NTNU: Sterkt bekymret

Anna Løken er ansatt som ny bibliotekdirektør ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Flere biblioteksjefer søkte på jobben. Løken overtar stillingen etter Sigurd Eriksson, som nå arbeider som divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Løken er utdannet innen humaniora og bibliotek, med finsk magistergrad- Hun har dessuten en bachelorgrad i bibliotek fra Universitetet i Tromsø, skriver NTNU Nyheter.

I de siste 19 årene har hun vært biblioteksjef og -direktør ved Universitetet i Innlandet.

— Jeg er svært glad for at Anna har takket ja til stillingen som bibliotekdirektør ved NTNU. Anna har lang fartstid fra bibliotek og universitets- og høyskolesektoren. Hun har solid fagkompetanse, og hun er erfaren, systematisk og ser muligheter, sier prorektor Toril Hernes til NTNUs nyhetsside.

Bibliotek og beredskap

Anna Løken selv sier hun gleder seg veldig til å ta fatt på den nye jobben.

— Jeg er generelt opptatt av rollen som biblioteket spiller for både studenter og forskere, men jeg er for tiden også opptatt av rollen som bibliotekene spiller for totalberedskapen. Vi skal danne og utdanne kloke borgere som tar gode valg, også i krisetider, sier Løken.

Anna Løken skal bo og arbeide i Trondheim, men vil beholde huset i Elverum. Enda en ting trekker henne til Trondheim.

— Jeg er veldig interessert i konserter og utstillinger. Jeg gleder meg til å komme til en by med et større kulturtilbud enn Elverum, sier hun og vil gjerne bli nærmere kjent med Trondheim som kulturby.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

I alt 42 studenter ankom Trondheim med buss søndag kveld, skriver NTNU på sin nettside.

De fleste ble tatt i mot på Moholt studentby av et tverrfaglig team og prorektor Geir Egil Øien. De fikk mat, informasjon og tilbud om videre oppfølging. I tillegg fikk studentene bistand med å kontakte lege om de ønsket det.

Sju studenter ankommer Trondheim mandag. Åtte studenter er fremdeles innlagt på tre sykehus i Sverige.

NTNU, Studentsamskipnaden og Dronning Mauds Minne koordinerer oppfølging av studentene.

Det var lørdag en buss chartret av Erasmus Student Network ved NTNU veltet i Sverige. Ingen av passasjerene skal være hardt skadet. Bussen hadde 56 passasjerer da den kjørte av veien.

Endret antall innlagte studenter fra 11 til 8. Endring gjort 24.11 kl 15.15

NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim forbereder seg på å ta imot den første gruppen av uskadde og lettere skadde studenter etter bussulykken i Sverige. De er ventet tilbake til Trondheim søndag kveld.

Studentene vil få tilbud om helsehjelp når de kommer, opplyser NTNU på sine nettsider.

Trondheim kommune deltar også i planleggingen. Kommunen driver legevakten ved St. Olavs hospital.

NTNU regner med at studentene vil ha behov for helsehjelp og oppfølging både på kort og lengre sikt.

Studentene i ulykkesbussen var utvekslingsstudenter ved NTNU og kommer fra 11 europeiske land, de fleste fra Tyskland. Med på bussen var også en norsk student som var reiseleder.

Studentene kommer fra 42 ulike universiteter, og NTNU opplyser at de søndag skal orientere alle partneruniversitetene om ulykken og om hvordan studentene blir fulgt opp.

Etter det Khrono har fått opplyst, er det finske Timetravels som arrangerer turen for Erasmus Student Network Trondheim. Det var to busser i følget som er chartret fra Saaga Travel. De var på vei til Lappland da den ene bussen kjørte av veien.

Les mer om bussulykken her.

23 pasienter får fortsatt behandling etter lørdagens bussulykke på E45 i Sverige, melder svenske myndigheter søndag morgen.

Skadene varierer mellom moderate og alvorlige. Ingen har livstruende skader.

Bussen som veltet lørdag morgen, var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. En norsk student var også med i bussen som reiseleder og vertskap.

Region Västerbotten opplyser at de totalt har tatt imot 56 skadde fra ulykken. Av disse er 23 fortsatt innlagt og får behandling.

