. Det er også egne kvoter for søkere med samisk språkkompetanse.

Eit sykkelstativ ved UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø er kåra til Noregs beste. Det prisvinnande stativet står utanfor Teorifagbygget, hus 2, i Breivika, og gjekk heilt til topps i ei kåring med meir enn 60 innsendte kandidatar.

Det skriv UiT på si heimeside.

UiT tok også andreplassen i konkurransen, med sykkelparkeringshuset i Midtparsellen i Breivika.

— Vi synest det er veldig morosamt og positivt å få denne anerkjenninga, uttalar Fredrik Juul Walløe, direktør ved Avdeling for bygg og eigedom ved UiT.

Sykkelstativet som fekk førsteplassen har vore testa ut det siste året. Gjennom ein app kan brukarar reservere plass og parkere sykkelen tørt og trygt i eit eige rom.

— Klimatiske forhold i Tromsø gjer at fleire nyttar elsyklar med breie dekk og større lastesyklar. Det har vi teke omsyn til i utforminga av sykkelparkeringane, seier campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen.

Kåringa er initiert av NTNU-forskar Jarvis Susłowicz, med støtte frå Syklistforeininga. Juryen kåra samstundes Noregs verste sykkelstativ. Det står utanfor ein skule i Nesodden kommune.

34.000 kvadratmeter og tusen arbeidsplasser i Bergen sentrum. Det er planen for nye Havforskningsinstituttet, som skal samlokaliseres med Fiskeridirektoratet. 15. januar ble de første tegningene av det nye bygget vist.

Planen er at bygget skal være ferdig i 2032. Men før den tid må for det første Bergen kommune vedta reguleringsplanen og for det andre Stortinget innvilge finansiering.

Saken om nybygg for Havforskningsinstituttet er langt fra ny. Først handlet det om plassering, og deretter var prosjektet tatt ut av forslaget til statsbudsjett for 2024.

– Vi ser frem til å bli samlet under ett tak i moderne lokaler. Sånn sikrer vi at vi kan drive fremtidsrettet og effektiv havforskning tett på andre viktige havaktører, sier havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø i en sak på Statsbyggs sider.

Det er lokalavisen Telen som melder at gründer Runar Vassbotten, som var med på å starte opp Pilot Flight Academy i Sandefjord, åpner for at den konkursrammede skolen kan havne i Notodden.

— Kostnadene ved å drive en flyskole på Notodden er mye lavere enn på Torp, og forutsetningene er mye bedre i Notodden, sier Vassbotten til Telen, gjengitt av NRK.

Pilot Flight Academy i Sandefjord meldte oppbud like før nyttår og flyskolen gikk dermed konkurs. 40 ansatte og 174 studenter er rammet.

Hugo Cogo Moreira, professor ved Høgskolen i Østfold, blir sjefredaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Research in Developmental Disabilities.

– Dette er en stor faglig anerkjennelse og en mulighet til å sette dagsorden, identifisere nye forskningsfronter og fremme tverrfaglige tilnærminger, sier Moreira på høgskolens nettside.

Tidsskriftet har nivå 1-status, og mottok i 2025 nær 2000 manuskripter fra forskere i hele verden. Som sjefredaktør skal Moreira sørge for kvalitet, integritet og relevans i alt som publiseres.

– Min hovedoppgave er å sikre den vitenskapelige kvaliteten gjennom en streng og rettferdig fagfellevurdert prosess. Basert på fagfellevurderinger og egne vurderinger tar jeg den endelige avgjørelsen om hva som publiseres, sier Moreira.

I tillegg er det en stor faglig anerkjennelse, sier Moreira, og et signal om at Østfold har ekspertise som internasjonal bidragsyter i et spesialisert forskningsfelt.

Før jul møtte Odd Hove i Oslo tingrett. Han hadde saksøkt Justis- og beredskapsdepartementet for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

Som ansatt i seksjon for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen varslet Hove om hvordan høgskolen gjennomførte ulovlige bakgrunnssjekker av studenter som hadde søkt om opptak til høgskolen i perioden 2016-18. Etter at praksisen ble kjent og høgskolen endret sine rutiner, fikk Hove klapp på skulderen fra Justisdepartementet for å ha vist mot som varsler. Likevel skulle tiden etterpå vise seg å være alt annet enn lett for Hove.

