Vil endre navn på bytorg til Universitetstorget

Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.

Universitetet i Agder (UiA) og Fagskolen i Agder samarbeider om Norges første universitetssykehjem.

Universitetssykehjemmet i Agder skal samle helsefagarbeidere, forskere, studenter og brukere, for å nevne noen. Det vil være både sykehjemsplasser og forskning.

Fagskolen er sterkt involvert i utviklingen, forteller Marit Bolstad Tveide, som er representant for fagskolen i prosjektgruppen, til fagbladet Helsefagarbeideren.

— Vi ligger i Campus Grimstad, der hvor universitetssykehjemmet skal bygges. Det er naturlig for oss å samarbeide og sørge for at utviklingen skjer til gode for fagarbeidere, sier Tveide.

I oktober fikk prosjektet 5 millioner kroner fra Sparebank Norges stiftelse Sør-fondet.

— Denne samskapingen mellom offentlige institusjoner og privat næringsliv er helt i UiAs ånd. Arbeidet som gjøres her vil ha stor overføringsverdi for hele landet, og vil gi oss gode muligheter for tettere samarbeid i fremtiden, sa rektor Sunniva Whittaker ved anledningen ifølge UiA sine nettsider.

Christine Tørklep er ansatt som ny direktør i Cicero.

Tørklep trer inn i rollen fra 1.mars 2025, melder Cicero i en pressemelding. Hun kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Forskningsrådet.

- Dette er min drømmejobb! CICEROs fremste styrke er den høye kvaliteten dere holder i forskning og formidling. Det å få lede klimaforskning og -formidling i verdensklasse er virkelig et ærefullt og spennende oppdrag, sier Tørklep i en pressemelding.

Hun har tidligere vært leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, og jobbet i Statskog, Denofa, Folketrygdfondet og Norsk Gjenvinning.

Kreftforeningen fordeler i underkant av 183 millioner kroner til forskning. Det skriver de i en pressemelding torsdag.

Millionene skal fordeles på 24 forskere, som vant frem i konkurransen. Totalt mottak foreningen 146 søknader om forskningsfinansiering.

En av de som får midler er Guri Skeie ved UiT Norges arktiske universitet, som skal bruke sine tilmålte åtte millioner på å undersøke hvilen betydning moderat alkoholforbruk har for brystkreftrisikoen.

— For det mangler vi faktisk kunnskap om, sier hun i pressemeldingen.

47 av millionene, som skal fordeles på seks forskere, kommer fra Rosa sløyfe-aksjonen.

– Vi er utrolig takknemlige for alle de frivillige som har farget hele Norge rosa! Innsatsen deres gjør at vi nå kan støtte forskning som vil være med på å forbedre behandlingen og livet til dem som rammes, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk i pressemeldingen.

Her er forskerne skal dele millionene:

Fra Rosa sløyfe-aksjonen:

Heidrun Vethe – Universitetet i Bergen

Ina Skaara Brorson – Oslo universitetssykehus HF

Thomas Fleischer – Oslo universitetssykehus HF

Alvaro Köhn-Luque – Oslo universitetssykehus HF

Håvard Takle Lindholm – Oslo universitetssykehus HF

Guri Skeie – Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Fra Kreftforeningens egen forskningstildeling:

Jan Terje Andersen – Universitetet i Oslo

Tone Frost Bathen – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lars Oliver Baumbusch – Oslo universitetssykehus HF

John Arne Dahl – Oslo universitetssykehus HF

Jorrit Martijn Enserink – Oslo universitetssykehus HF

Åsmund Flobak – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Stian Knappskog – Universitetet i Bergen

Tom Mala – Oslo universitetssykehus HF

Karl-Johan Malmberg – Universitetet i Oslo

June Helen Myklebust – Oslo universitetssykehus HF

Tormod Skogstad Nilsen – Norges Idrettshøgskole

Johanna Olweus – Oslo universitetssykehus HF

Maja Radulovic – Oslo universitetssykehus HF

Johannes Kurt Schultz – Akershus universitetessykehus HF

Anne Simonsen – Universitetet i Oslo

Chloe Beate Steen – Oslo universitetssykehus HF

Ingvild Vistad – Sørlandet sjukehus HF

Sébastien Wälchli – Oslo universitetssykehus HF

Antall søknader fra ukrainere som ønsker å få godkjent utdanning fra hjemlandet i Norge, har skutt i været.

I 2021 var antallet 139, mens i 2024 var det 4500. Det er en økning på mer enn 3100 prosent på fire år, viser tall fra HK-dir.