Lycksele sykehus behandler 14 pasienter fra ulykken, fem er på Norrlands universitetssjukhus i Umeå, én er på Östersunds sykehus og tre på Storumans sykestue.

De fleste skadde skal ha fått kontakt med sine pårørende, opplyser Region Västerbotten.

Les mer om bussulykken her.

Politi og militært personell er på plass på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Årsaken er at det er funnet flasker på en lab som utgjør eksplosjonsfare.

— Vi har funnet tre flasker med isopropanol som har krystallisert seg. Når det skjer kan det utgjøre en eksplosjonsfare, sier instituttleder Trym Holter.

Stoffet brukes blant annet til å rengjøre elektronikk og optikk.

— Vi har trygget situasjonen, stengt laben og de nærmeste lokalene og bedt om bistand utenfra.

Kontorene og laboratoriene rundt stedet flaskene ble funnet er stengt, og ansatte er bedt om å jobbe fra andre steder.

— Det foregår stille og rolig med relativt lave skuldre. Men vi tar det alvorlig, sier Holter.

Like etter klokken 14 melder instituttlederen at flaskene er trygt ute av bygget.

Marte Huke vinner NTNUs litteraturpris 2025.

Huke vinner prisen for diktsamlingen Los fra 2023 og får 20.000 kroner i premiepenger. Det skriver NTNU på sin nettside.

— Tekstene i samlingen inviterer til åpenhet og undring, og utstråler en overraskende varme og omsorg som gjør at verden kan kjennes trygg, selv med krig i Ukraina og koronapandemien. Huke skriver lyrikk om diktingen og foreldrerollen med et usedvanlig overskudd og kjærlig omtanke, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU deler årlig ut en litteraturpris for å synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til Trøndelag. Prisen deles ut annethvert år, vekselvis for sakprosa og skjønnlitteratur.

Prorektor for nyskaping, forskning og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, er gjenvalgt som styremedlem i Conference of European Schools for Advanced Engineering Education and Research (CESAER).

CESAER er en forening av ledende tekniske universiteter i Europa som samarbeider om utdanning, forskning, innovasjon og politikkutforming innen teknologi og ingeniørfag.

— Jeg er både glad og beæret over å bli gjenvalgt for 3 nye år, sier Hernes til Khrono.

Rundt 50 universiteter fra 25 land er med i CESAER.

— Særlig nå når det er mye som skjer i EU og geopolitisk, vil det være viktig for å ha en tydelig stemme i Europa i tillegg til det vi har gjennom NTNU. Jeg ser frem til dette arbeidet og tror at dette også vil være viktig for øvrige universiteter og samarbeidspartnere av NTNU fremover, sier Hernes i en uttalelse.

Trondheim kommune har bevilget penger som sikrer NTNUs kirkeorgel. Men da forslaget til statsbudsjett for 2026 ble presentert 15. oktober, var det uten penger til kirkemusikerutdanning. Dette skriver Universitetsavisa.

— Vi har kirkemusikkutdanning flere steder i landet. NTNU har fått i oppgave å prioritere tydeligere, og når de gjør den jobben, skal jeg støtte dem. Vi trenger kirkemusikkutdanning, men når vi skal prioritere, så skal vi kanskje ha færre av disse utdanningene, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono i Trondheim onsdag.

Men uten eksterne midler kan ikke NTNU se seg råd til å prioritere dette studiet. Det sier dekan Terje Lohndal til UA.

— Kirkemusikkstudiet har lenge hatt rekrutteringsutfordringer, og det er svært dyrt å drifte. Det ville vært vanskelig å rettferdiggjøre å gjenopprette et studie som har rekruttert dårlig på bekostning av studier som rekrutterer bedre, sier han.

I 2024 kom nyheten om at kirkemusikkutdanningene ved NTNU skulle legges ned.

I mai skrev Khrono at en rekke sentrale aktører innenfor utdannings-, kultur- og kirkesektoren har nå samlet seg om en felles bekymringsmelding til myndighetene.

En arbeidsgruppe som jobber for å få redde utdanningen har etablert et opprop og en underskriftskampanje, som nå teller over 1000 underskrifter, skriver Adresseavisen nå.

