Ny studie: Gollum lever — i akademia

For alle som har lest J.R.R. Tolkiens verk Ringenes Herre eller sett filmversjonen, er Gollum et uforglemmelig bekjentskap. Han var en gang eier av den magiske gullringen, som gir innehaveren en enorm kraft.

En underholdende karakter, men neppe noen du ønsker å få som en kollega. For i tillegg til higen etter kraft og makt er det også en noe usunn eiesyke som preger Gollums natur.

Og det er nettopp dette personlighetstrekket som står sentralt i en ny studie som snart publiseres i tidsskriftet One Earth. Der skrives det om Gollum-effekten — en uimotståelig trang til å beskytte sitt eget fagfelt, skriver Times Higher Education.

Høy Gollum-forekomst

563 vitenskapelig ansatte fra 58 land innen fagfeltene økologi, naturmangfold og miljøvitenskap har deltatt i undersøkelsen og blitt spurt om de har opplevd en såkalt «strategisk obstruksjon» fra forskere som ønsker å verne forskningsfelt for seg selv. 

44 prosent svarte at de har opplevd på nært hold Gollum-lignende adferd. Det innebærer å bli nektet adgang til viktige forskningsdatabaser- og kilder, oppleve at metodebeskrivelser blir holdt skjult, utestengelse både sosialt og profesjonelt, og omdømmeødeleggende opplevelser.

Dette har gått såpass langt for 57 prosent av respondentene at det har påvirket karriereveien videre, ved at de har måttet bytte forskningsområde- eller gruppe.

Ytterligere 12 prosent sier at det fullstendig endret deres yrkesliv, og 13 prosent av de berørte respondentene sier at de har forlatt akademia, men fortsatt med forskningsbasert arbeid, mens 6 prosent har forlatt vitenskapen helt.

Det er Jose Valdez ved det tyske senteret for integrert biologisk mangfoldsforskning i Leipzig, Sandeep Sharma ved Martin Luther-universitetet i Halle-Wittenberg, og John Gould ved Universitetet i Newcastle, som har gjennomført studien. 

Les studien her.

My precious

Studien peker på en «hyperkonkurrerende kultur som preger moderne akademia», som en av de viktigste årsakene til at en Gollum-effekt eksisterer.

«For å få et konkurransefortrinn tyr noen forskere til egoistisk og giftig territoriell atferd, i stedet for samarbeid og åpent delingsprinsipp for ressurser de ikke eier,» heter det.

Men — viser studien — her har også enkelte med seg stein inn i glasshuset.
18 prosent av respondentene opplyser at de selv har utvist Gollum-lignende atferd. 

Noen forklarte at de lærte dette av sine veiledere, eller at de ble formet av konkurransedrevne miljøer hvor hemmelighold ble verdsatt mer enn åpenhet og samarbeid.

Andre svarte at de gjorde det ut fra en frykt for at en forskerkonkurrent skulle publisere først, eller at dataene kunne misbrukes av uerfarne forskere eller «skade økosystemet».