I tiden etter varslingssakene ble han 100 prosent sykemeldt, og da han kom tilbake ble han midlertidig omplassert til Oslo politidistrikt. Etter perioder på jobb avbrutt av nye runder med sykemeldinger, ble han permanent ansatt ved politidistriktet i 2021. De neste to årene hadde han nye runder med sykemelding i varierende grad, før han i juni 2024 fikk en skriftlig advarsel knyttet til sin jobbprestasjon. I desember samme år fikk han sparken fra sin stilling i Oslo politidistrikt.

Hove mener oppsigelsen har sammenheng med varslingssaken, og gikk derfor til søksmål mot staten. Departementet mener på sin side at Hove fikk sparken på grunn av arbeidsinnsatsen.

I en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av Dagsavisen, konkluderer tingretten med at oppsigelsen av Hove ikke var en gjengjeldelse for varslingssaken. Tvert imot mener retten at årsaken til oppsigelsen var Hoves lave produksjon og arbeidsytelse over tid.

Hove erkjenner til Dagsavisen at arbeidsytelsen har vært lav, men mener den har vært det på grunn av belastningene han har blitt utsatt for som varsler.

Han vurderer nå å anke dommen, og han har startet en Spleis for å følge saken videre i rettssystemet. I skrivende stund har han samlet inn nesten 70.000 kroner fra 170 givere.

Årets bærekraftskonferanse (SDG-konferansen) i universitets- og høgskolesektoren blir arrangert i Oslo 2.-3.februar, etter å ha foregått i Bergen i perioden 2018-25.

Temaet for konferansen er hvordan utdanning, livslang læring og tettere samarbeid om å ta i bruk kunnskapen vi har, kan bidra til å møte vår tids store og sammensatte utfordringer. Det dreier seg om klimakrisen, desinformasjon, KI-kappløpet, autoritær politikk og globale ulikheter.

– SDG-konferansen er en viktig arena som samler aktører fra hele landet og på tvers av sektorer for å snakke om utvikling for en bærekraftig framtid, sier prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Thodesen på oslomet.no.

– Jeg ser fram til å møte alle deltakerne i Oslo i februar, der vi skal tenke nytt om hvordan vi innretter utdanningssystemet og tilpasser måten vi samarbeider på i en tid med flere globale kriser, sier Thodesen.

OsloMet er arrangør sammen med den nasjonale komiteen for bærekraft i høyere utdanning.

Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) kan nå søke om støtte til prosjekter som bidrar til økt bærekraft ved universitetet. Ordningen, kalt Grønne midler, forvaltes av Grønt kontor og har som mål å støtte konkrete tiltak som kobler kunnskap og handling.

Det skriver Uniforum.

Den totale potten er på 300.000 kroner, og hvert prosjekt kan få inntil 30.000 kroner i støtte. Midlene deles ut fortløpende, uten fast søknadsfrist.

Blant prosjektene som tidligere har fått støtte, er et drivhus ved Naturhistorisk museum bygget med gjenbrukte materialer, samt et masterprosjekt om bærekraftige alternativer til blant annet betong, stål og plast.

— Vi søker særlig prosjekter som skaper samhandling mellom ansatte og studenter, og som er relevante for UiOs klima- og miljøstrategi, sier Julia Bueso, kommunikasjonansvarlig ved Grønt kontor.

I løpet av 2025 disputerte 138 og fikk sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er ny rekord. Den tidligere rekorden er på 132, fra koronaåret 2021, melder UiT på sine nettsider.

Av kandidatene som fullførte doktorgraden ved UiT i 2025, brukte 75 prosent under seks år, som Kunnskapsdepartementet regner som normert tid.

— Når tre av fire fullfører på normert tid, viser det at vi lykkes med god veiledning og tilrettelegging. Det er et kvalitetsstempel for hele doktorgradsutdanningen, sier rektor Dag Rune Olsen.

Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT har gjennomført, jobber 67 prosent av alle som har disputert ved UiT fortsatt i Nord-Norge etter at de har fullført doktorgraden. Kun 11 prosent jobber utenfor Norge.

– Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.

Kandidatundersøkelsen viser dessuten at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen.

Blant de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også halvparten igjen i landsdelen.

– Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier Olsen.

En ny kandidatundersøkelse fra Universitetet i Agder viser at flere fra andre deler av landet velger å bli i regionen etter endte studier ved UiA.

Gøril Hannås, viserektor for nyskaping og samfunnskontakt ved UiA, opplyser at netto tilvekst av nyutdannet arbeidskraft til Agder er på 26 prosent, opp fra 17 prosent i 2022.

– Det viser at regionen har et betydelig potensial for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft, sier hun til uia.no.

Undersøkelsen viser videre at 53 prosent fikk jobb før de fullførte utdanningen. Innen 12 måneder har 8 av 10 fått jobb.

Ifølge Hannås refekterer årets undersøkelse en tøffere inngang til arbeidsmarkedet for nyutdannede, både for dem som blir i Agder og dem som flytter til andre deler av landet.

72 prosent er ifølge undersøkelsen i jobb, en nedgang på fem prosent fra 2022. Flertallet arbeider fulltid, mens 9 prosent melder at de kombinerer jobb og studier.

UiA gjennomfører kandidatundersøkelsen hvert tredje år.

Professor Hege Merete Somby ved Samisk høgskole og Universitetet i Innlandet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet lede arbeidet med en felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene. Planen skal erstatte dagens tre samiske læreplaner.

Arbeidet er en del av en større prosess, der regjeringen går fra elleve til to rammeplaner, én rammeplan for lærerutdanning og én rammeplan for samisk lærerutdanning.

Arbeidet med en felles læreplan for de andre lærerutdanningene er snart sluttført og åtte arbeidsgrupper som har jobbet med innholdet i underkapitler til planen skal levere sine forslag innen 15. januar.

Én felles rammeplan for samiske lærerutdanninger skal fremheve og styrke fellesskapet i lærerprofesjonen, ifølge mandatet.

Planens hoveddel skal beskrive formål, verdier og kjernekompetanser som skal være felles for alle lærere som har fullført en samisk lærerutdanning, mens føringer som er særlig kontekstavhengige og ikke gjelder alle, skal ivaretas i rammeplanens underkapitler, heter det.

Den norske forskings- og utdanningssektoren skal gjere sitt for å «bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising», heiter det i «Program for Ukraina-kompetanse. No har HK-dir., som administrerer programmet, fordelt 44 millionar til 16 fleirårige prosjekt ved 11 institusjonar.

Ein av dei er Universitetet i Bergen, som har fått nær 3 millionar kroner som dei dei neste to åra skal brukast til å utvikle fleksible vidareutdanningar innan ukrainsk historie, språk, samfunn og kultur. Fleire av UiB sine forskarar har vore aktive i Ukraina-arbeid både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Blant dei er Ingunn Lunde, professor i russisk, som skal vere med å utvikle utdanningspakken i Bergen.

— Vi legg opp til eit nettbasert bacheloremne i ukrainsk historie og litteratur på 10 studiepoeng, eit nettemne i språk på 10 studiepoeng og seks mikroemne som skal vere meir tematisk spissa, fortel ho.

Aktørar frå mellom anna kommune, departement og frivillige organisasjonar skal trekkast inn i arbeidet med å utvikle tilbodet. Eit viktig mål med å opprette tilbodet er ifølgje UiB å bidra til å rette opp ein ubalanse i ein del av kunnskapen om Ukraina i Noreg som lenge har vore prega av eit russisk perspektiv , eller har blitt formidla gjennom eit anglo-amerikansk perspektiv.

OsloMet har samla fått den største tildelinga frå søknadsrunden i programmet. Universitetet får til saman 9 millionar kroner fordelt på tre prosjekt. Også Universitet i Oslo og UiT – Noregs arktiske universitet har fått innvilga to søknader kvar.

Innan utlysingsfristen kom det inn heile 39 søknader.