Blant politikerne som har signert oppropet er Trond Giske (Ap), Maren Grøthe (Sp) og Jonas Ali Ghanizadeh (MDG).

— Det viktigste er at NTNU selv ønsker det. De har stor frihet til å prioritere, så jeg håper oppropet og det store engasjementet lyttes til av ledelsen. Går de videre med det, skal vi i hvert fall backe opp fra stortingsbenken, for dette må vi få til, sa Giske til Adresseavisen i forrige uke.

Oppropet vil bli overrakt regjeringen og Stortinget midt i behandlingen av statsbudsjettet, som legges fram onsdag denne uken.

Professor Hans Skotte fra NTNU ble tirsdag ettermiddag tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin langvarige innsats innen arkitektur, utdanning og samfunnsengasjement.

Overrekkelsen var planlagt uten at Skotte på forhånd visste hva som skulle skje, heter det i ei pressemelding fra NTNU.

– Jeg ble veldig overraska og det er ingen som aner hvordan dette føles! Det er veldig sterkt, det kjennes oversanselig, hinsides sansenes evne å fatte, sa den glade mottakeren.

Arkitekten har bidratt til å forbedre livssituasjonen til utsatte grupper, både i Norge, Balkan og land i det globale sør.

Han var aktivist og ledet beboeraksjonen på Lerkendal i Trondheim for å hindre at trehusene i området ble revet.

Boliger i Bosnia

NTNU skriver at et vendepunkt i hans virke kom med krigen i Bosnia (1992–1995). Da bidro han til etter- og videreutdanning av bosniske flyktninger på NTNU.

Senere tok han doktorgrad på gjenoppbygging og bosetting i krigsområder.

Avhandlingen Tents in Concrete; What Internationally Funded Housing Does to Support Recovery in Areas Affected by War, the Case of Bosnia-Herzegovina (2004) ga ham internasjonal anerkjennelse som ekspert på gjenoppbygging etter krig og katastrofer.

I doktorgraden studerte han hvordan internasjonal boligbygging i krigsområder fungerer når perioden med nødhjelp er over. Da fant han ut at mange av investeringene raskt forslummer og forsvinner, skrev Teknisk Ukeblad i en artikkel i 2004.

I doktorgraden så han på tre store boligprosjekt i Bosnia. Han så at krigens logikk og følelse får avgjørende betydning for hvordan slike byggeprosjekter blir planlagt og gjennomført. I krigsfasen gis det lite rom for langsiktige betraktninger. Det er noe av årsaken til at mye av det som ble bygd, forfallt og ble til slum, og at det på dette tidspunktet sto 10.000 forlatte - nybygde - boliger i Bosnia, skrev TU.

Store deler av beløpene til bygging gikk trolig til import av byggevarer. Dette igjen stryket nabolandenes økonomi, men gjorde gjenreising av Bosnia vanskeligere.

Skotte ble utnevnt til æresborger av byen Grapska i Bosnia.

— Trygghet og verdighet

— Skotte har vist hvordan arkitektur kan bidra til å gi trygghet og verdighet i menneskers liv, og hvordan faget kan være samfunnsbygging i ordets dypeste forstand, sier dekan Sara Brinch ved Fakultet for arkitektur og design.

Professor Skotte var også en drivkraft for å få etablert masterprogrammet Urban Ecological Planning (UEP) ved NTNU.

Ordfører Kent Ranum i Trondheim sto for overrekkelsen av Kongens fortjenstmedalje.

Tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim skal lede Helsereformutvalget, og blir frikjøpt fra jobben som rådgiver for NTNU-rektor Tor Grande, skriver Universitetsavisa.

Helsereformutvalget skal utrede og foreslå nye modeller for organisering, styring og finansiering av Norges helse- og omsorgstjeneste.

Bovim har i tillegg mange styreverv, blant annet er han styreleder for Helseplattformen og Forskningsrådet.

Flere har vært kritiske til at Bovim skal lede utvalget, blant annet på grunn av Bovims mange styreverv. I Nettavisen skriver spaltist Anne Hafstad at det er oppsiktsvekkende at ikke Bovim selv ser at noen av styrevervene hans er problematiske med tanke på jobben han skal gjøre for Helsereformutvalget.