Totalt sett har søknadene om godkjenning av utenlandsk utdanning økt med 55 prosent fra 2021 til 2024, og økt mengde søknader fra ukrainere er hovedårsaken.

— Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Dag Hovdhaugen, direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir.

— Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

Han viser til statistikk fra SSB for 2023, som viser at ukrainske flyktninger i snitt har et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor.

Den årlige velferdsprisen ved Universitetet i Oslo kan bli avviklet og byttet ut med lokale velferdspriser.

Det skriver Uniforum.

Prisen ble opprettet i 2002, og gis til en gruppe ansatte, et fagmiljø eller en enkeltperson som har utmerket seg ved å styrke arbeidsgleden og fellesskapet ved universitetet, står det på prisens sider.

Til Uniforum sier styrelederen i utvalget, Monica Lihus Ambrosen, at styret vil foreslå at prisen i fremtiden deles ut av universitetets enheter, for eksempel i form av et diplom eller en blomsterbukett.

I dag får vinneren av prisen et gavekort på 10.000 kroner.

Veterinærstudenter i Frankrike sliter langt mer enn andre studenter når det gjelder psykisk uhelse, som angst, depresjon, avhengighet og suicidale tanker, ifølge en ny undersøkelse gjort av psykologiprofessor Didier Truchot ved universitetet Marie-et-Louis-Pasteur, gjengitt i Le Monde.

Spørreundersøkelsen er gjennomført blant studentene på fire nasjonale veterinærskoler i Frankrike. 1600 av studentene har svart på undersøkelsen (en svarprosent på 46 prosent)

Fire av ti beskriver moderate til alvorlige depressive symptomer. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet for aldersgruppen 18—24 år.

15,7 prosent svarer at de har tenkt de siste to ukene at det er bedre å dø eller de har vurdert å skade seg selv. I tillegg rapporterer flere om problemer med søvn, mat, alkohol og mobilavhengighet.

Det trekkes frem tre hovedstressfaktorer som bidrar til studentenes uhelse: arbeidsmengden på studiene, pedagogiske problemer og økonomiske problemer.

Flere studenter trekker frem enorm arbeidsmengde på studiet i undersøkelsen. En beskriver at de jobber 80-timersuker.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) setter ned studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS.

Det skjer etter at Kunnskapsdepartementet 21. oktober sendte på høring et lovforslag der kravet om at studieavgiften skal være kostnadsdekkende er fjernet. Endringene skal gjelde fra neste studieår, med forbehold om at Stortinget vedtar endringene som foreslås i universitets- og høyskoleloven.

De nye satsene ved NMBU blir 80.000 kroner for utdanninger i finansieringskategori 1 (humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag) 150.000 i kategori 2 (blant annet realfag og teknologifag, helse og sosialfag) og 275.000 i kategori 3 (som for NMBUs del er veterinærmedisin).

Tidligere har UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og OsloMet varslet at studieavgiften vil bli satt ned.

Nord universitet tilbyr for første gang studier innen havbruk og oppdrett på Nesna, fra nyåret 2026. Undervisningen skal være samlingsbasert, kombinert med videoforelesninger på nett, melder universitet i en pressemelding.

– I løpet av 2026 og 2027 planlegger vi for totalt ni nye emner – der fôringsteknologi, biologi og teknologi i oppdrett og forvaltning og miljø er de tre første emnene vi lanserer, forteller førsteamanuensis Marit Bjørnevik ved Nord universitet.

Satsningen er en oppfølging av rapporten «Utviklingsprosjekt Nesna» fra 2023. Prosjektet hadde som hovedformål å kartlegge muligheter og foreslå konkrete tiltak for å videreutvikle høyere utdanningstilbud og forsterke Nesna som et attraktivt studiested.

Denne uken skal partiene på venstresiden i norsk politikk i tur og orden legge fram sine alternative statsbudsjetter.

På torsdag legger Sosialistisk Venstreparti (SV) fram sitt forslag, men allerede nå er det klart at partiet vil foreslå å bevilge fire millioner kroner til å starte opp igjen kirkemusikkutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

— Vi ønsker å bevilge midlene fordi det er en viktig utdanning for kirkemusikere. Det er ikke bare en viktig utdanning for de som spiller orgel i kirken, men også for korpsmiljøene rundt om i landet og kulturskolen, sier nestleder i SV Lars Haltbrekken til Khrono.

Adresseavisen fortalte først om lekkasjen.

Haltbrekken håper å få med seg de andre partiene som er forventet å forhandle med Arbeiderpartiet om neste års statsbudsjett med på bevilgningen, men han har foreløpig ikke fått signaler på om partiene vil prioritere utdanningen i årets forhandlinger.

Han er likevel optimistisk.

De siste ukene har det pågått en kampanje for å gjenopprette utdanningen som ble lagt ned i fjor. Over 1000 personer har signert oppropet, deriblant listetoppene for Sør-Trøndelag fra de andre partiene på venstresiden som kom inn på Stortinget.

Universitetet i Innlandet har tildelt status som merittert underviser til to av sine ansatte.

De to er dosent Henning Bueie ved Institutt for økonomifag, Handelshøgskolen Innlandet, og førstelektor Siw Huatorpet, seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet i utdanningen ved Utdanningsavdelingen.

Med utmerkelsen følger det en bevilgning på 50.000 til den meritterte undervisers fagmiljø, til bruk for videre pedagogisk utviklingsarbeid. I tillegg utløser tildelingen medlemskap i universitetets Pedagogiske akademi, melder inn.no.

Direktør for samfunnskontakt ved Universitetet i Agder, Paal Pedersen (50), tiltrådte 31. oktober som ordfører for Høyre i Lindesnes kommune.

Pedersen overtar som ordfører etter Alf Erik Andersen (FrP), som er valgt inn på Stortinget. Før har Pedersen blant annet vært statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Erle Wright Severinsen overtar for Paal Pedersen og er konstituert i direktørstillingen.

Severinsen kommer fra stillingen som seniorrådgiver for samfunnskontakt i ledelsens stab på UiA. Hun har mastergrad i politikk og ledelse fra UiA, med bred arbeidserfaring fra blant annet Oxford Research, Kreftforeningen, Trainee Sør og som politisk rådgiver, i tillegg til flere ulike verv, melder UiA på sine nettsider.

Nokut-styret har fattet vedtak i fire søknader om fagområdeakkreditering fra tre fagskoler.

Noroff Fagskole har fått godkjent to fagområder – Design og digitale medier og IT og Digitalisering – mens Fagskolen Oslo har fått fagområdeakkreditering innen helse.

Akkrediteringene betyr at fagskolene kan opprette nye utdanninger innenfor fagområdene, uten å søke Nokut.

Fagskolen Tisip fikk derimot avslag på sin søknad om akkreditering innen fagområdet anvendt informasjonsteknologi.

– Det er svært gledelig at stadig flee fagskoler får godkjent fagområdeakkrediteringer. Det gjør at fagskolene raskere kan etablere nye utdanninger, samtidig som vi kan stole på at kvalitetsarbeidet og den faglige utviklingen er ivaretatt. For å sikre tillit er det avgjørende at vi holder fast på kravene til fagmiljøer og samarbeid med arbeidslivet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

m

Lillehammer Institute of Music Production & Industries (Limpi) får nå vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet som tilfredsstillende.

Det skriver Nokut i en pressemelding.

– Limpi har tatt tilsynet på største alvor og vist hvordan målrettet innsats og godt lagarbeid kan gi resultater. Det er inspirerende å se hvordan institusjonen har brukt opprettingsarbeidet til å styrke kvalitetskulturen internt, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

I 2024 fikk Limpi underkjent kvalitetsarbeidet sitt. Siden den gang mener den sakkyndige komiteen i Nokut at høgskolen har gjort et solid arbeid med å rette opp og videreutvikle kvalitetsarbeidet. De har sørget for systematisk dokumentasjon av kvalitetsarbeidet og for å forankre arbeidet i styret, ledelsen og fagmiljøet.

Høgskolen ble etablert i 2015 og er en privat høgskole som utdanner låtskrivere, artister og produsenter. De tilbyr videreutdanning i profesjonell musikkproduksjon og internasjonal musikkindustri (60 studiepoeng).

Valget i Nederland så ut til å bli et drømmeresultat for EU-sympatisører og et stort nederlag for ytre høyres kandidat Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV). Da 90 prosent av stemmene var talt opp hadde Wilders mistet en tredjedel av sine velgere og den liberale pro-EU politikeren Rob Jetten og hans Demokrati 66-parti lå an til seier, skriver Politico.

Men noen timer senere er det hele snudd på hodet, ifølge nu.nl. Da 98 prosent av stemmene var talt ledet Wilders igjen som største parti.

Klokken 14.33 er det dødt løp mellom de to partiene, med en svak seier til D66. Begge partier har foreløpig oppnådd 26 seter i parlamentet. Stemmer telles fortsatt og endelig resultat ventes først mandag, skriver nu.nl i sin livedekning.

Om resultatet går i Wilders favør er det dårlige nyheter for nederlandske universiteter, som har måttet tåle kraftige budsjettkutt og upopulære reformer i løpet av denne regjeringsperioden.

