Debatt Svein Stølen

Politisk vårslipp i utdanningspolitikken?

Samfunnet er i det lange løp best tjent med en kunnskapsutvikling som er fri, basert på vitenskapelige prinsipper og utviklet med en armlengdes avstand til stat og makthavere, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Jeg mener det er raskere og langt billigere å øke kapasiteten ved allerede eksisterende studiesteder. Dessuten vil det sikre kvalitet., skriver Svein Stølen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om hvordan vi dekker kompetansebehov i hele landet går friskt. Politikere i valgkampmodus bidrar godt. Mer konkurranse og flere tilbud i distriktene er hovedtemaet. Jeg vil mane til større nøkternhet og tydeligere vurderinger av kvalitet og kostnader i disse debattene. Det er tross alt begrenset hvor mange fagmiljøer det er mulig å bygge opp pr utdanning i et land med 5,4 millioner mennesker.

Universitets- og høyskolesektoren skal til sammen dekke samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Derfor er det riktig å holde fast ved det godt etablerte prinsippet om «Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon». Det handler om kvalitet og god samfunnsøkonomi.

Vi trenger å utdanne flere psykologer, jurister og leger i Norge. Skal det skje ved å utdanne flere ved dagens gradsgivende institusjoner, eller skal studiene tilbys flere steder i landet? Det er tema når Stortinget i disse dager diskuterer endringer i gradsforskriften, som er med å regulere dette. Jeg mener det er raskere og langt billigere å øke kapasiteten ved allerede eksisterende studiesteder. Dessuten vil det sikre kvalitet.

Profesjonsutdanninger, som de nevnt over, er, og må være forskningsbaserte. Norge er et lite land og vi må vokte oss vel for å bli nasjonale og isolerte. Fagmiljøene må være internasjonalt konkurransedyktige. De må evne å hente midler fra f.eks verdens største forskningsprogram, Horisont Europa. Det er ingen selvfølge. Det er gjentatte ganger og med all tydelighet fastslått i Forskningsrådets internasjonale evalueringer av norsk forskning: Kvalitetsforskjellene mellom ulike institusjoner er betydelige.

Norge er et lite land og vi må vokte oss vel for å bli nasjonale og isolerte.

Svein Stølen, UiO

Fredrik Thue indikerer i et intervju i Khrono at A- og B-institusjoner og utdanninger kan bli resultatet dersom disse utdanningene spres på enda flere institusjoner. Dette har skjedd i andre land som har gjort det samme som regjeringen nå foreslår. Statsråd Asheim svarer med å indikere en styrket bruk av nasjonale rammeplaner og retningslinjer definert av direktorater for å sikre at alle lærer det samme. Dette vil føre til en administrativ styring og true utdanningenes kvalitet.

Samfunnet er i det lange løp best tjent med en kunnskapsutvikling som er fri, basert på vitenskapelige prinsipper og utviklet med en armlengdes avstand til stat og makthavere.

Dette er selve motivasjonen for universitetets lovfestede autonomi, og for den akademiske friheten til våre forskere og lærere. Disse prinsippene er ikke motivert av bekvemmelighet for den enkelte forsker, men er et vern av fri kunnskapsutvikling til samfunnets beste.

Det er legitimt å styre akademia i det store, gjennom å blant annet å sikre høy kvalitet og forsvarlig ressursbruk. Å styre innholdet i utdanningene i detalj er noe helt annet, og ikke i tråd med statsrådens egen ambisjon for styringsmeldingen, nemlig å styre i det store og ikke i det små. Det vil dessuten føre til ensretting og nivellering, ikke til økt konkurranse eller kvalitet.

Powered by Labrador CMS