LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rettssak
Student ble utestengt i ett år for fusk. Nå har hun tapt to rettssaker
En student ved Universitetet i Stavanger prøvde å bruke den ulovlige oppnevnelsen av Marianne Klausen som leder av Felles klagenemnd til å få omgjort utestengelse for fusk — men uten å lykkes.
Publisert
Oppdatert
I fjor gikk den tidligere studenten ved Universitetet i Stavanger (UiS) til søksmål mot Kunnskapsdepartementet etter at hun hadde blitt utestengt i to semestre for fusk.
Både den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd landet på at en hjemmeoppgave hun hadde levert i desember 2021, var fusk.
En gjennomgang av oppgaven viste en tekstlikhet på 84, 63 og 33 prosent med andre kilder på de tre oppgavene hjemmeeksamenen besto av. Kildene var fire tidligere eksamensbesvarelser fra studenter i andre emner ved UiS og en forskningsrapport fra 2017.
Rett før saken skulle behandles i Sør-Rogaland tingrett i høst, ble det kjent at Marianne Klausen var blitt ulovlig oppnevnt som leder av Felles klagenemnd. Hun måtte derfor gå av.
Dette ble brukt som argument for å reversere utestengelsen av studenten i Stavanger, men hun fikk ikke medhold. Hun valgte deretter å anke dommen til Gulating lagmannsrett, der saken ble behandlet i mars.
Nå er dommen klar, og studenten får heller ikke denne gangen medhold.
Khrono har vært i kontakt med studenten. Hun ønsker ikke å kommentere saken.
— Helt spesiell
I anken gikk studenten og hennes advokat Snorre A. Kristiansen opprinnelig inn for at lagmannsretten skulle behandle både om utestengelsesvedtaket var ugyldig som følge av at vilkårene for fusk ikke var oppfylt, og om vedtaket var ugyldig på grunn av feiloppnevningen av Klausen.
Da sluttinnleggene skulle leveres inn to uker før rettssaken, valgte studenten og Kristiansen å trekke det første spørsmålet og la ankesaken kun handle om utestengelsesvedtaket er ugyldig på grunn av Klausens feilaktige oppnevnelse.
Khrono har forsøkt å komme i kontakt med advokat Kristiansen for en kommentar. Han har ikke vært tilgjengelig for å svare på våre spørsmål.
Advokat Magnus-Johan Færø hos Regjeringsadvokaten som førte saken for Kunnskapsdepartementet, kaller saken helt spesiell.
— Det har så vidt jeg vet aldri tidligere skjedd at en student i en fuskesak som går for domstolen, ikke argumenterer for at konklusjonen i vedtaket er feil, altså at vedkommende ikke har fusket eller at utestengelsen eller annulleringen var feil. Slik sett er denne saken helt spesiell.
Forstår ikke valget
Færø har derfor vanskelig med å se hva studenten ønsket å oppnå med saken.
— Hvis retten hadde kommet fram til motsatt resultat, ville virkningen vært at saken hadde blitt sendt tilbake til Felles klagenemnd og blitt behandlet på nytt uten daværende nemndleder. I lys av at tre instanser, inkludert tingretten, har kommet fram til at utestengelse i to semestre var riktig, og i lys av at studenten ikke ba lagmannsretten om å fastslå at dette var feil, er det grunn til å tro at en ny behandling ville ført til samme resultatet, sier Færø.
Dette påpeker også lagmannsrettens dommere:
«Det fremstår som en helt fjerntliggende mulighet at nemnda uten Klausen skulle lagt om til en mer lempelig praksis i strid med de foreliggende rettskildene».
Kristiansen og studenten argumenterte for at hele nemnda var ulovlig oppnevnt fordi oppnevnelsen av Klausen og resten av klagenemnda ble gjort i ett, felles vedtak. Den vurderingen er ikke lagmannsretten enig i.
«Alle nemndmedlemmene er oppnevnt på selvstendig grunnlag og den ulovlige oppnevnelsen av Klausen for en periode for mye, knytter seg til henne personlig, og har ingen «smitteeffekt» over på de øvrige nemndmedlemmene», står det i dommen.
Kunne fatte vedtak
Videre argumenterte Kristiansen for at den ulovlige oppnevnelsen av Klausen førte til at det var en «personell kompetansemangel» i nemnda og at vedtaket nemnda gjorde derfor ikke hadde hjemmel i loven.
Med dette menes det at sammensetningen av nemnda ikke var i henhold til forskriften for Felles klagenemnd og dermed ikke kunne fatte vedtak. Forskriften sier at «klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer, herav en studentrepresentant, deltar i behandlingen».
I dommen drøftes det om slike kompetansemangler automatisk fører til ugyldige vedtak, men lagmannsretten faller ned på at det ikke har spilt en avgjørende rolle.
«Vedtaket i vår sak er således fattet av rett organ som ville vært lovlig sammensatt og vedtaksført dersom Klausen ikke hadde deltatt. Feilen som er begått, har karakter av å være en formalfeil knyttet til hvor lenge Klausen kunne inneha vervet i klagenemnda», skriver dommerne.
De slår fast at Klausens deltakelse ved behandlingen av saken ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.
«Det vises til tingrettens vurdering av at det klart forelå fusk og at utestengelsen var i samsvar med universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter, samt praksis fra Høyesterett».
Må betale
Færø oppsummerer dommen som en «god og klar dom, som er i samsvar med det en rekke andre domstoler allerede har kommet fram til».
I motsetning til i tingretten, der staten betaler saksomkostningene for studenter, må studenten selv betale kostnadene i en ankesak når utfallet ikke går i ens favør.
Regjeringsadvokaten har lagt fram kostnader til saken på 49.950 kroner.
Studenten protesterte på summen og viste til at timeprisen på 1850 kroner var høy, men ble ikke hørt av lagmannsretten.
Ifølge sakskostnadsoppgaven, som Khrono har fått innsyn i, blir også kostnadene til egen advokat høye. Kristiansen har registrert 69 timer med arbeid til saken, og en totalpris på 231.375 kroner.
I alt må studenten dermed ut med over 280.000 kroner.
Dommen markerer den sjette dommen der den ulovlige oppnevnelsen av Klausen har vært et tema. I alle sakene har domstolene falt ned på at det ikke er grunnlag for å gjøre om på vedtaket Felles klagenemnd gjorde med henne som leder.
Endringslogg: Lagt til at studenten ikke ønsker å kommentere saken. Endret 21. april kl 10.27