— Kuttene har hatt store konsekvenser for universitetene, sa analytiker ved Haags institutt for geopolitikk, Michel Don Michaloliákos, til Khrono i forkant av valget.

Flere universiteter har beskrevet det som et skjebnevalg for universitetenes fremtid.

Endringslogg: Saken er oppdatert ettersom resultatet har endret seg i løpet av dagen.

Eksperter ved Norges Geotekniske Institutt har siden steinraset ved Carl Berner Studenthus i Oslo søndag ettermiddag, jobbet med å kartlegge og faren for flere ras i området. Blant annet har ekspertene 3D-skannet raset.

I en oppdatering fra SiO onsdag ettermiddag skriver studentsamskipnaden at de forventer å få flere svar om raset, og hvor lenge de omtrent 220 studentene må holde seg borte fra studenthuset, torsdag kveld eller fredag.

– Vi håper å kunne si noe mer konkret til studentene om forventet varighet av evakueringen på torsdag kveld eller på fredag, skriver SiO i pressemeldingen.

Studentsamskipnaden retter en takk til politi og brannvesen som tirsdag sørget for at studentene fikk et tidsrom på tre timer til å hente eiendeler fra den evakuerte studentblokka.

Ved rasstedet jobbes det nå med å fjerne løse masser og stein.

– Hovedtyngden av arbeidet i dag er tilrigging og sikring. Det innebærer blant annet utplassering av betongskjold og fjerning av mindre masser, skriver SiO.

Klokken 14 skal Oslo kommune holde et informasjonsmøte for studenter som er berørt av steinraset ved studentboligene på Carl Berner.

Søndag ble studenter i boliger på Carl Berner evakuert etter et steinras. Nå har Norges geotekniske institutt gitt en statusrapport til Studentsamskipnaden SiO etter geologiske undersøkelser mandag, opplyser SiO i en e-post.

Oslo kommune skal holde informasjonsmøtet for de berørte på hotellet Radisson Blu Alna, der studentene har overnattet etter evakueringen. Etter møtet vil SiOs administrerende direktør, Andreas Eskelund, være tilgjengelig for pressen.

Ni institusjoner får forskningsmidler fra Peder Sather Center.

Peder Sather Center støtter forskningssamarbeid mellom norske institusjoner og UC Berkeley i USA. I 2025 deler senteret ut rundt seks millioner kroner.

Kristoffer Chelsom Vogt, viserektor for internasjonalt samarbeid ved Universitetet i Bergen, sier universitetets samarbeid med Berkeley har lange tradisjoner.

– Utveksling av ideer på tvers av landegrenser er alltid viktig. Å samarbeide med fagmiljøer som utfyller, utfordrer og inspirerer oss, er grunnleggende for et internasjonalt universitet som UiB, sier Vogt på UiB sin nettside.

Sju universiteter får støtte: NMBU, NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. I tillegg får Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole støtte.

– Støtten fra Peder Sather Center gir oss mulighet til å samarbeide med forskere ved UC Berkeley om å utvikle et felles program for fremtidens klimaforskere gjennom en serie felles forskerskoler, sier Kerim H. Nisancioglu, professor i klimadynamikk ved UiB.

Oversikt over alle de støttede prosjektene ligger på Peder Sather Center sin nettside.

Marte Huke vinner NTNUs litteraturpris 2025.

Huke vinner prisen for diktsamlingen Los fra 2023 og får 20.000 kroner i premiepenger. Det skriver NTNU på sin nettside.

— Tekstene i samlingen inviterer til åpenhet og undring, og utstråler en overraskende varme og omsorg som gjør at verden kan kjennes trygg, selv med krig i Ukraina og koronapandemien. Huke skriver lyrikk om diktingen og foreldrerollen med et usedvanlig overskudd og kjærlig omtanke, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU deler årlig ut en litteraturpris for å synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til Trøndelag. Prisen deles ut annethvert år, vekselvis for sakprosa og skjønnlitteratur.

Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) vinner Kåkånomicsprisen 2025.

— Dette er en ære. Det betyr svært mye for meg, sa Rege ifølge Stavanger Aftenblad da hun mottok prisen.

Juryen skriver at prisvinneren i en årrekke har levert svært nyttig kunnskap til den norske offentligheten, med «en god penn, en tydelig stemme og et betydelig mot». Allerede som masterstudent publiserte Rege i et internasjonalt tidsskrift for økonomisk forskning, og hun ble professor da hun var 34 år.

Kåkånomics er en festival om økonomi som deler ut en formidlingspris innenfor økonomi. Vinneren av prisen får en gavesjekk på 25.000 kroner.