Debatt ● Rektoratet ved Universitetet i Oslo

Sivilbefolkningens lidelser er uakseptable

De overgrep og angrep som sivile i krigen mellom Israel og Hamas utsettes for er uakseptable, uforståelige og umenneskelige.

— Maktbruk skal bare rettes mot stridende. Sivile skal så langt som mulig vernes mot konsekvensene av krig og sikres humanitær hjelp når det trengs. Dette skjer ikke i denne krigen, skriver rektoratet ved UiO. Fra venstre: Åse Gornitzka, Per Morten Sandset, Svein Stølen, Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker.
— Maktbruk skal bare rettes mot stridende. Sivile skal så langt som mulig vernes mot konsekvensene av krig og sikres humanitær hjelp når det trengs. Dette skjer ikke i denne krigen, skriver rektoratet ved UiO. Fra venstre: Åse Gornitzka, Per Morten Sandset, Svein Stølen, Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Torsdag 25. januar ble det holdt en markering på Universitetet i Oslo for å vise solidaritet og støtte med studenter og akademikere i de palestinske områdene.

Vi er alle sterkt preget av det som skjer på Gazastripen og den forferdelige situasjonen sivilbefolkningen befinner seg i. Over 25.000 palestinere er ifølge palestinske helsemyndigheter blitt drept i Israels krigføring etter Hamas sitt terrorangrep på Israel den 7. oktober. De menneskelige lidelsene er enorme. Vi føler med alle som har mistet noen eller er berørt på annet vis i denne krigen, og vi forstår også desperasjonen til familiene og venner av Hamas sine israelske/jødiske gisler.

Maktbruk skal bare rettes mot stridende. Sivile skal så langt som mulig vernes mot konsekvensene av krig og sikres humanitær hjelp når det trengs. Dette skjer ikke i denne krigen.

Vår dypeste medfølelse går til våre palestinske samarbeidspartnere innen forskning og utdanning. Noen av dem har, sammen med familiemedlemmer, mistet livet i israelske bombeangrep. Situasjonen på Gazastripen vekker frykt, sorg, sinne og følelser av maktesløshet og håpløshet.

Det er fort gjort å rasere institusjoner og kompetanse. Det tar mange år å bygge dette opp igjen.

Stølen, Gornitzka, Hansen, Sandset og Stensaker

Særlig vondt er det å se barn og unge som skades og dør, og som mister familie og omsorgspersoner. De lever i en krigssone uten tilgang på nok mat og vann, helsehjelp eller trygghet og de fratas også mulighet for utdanning. Skoler og universiteter er blitt ødelagte og dermed blokkeres det også for bygging av kunnskap og den hjernekraften som er så viktig for å bygge fredelige, bærekraftige samfunn. Det er fort gjort å rasere institusjoner og kompetanse. Det tar mange år å bygge dette opp igjen.

Universitetet i Oslo har akademiske samarbeid på alle kontinenter. Mange av våre internasjonale kollegaer bor og arbeider i områder med undertrykkelse, vold og konflikt. Vi forsøker likevel å opprettholde og styrke disse samarbeidene, fremme dialog, og engasjere oss i felles aktiviteter innen forskning, utdanning og formidling.

Dette er nedfelt i UiOs etiske retningslinjer der det tydeliggjøres at «UiO legger til grunn, med utgangspunkt i prinsippet om akademisk frihet, at vi vil ha gode forbindelser til og er åpen for faglig samarbeid med allment anerkjente akademiske miljøer på tvers av landegrenser og politiske og kulturelle skillelinjer.»

Flere ønsker at UiO som institusjon skal ta direkte stilling i den pågående krigen mellom Israel og Hamas og uttrykke det offentlig. Noen ønsker en institusjonell akademisk boikott av israelske universiteter og institusjoner, samtidig som muligheten for forsker til forsker samarbeid holdes åpen. Akademisk boikott av Israel er blitt diskutert i universitetsstyret ved UiO tidligere, i 2010.

«UiO er imot bruk av akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned.» 

Fra UiOs etiske retningslinjer, sitert av kronikkforfatterne

UiO sitt prinsipielle standpunkt er nedfelt i de etiske retningslinjene: «UiO er imot bruk av akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned.» 

Vi er enige i dette.

I forholdet til Russland har vi fulgt regjeringens beslutning om å fryse alle institusjonelle avtaler med russiske institusjoner.

Vi vil fortsatt og uten unntak fordømme både krig og terror som rammer uskyldige sivile. Vi tar også på alvor vårt ansvar for våre ansatte og studenter og deres arbeidsmiljø og studiemiljø. Den redselen for personlig sikkerhet vi er blitt kjent med gjennom møter med både palestinske og jødiske ansatte og studenter de seneste månedene, bekymrer oss.

Khrono retter: I en tidligere versjon av dette innlegget, sto det i første setning at markeringen ved UiO fant sted onsdag 24. januar. Riktig dato er torsdag 25. januar. Rettet 29.01.23 kl: 08:27.

Powered by Labrador CMS