Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet

Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.

Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.

Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.

70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.

– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.

Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.

Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.

Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.

I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.

— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.

Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:

Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

Og følgende om Stokke:

— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.

Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.

Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.

Det melder Norsk Polarinstitutt selv.

European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.

Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.

– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke

For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.

Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.

Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.

1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.

Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.

– Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.

Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.

Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.

To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

Totalt har sju personer søkt på stillingen.

– Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

Slik ser søkerlisten ut:

• Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
• Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
• Thomas Horn, partner i Schjødt
• Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
• Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
• Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
• Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
• Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
• Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
• Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB

NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.

I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.

SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.

Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.

Mangeårig direktør i Språkrådet, Åse Wetås, blir ny nasjonalbibliotekar.

Det skriver Kultur- og likestillingsdepartementet i en pressemelding.

Wetås har vært direktør i Språkrådet siden 2015, og ble fredag denne uken utnevnt til ny nasjonalbibliotekar av Kongen i statsråd. Nøyaktig dato for når Wetås starter i jobben er ennå ikke bestemt, melder Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er trygg på at Wetås blir en god ansatt for Nasjonalbiblioteket.

— Åse Wetås har solid ledererfaring og god forståelse for samfunnsoppdraget og jeg er sikker på at Nasjonalbiblioteket er i trygge hender under hennes ledelse, sier Jaffery.

Åse Wetås gleder seg til å starte i ny jobb.

— Nasjonalbibliotekets oppdrag handler om å forvalte kulturarven vår, å tilgjengeliggjøre kunnskap til alle og legge til rette for demokrati og et opplyst offentlig ordskifte. Det er svært meningsfulle og viktige oppgaver som jeg gleder meg til å arbeide med, sammen med et stort lag av flinke fagfolk, sier hun.

Nasjonalbiblioteket har rundt 560 ansatte i Oslo og Mo i Rana. Aslak Sira Myhre har vært nasjonalbibliotekar siden 2014, men har nå startet i ny jobb som konserndirektør for Lyse-konsernet.

Norges nasjonale planlegging for det femte internasjonale polaråret i 2032–33 er i full gang. Nå er også den nasjonale vitenskapelige IPY-komiteen formelt oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Det skriver Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.

— Polarforskningen er viktig for å forstå endringer i klima og havnivå, og er dermed av stor betydning for oss alle. IPY-komiteen får et viktig oppdrag i å utforme et vitenskapelig program for Norges innsats i et polarår som vil bringe kunnskapsfronten fremover, uttaler direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt.

Komiteen består av medlemmer fra ti sentrale norske forskningsinstitusjoner i tillegg til vararepresentanter.

Den norske IPY-komiteen består av følgende personer:

• Harald Steen, forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt (NP) (Leder)
• Maria Fossheim, forskningssjef, Havforskningsinstituttet (HI)
• Amanda Poste, forskningssjef, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
• Jostein Bakke, professor, Universitetet i Bergen (UiB)
• Tore Furevik, administrerende direktør, Nansensenteret (NERSC)
• Martina Idžanović, forsker, Meteorologisk Institutt (MET)
• Gijsbert D. Breedveld, forskningsleder, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
• Andreas Raspotnik, leder, Nordområdesenteret ved Nord Universitet
• Jørgen Berge, prorektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
• Carmen Gaina, professor, Universitetet i Oslo (UiO)
  

Varamedlemmer:

• Christina A. Pedersen, seniorrådgiver, NP
• Mari Fjalstad Jensen, forsker, HI
• Pierre Blevin, forsker, Akvaplan-niva, vara for Amanda Poste (NINA)
• Tom Langbehn, forsker, UiB
• Vår Dundas, forsker, NERSC
• Ketil Isaksen, forsker, MET
• Larissa Beumer, førsteamanuensis, UNIS
• Tiril Vold Hansen, forsker, Nordlandsforskning, vara for Andreas Raspotnik (Nord)
• Berit Kristoffersen, førsteamanuensis, UiT
• Thomas Schuler, professor, UiO

Andreas Christensen er ansatt som forhandlingssjef i Akademikerne. Han har fungert i rollen det siste halvåret.

