Sensorene reagerte ikke på 19 prosent tekstlikhet.
— Nisselue­universitet

Onsdag skal Nemnda for studentsaker ved Nord universitet vurdere om helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fusket i masteroppgaven sin, som hun skrev sammen en annen student.

Masteroppgaven inneholder tekstlikhet med andre kilder, har flere medier avdekket. Nå melder Tv2 at det, allerede i forbindelse med sensuren i 2021, ble oppdaget tekstlikhet på 19 prosent med andre kilder. 

Dette står det i rapporten til som komiteen som nå har behandlet Ingvild Kjerkols masteroppgave i kunnskapsledelse. 

«Ouriginal plagiatrapport viser 19 % plagiat, 246 match», skriver komiteen i sin rapport til administrasjonen ved Nord universitet, som TV 2 har sett.

Ouriginal er et plagiatprogram som universiteter og høgskoler bruker for å tekstlikhet. Det brukes ikke som noen «fasit» for hvorvidt studenter har plagiert, men som grunnlag for eventuelle videre undersøkelser.

Sensorer mente funn ikke var « alarmerende»

Sensorene valgte ikke å gå videre med ytterligere undersøkelser.

«En treffprosent under 20 % betyr ikke at det ikke kan foreligge plagiat. Tekstlikhet på 19 % er dermed nok til 'mistanke'/særlig oppmerksomhet. Det kunne forventes at sensorer tar stikkprøver», skriver komiteen som i år har gransket oppgaven og sensuren fra 2021».

Og videre:

«Ifølge notat fra opprinnelig oppnevnte sensorer har dette blitt gjort og basert på disse ble det vurdert at graden av tekstlikhet/match ikke var alarmerende».

— Nisselueuniversitet

Dette får jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen til å reagere. Han mener omfanget av tekstlikhet burde få alarmklokkene til å ringe. 

I et innlegg på Twitter / X skriver han: 

«For et opplegg. Nisselueuniversitet. Tenk å gi universitetsstatus til institusjoner som dette.»

Til TV2 understreker han at selv én prosent plagiat er tilstrekkelig fusk, så lenge det faktisk er kopiert uten sitatmerker og kildehenvisning. 

– At sensorer ikke er kjent med reglene for plagiat er selvsagt urovekkende, men at sensor gjør feil, kan selvsagt ikke medføre at Nord universitet har anledning til selv å anvende fuskeregelverket feil, sier Marthinussen.

Ingvild Kjerkol bruker Marianne Klausen som advokat. Hun er tidligere leder og nestleder av Felles klagenemnd, det nasjonale organet som behandler fuskesaker.

Ifølge TV2 skriver Klausen i et brev til Tv2 at sensorene opprinnelig ville gi Kjerkol og medstudenten karakteren B på oppgaven i 2021. Men etter å ha forsvart oppgaven muntlig, fikk de oppjustert til toppkarakteren A. 

Kjerkol-saken

— Kjerkol utviser dårlig dømmekraft ved å velge Klausen som sin advokat