Kjersti Toppe, som er helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, reagerer sterkt på at Bovim skal lede utvalget. Til Dagens Medisin sier hun at Bovim har liten legitimitet i helsetjenesten.

NTNU skal ansette ny bibliotekdirektør etter at Sigurd Eriksson i juni startet i ny jobb i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Khrono har fått innsyn i søkerlista, der 22 personer har søkt på jobben ved NTNU Universitetsbiblioteket. Søknadsfristen gikk ut 18. august.

I alt 5 bibliotekdirektør har søkt på tilsvarende stilling ved NTNU:

— Nesteren Hasani, biblioteksjef, 39 år, Oslo

— Sølvi Karlsen, fungerende biblioteksjef, 54 år, NTNU, Trondheim

— Anna Løken, 61, bibliotekdirektør, Elverum

— Maivor Hallén, 69 år, bibliotekschef på Mittuniversitet, Gävle

— Jesper Mørch, 50 år, bibliotekdirektør, Kristiansand S

Disse søker også

Av andre mulige relevante søkere finner vi:

— Ellen Alm, 51 år, generalsekretær Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim

— Lars Georg Fordal, 48 år, programsjef IFRC, Kirkenes

— Alexandra Røe Angeletaki, 60 år, prosjektleder — førstebibliotekar, Trondheim

— Jesper Petersen, 50 år, førsteamanuensis, Trondheim

— Giovanni De Grandis, 53 år, uavhengig forsker, Trondheim

Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap fikk høsten 2023 totalt 16,1 millioner kroner fra HK-Dir, som skulle gå til bo- og reisestøtte for praksis for helse- og sosialfagsstudenter i 2024.

Pengene ble ikke brukt opp, og fakultetene må betale tilbake 11,3 millioner kroner, skriver Universitetsavisa.

Torill Foss Lundgren, konstituert administrativ leder ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, sier til avisa at tilbakebetalingen ikke får noen effekt for økonomien til noen av fakultetene. Pengene var øremerket i budsjettet og ville enten bli brukt eller tilbakebetalt.

— Institutt for sosialt arbeid har visst at dette var et mulig utfall og planlagt ut ifra dette. Vi vil løse situasjonen i samarbeid med MH-fakultetet, og sikre at dette ikke skjer igjen når behovene skal meldes inn i november, sier Liv Unhjem, avdelingsdirektør ved SUs fakultetsadministrasjon til Universitetsavisa.

Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

80 arkitektstudenter avsluttet sin studietid på NTNU sist fredag, og flere fikk pris, melder universitetet på sin nettside.

Årets Statsbyggpris ved NTNU gikk til Aurora Aase Skofteland og Elise Eckhoff for deres masteroppgave om Gjettum ungdomsskole. Prisen er på 20.000 kroner, og Statsbyggprisen deles årlig ut ved seks arkitektutdanninger i Norge.

— Det er veldig stas å få pris. Vi ble helt satt ut! Vi synes det er viktig å se verdien i denne typen bygninger, sa de to til NTNU etter utdelingen.

Trondhjem Arkitektforenings hederspris for beste Trondheimsrelaterte masteroppgave gikk til Christiane Sophie Munthe Henriksen, som skrev oppgaven Strategi Næringsnett. Hun får et diplom og 5.000 kroner.

— Det betyr veldig mye å få en slik pris. Det kommer godt med når jeg skal søke jobb, sier Henriksen.

Edvard Moser, nobelprisvinner og NTNU-professor, er utnevnt som ny leder for Kavliprisens komité for nevrovitenskap.

Det melder NTNU på sine egne nyhetssider.

Der omtaler Moser Kavliprisen om en av de aller mest prestisjefylte vitenskapsprisene i verden.

— Det blir inspirerende å dykke ned i det fremste av verdens nevrovitenskapelige forskning og reflektere over de største gjennombruddene sammen med komiteen, sier Moser.

Ifølge nettsiden ser han «frem til arbeidet med å identifisere de mest banebrytende forskerne i verden.»

NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

— I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.