Det skriver Akademikerne i en pressemelding.

— Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke Akademikernes tariffarbeid og sikre gode vilkår for høyt utdannede, uttaler den nyansatte forhandlingssjefen, som siden høsten 2023 har jobbet som seniorrådgiver i Akademikerne, med særlig ansvar for Akademikerne Helse og lønnsoppgjørene i Oslo kommune.

Christensen har bakgrunn som spesialrådgiver i sekretariatet til Forskerforbundet og vært tillitsvalgt på heltid for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo. Han har hovedfag i fysikk og har jobbet som fagansvarlig ved Universitetsbiblioteket, står det i pressemeldingen.

Generalsekretær i Akademikerne, Bengt Holmen, føler seg trygg på at Christensen vil lykkes i rollen som forhandlingssjef.

— Andreas Christensen har solid tariffkompetanse, bred organisasjonserfaring og god forståelse for medlemmenes behov. Vi er veldig fornøyde, sier han.

Barnehagelærerstudenter ved OsloMet får tilbud om 20 prosent lønnet stilling i kommunale barnehager i Oslo.

Det skjer gjennom et pilotprosjekt, rettet mot studenter i tredje og siste studieår ved heltidsutdanningen ved OsloMet. Piloten starter høsten 2026, og målet er å utvide ordningen fram til 2030. Studentene får verdifull arbeidserfaring tidlig, mens barnehagene får flere hender og ny kompetanse, går det fram av en pressemelding fra Oslo kommune.

– Vi trenger trygge og gode barnehager med nok ansatte. I dag tar Oslo kommune og OsloMet et viktig, felles krafttak for å styrke rekrutteringen og samtidig gjøre utdanningen enda mer relevant for jobben i barnehagen, sier byråd for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden.

Ordningen vil omfatte rundt 50 studenter.

– Økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen og til barnehagelæreryrket er et felles mål for OsloMet og Oslo kommune. Vi håper tiltaket hvor studenter kan jobbe i barnehagene vil gjøre barnehagelærerutdanningen enda mer attraktiv og relevant, sier rektor Christen Krogh ved OsloMet.

Forskningsinstituttet Norce etablerer nytt senter og ansetter nye direktører.

— Norce bygger et senter for forskning, innovasjon og samarbeid i sivil og militær sektor. Vi vil invitere til samarbeid med offentlige, private og frivillige organisasjoner, kommuner, fylker og statlige aktører, og andre institutter og universiteter i inn- og utland, sier konsernsjef Camilla Stoltenberg i en pressemelding fra instituttet.

Samtidig med etableringen av det nye senteret skal ny konsernledelse på plass. Som ledd i dette er Rebekka Borsch ansatt som direktør for strategi, samfunnskontakt, forskningspolitikk og kommunikasjon.

Borsch er blant annet kjent fra vervet som statssekretær for høyere utdanning og forskning under Iselin Nybø (V) fra 2018-2020. Hun kommer nå fra stillingen som avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

Til å lede det nye senteret har Norce ansatt Julie Fossem, mens Marit Bjørk blir direktør for forskning og innovasjon.

Fossem har bakgrunn fra forsvarssektoren, med operativ erfaring fra Sjøforsvaret og arbeid i Forsvarsdepartementet. Bjørk har ejobbet i Forsvarets forskningsinstitutt og har sittet ti år i ledelsen der som forskningsdirektør.

Norce står midt i det konsernet har omtalt som et «større endringsprogram som skal gjøre forskningsinstituttet sterkere og klart for fremtidige utfordringer». I november 2025 ble det klart at 30 prosent av administrasjonen skulle bort og ville bli tilbudt sluttpakker, tilsvarende 80 årsverk.