Skolenes landsforbund etterlyser et bredere fokus fra politikerne. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overrekker her nøklene til den nye forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Er fellesskolen en skole for alle?

Skole. Vi trenger et bredere fokus i skoledebatten, og mer trøkk fra politikerne.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skoleforskning har i tiår basert seg på hva som gir best læring. Ordet læringsutbytte har sneket seg inn i språket, og blir flittig brukt i skoledebatter.

Klasserommet er komplisert, det er litt for mange x-er i regnestykket om hva som gir best læring. Det er ikke verre å forstå enn at ikke alle elever sitter klare for å lære i klasserommet. De er barn og unge, og har med seg mange tanker inn i klasserommet. Derfor er det aller viktigste at læreren har frihet til å tilpasse undervisningen etter hvilke elever som befinner seg i klasserommet til enhver tid. På mange måter må man ta temperaturen på elevene og klassen fra time til time.

Politikernes inntog i skolepolitikken så vi for alvor i kjølvannet av de omstridte testene PISA, PIRLS og TIMMS. Der sammenlignes elevenes kunnskap fra land til land, noe som gjorde at også politikerne ville bli best i klassen.

Mette Johnsen Walker

Politikernes inntog i skolepolitikken så vi for alvor i kjølvannet av de omstridte testene PISA, PIRLS og TIMMS. Der sammenlignes elevenes kunnskap fra land til land, noe som gjorde at også politikerne ville bli best i klassen.

Nasjonale prøver kom rett etter, og man kunne lese i avisene om hvilke fylker, kommuner og skoler som gjorde det best på prøver. Fremdeles henger dette igjen. Skoler som scorer dårlig, skal få hjelp.

Nå er det en gang sånn at læreren som skal «forbedres» er prisgitt elevene og klassesammensetningen. En lærer som flytter fra en «dårlig» skole til en «god» skole, kan oppleve å bli kjempegod over natten.

Hva som skal forstås av ordet læringsutbytte er problematisk, da politikere som bestemmer innholdet i fellesskolen forholder seg til informasjon de får, og sammenligner det med programmene til de respektive partiene. Statistikker er muligens det som lettest er å fatte. Alt det andre som lærerne mener er viktig, er vanskelig å sette tall på, og dermed vanskelig å se i en statistikk. Her er vi avhengig av tillit til at lærere forteller sannheten.

Spørsmålet om kvalitet i skolen bør diskuteres mer. Om man kun ser på «utbytte», der skolen ses på som en bedrift, er det gode karakterer som skal måles og kvalitetssikres. Dette er et farlig sidespor. Fellesskolen har en kvalitet utover det rent faglige. Demokratiforståelse i praksis, empati og nestekjærlighet, lære å bli gode samfunnsborgere er vel så viktig, foruten å se på hva som gagner elevene best i undervisningssituasjonen. Vi bor i et velferdsland, der den offentlige skolen er møtepunktet for mange ulike sjikt i samfunnet. Dette i seg selv er en kvalitet som ikke måles. Det er for så vidt helt greit, for ikke alt som skjer i skolen kan og bør måles.

Det som er mest synd med denne utviklingen, er at det som kan måles, er det som får fokus. Sammenligningen med andre land, og andre skoler, har gjort at læreren har fått et ekstra stort fokus, og førte til statsminister Erna Solbergs uttalelse om «drømmelæreren». Videre kunne målbare tall si noe om utdanningen til lærere. På bakgrunn av internasjonale og nasjonale tester, og målet om å bli best på disse prøvene, ble det bestemt at lærerne måtte bli bedre.

Dette har nå ført til at tusenvis av godkjente lærere er ute av klasserommet for å få nok studiepoeng i fagene de underviser i, og at alle nye lærere må ha master.

Hvilken kvalitet i skolen skal være styrende fremover?

Skolenes landsforbund er bekymret for fellesskolens fremtid. Barna i skolen vil fortsatt være de samme, med sine ulike forutsetninger. Det vil fortsatt være individuelle hensyn å ta, samt klassesammensetning og uforutsette hendelser fra dag til dag.

Tid til å se hver enkelt, snakke med hver enkelt, samt benytte de metodene man har tillært seg både teoretisk og erfaringsmessig er fortsatt viktigst. Da burde politikerne i mye større grad bruke penger på å tilrettelegge skolen for variert og praktisk undervisning. Dessverre er det kommunene som sitter med ansvaret, og fellesskolen er prisgitt kommuneøkonomien.

Skolenes landsforbund etterlyser fortsatt et bredere fokus i skoledebatten og mer trøkk fra politikere som sier skolen må bli mer variert og praktisk. En slik tilnærming til undervisningen øker elevenes motivasjon og gir alle elever et bedre utgangspunkt, også i tilegnelsen av teoretisk kunnskap. Den positive læringseffekten som praktisk-estetiske fag har, må utnyttes bedre i alle fag.​

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS