rettssak

Student om forvarings­dom: — Det spiller ikke så stor rolle for meg

Studenten, som ble dømt til 7,5 års forvaring for knivangrep, forklarte i retten at han anket først og fremst for å få rettet opp i feil i tingrettsdommen.

Advokat Petar Sekulic møtte i Borgarting lagmannsrett for å forsvare mannen som ble dømt til forvaring
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag møtte den tidligere farmasistudenten ved Universitetet i Oslo (UiO) i Borgarting lagmannsrett. 

Han har anket deler av dommen fra Oslo tingrett, der han ble dømt til sju og et halvt års forvaring for drapsforsøk mot førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir og for grov kroppsskade mot universitetslektor Mia Catharina Nikolaisen Heimdal. 

I retten forklarte 24-åringen at han så knivangrepet som eneste utvei. Før angrepet hadde det bygget seg opp en stor frustrasjon hos han mot Björnsdottir fordi han var svært misfornøyd med svarene og veiledningen han fikk etter å ha strøket på både eksamen og konteeksamen i et fag hun var ansvarlig for.

— Frykten var at Ingunn skal fortsette å være der i flere semester. Hun hadde et ganske dårlig rykte, også blant medstudenter jeg hadde snakket med, og jeg tenkte at jeg kan ikke la dette fortsette, sa studenten.

Til møtet hadde han tatt med seg to kniver, en større kniv og en mindre biffkniv. Det var sistnevnte han brukte i angrepet som etterlot Björnsdottir med 19 knivstikk. 

Han sa han ikke hadde planer om å bruke knivene. Men at han visste han hadde mulighet til å bruke dem, skulle berolige ham, forklarte han.

— En teknisk mulighet

I lagmannsretten er det kun spørsmålet om forvaring som vurderes. Derfor ble det viet mye tid til spørsmål om studenten kan komme til å gjenta en lignende voldshendelse i fremtiden. 

Studenten fortalte i sin frie forklaring at det var flere ting i tingrettsdommen som var feil, og at det var grunnen til han anket dommen. 

— Det spiller ikke så stor rolle for meg om det er forvaring. I dommen påstås det en del ting som er feil som at jeg har sagt at handlingen var berettiget. Det har jeg ikke sagt. Det skrives også at jeg ikke har unnskyldt meg. Det er åpenbart feil, fordi jeg har vært samarbeidsvillig hele veien. 

Studenten ble spurt om det er mulig at han vil begå en lignende voldshendelse i fremtiden. 

— Jeg vil gjøre alt for å unngå å gjøre det igjen. Men jeg trodde heller ikke at jeg kom til å gjøre det den første gangen, så teknisk sett kan jeg ikke si at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen fordi jeg vet det jo ikke sikkert. Men jeg har ikke lyst til å gjøre det igjen, sa studenten. 

— Men jeg vil anslå at den praktiske muligheten er lik null, men det er en teknisk mulighet, forklarte studenten. 

Førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir, her avbildet på Ullevål etter operasjonen, forteller om et helt vanlig møte med en helt vanlig student. Helt til han trakk kniven.

Satt opp stol

Björnsdottir og Heimdal var tilbake i rettssalen for å fortelle om knivangrepet den 24. august 2023 på Björnsdottirs kontor på Farmasøytisk institutt.

Björnsdottir ba om å få sette en stol mellom seg og studenten, slik at hun slapp å se på ham mens hun vitnet. 

Björnsdottir forklarte at hun oppfattet studenten som relativt stille forut for de to møtene som ledet opp til knivangrepet. 

Hun hadde ikke vært redd for ham, selv om hun opplevde at det var vanskelig å få ham ut av kontoret på møtet i juni. Det, forklarte hun, var også grunnen til at hun ønsket å ha Heimdal, som var ansvarlig for konteeksamen, med på møtet i august. 

Björnsdottir fortalte i retten at hun slet med å få studenten til å skjønne det hun forklarte ham. Da hun signaliserte at møtet var over med å reise seg fra stolen, tok studenten plutselig fram en kniv fra sekken og holdt den opp mot halsen hennes. 

Uenig i hendelsesforløpet

Heimdal forklarte i sitt vitnemål at hun hoppet opp på ryggen til studenten og forsøkte å få kontroll på kniven. Deretter ble det flere basketak mellom Heimdal og studenten, før det kom ytterligere en ansatt inn i rommet. 

— Jeg ville vært død hvis ikke Mia hadde hoppet opp på ham, sa Björnsdottir. 

Ifølge studenten ble angrepet gjennomført kontrollert for å unngå å gjøre store skader. 

— Da jeg valgte å ta opp kniven, så jeg kun torso og hodet på personen. Jeg tenkte ikke så mye på lemmene. Jeg vurderte nedre buk som det minst farlige stedet jeg kunne stikke. Jeg har erfaring med kampsport, og har svart belte i taekwondo, så jeg vet hva jeg skal gjøre hvis jeg virkelig kan få den inn. 

Studenten ristet oppgitt på hodet flere ganger under Heimdals forklaring, og brukte sin forklaring på å fortelle hva som egentlig skjedde. 

— Det er en ting som er feil i dommen, fordi det står at flere skader ble unngått fordi Mia hoppet på ryggen min. Jeg mener at hun mest sannsynlig har økt skadene. Spesielt skadene i beinet, sa studenten. 

Heimdal forklarte at hun fikk revet studenten i bakken etter hvert. Liggende på gulvet skar studenten Björnsdottir i beinet. 

Mia Catharina Nikolaisen Heimdal (til høyre) forklarte hvordan hun opplevde knivstikkingen. Ingunn Björnsdottir til venstre.

Høy IQ

Psykiater Torgeir Husby og psykolog Alexander Rønningsdalen Flaata er rettsoppnevnte sakkyndige i saken, og har fulgt saken siden start.

Etter å ha hørt studentens forklaring i lagmannsretten, konkluderte duoen med at lite har forandret seg etter at de foretok sin undersøkelse av mannen høsten 2023. 

— Han har ikke en genuin forståelse av at han ikke bare er en del av problemet, han er problemet. Sånn opplever ikke han det. Han kan kjenne seg igjen i noen trekk, men jeg mener at han ikke har en genuin anger, sa Husby. 

Han trakk fram at studenten ba bistandsadvokat i saken om å være mer spesifikk da han ble spurt om han hadde medfølelse for Björnsdottir og Heimdal. 

— Han skjønner ikke hva det blir spurt om. Han trenger noe konkret å hekte det på. Akkurat som på kontoret den dagen, trenger han et svar eller en fasit. Han har ikke verktøy for å komme seg ut av situasjonen. 

I sin forklaring kom de inn på intelligensen til studenten. En IQ-test viser at 24-åringen har over gjennomsnittet høy intelligens med en score på 120. Samtidig mener Husby at han har store mangler i sin emosjonelle og sosiale intelligens. 

Ingen evne til å lyve

Etter utredning i fengselet har studenten fått diagnosen Aspergers syndrom, som er en autismespekterforstyrrelse. Det er ikke noe som i seg selv gir økt sannsynlighet for vold, påpeker de sakkyndige.

Husby forklarte at diagnosen også gjør at studenten ikke evner å tenke taktisk i en rettssak. 

— Han har ingen evne til løgn eller til å ha agendaer, sa psykiateren. 

— Betyr det at han ikke vet hva han bør svare for å slippe forvaring, ville Sekulic vite. 

— Nei, han sa at han ga blaffen i det også. Han kan gi uttrykk for hva han tenker og hva han føler.

Også overlege Håkon Moen Schjelle, som var kalt inn som vitne i saken, forklarte det samme. 

— Han har sagt at han egentlig ikke bryr seg noe om utfallet av dommen. For ham er det viktigste at det ble satt en del premisser i dommen fra tingretten som han mener er feil, og som det er viktig at blir rettet opp i. 

Psykiater Torgeir Husby (t.v.) og psykolog Alexander Rønningsdalen Flaata er rettsoppnevnte sakkyndige i saken, og har fulgt saken siden start.

Ukentlige timer

Om det blir forvaring eller ikke, bryr han seg ikke så mye om, sa Schjelle. 

— Han synes egentlig at det er helt greit å være i fengsel. Han kunne egentlig vært i fengsel så lenge som mulig. Det er egentlig ganske typisk for folk med autisme at man liker den rigide hverdagen i fengselet, og at man foretrekker det framover det litt kaotiske livet utenfor murene.

Han har behandlet studenten siden han ble fengslet og hatt ukentlige timer med ham. Han forklarte at studenten i starten hadde problemer med å kjenne seg igjen i autismediagnosen. 

— Jeg opplever nå at han aksepterer diagnosen, selv om han ikke kjenner seg igjen i alt. 

— Har du merket at han angrer? 

— Jeg har presset ham på det, og han har sagt at han ikke ville gjort det samme igjen. Jeg opplever at han har et stort behov for å formilde at det var … nå er proporsjonalt kanskje feil ord, men måten han beskriver det på så virker det på meg som om han mener at det var proporsjonalt, sa Schjelle, som også påpekte at han ikke har vært involvert i voldshendelser eller vist aggresjon i fengselet. 

Sykemeldt

Björnsdottir og Heimdal forklarte hvordan knivangrepet har påvirket dem i etterkant. Björnsdottir forklarte at hun for det meste oppholder seg på Island, selv om hun fremdeles jobber ved UiO. 

— Jeg sover dårlig. Jeg har mareritt. Jeg kan ikke huske det, men jeg våkner opp svett. Jeg har mindre konsentrasjonsevne og utholdenhet. Jeg har problemer med kniver, sa førsteamanuensen. 

De fysiske plagene lever hun med. Venstre arm er nummen på stedet der hun fikk flest knivstikk, mens høyre legg er det samme. Dessuten har hun fått muskelsmerter i låret, som hun mistenker henger sammen med at hun bruker kroppen annerledes etter angrepet. 

Heimdal har vært sykemeldt i flere perioder, og er for øyeblikket sykemeldt. 

— Rett etter angrepet slet jeg med å være på buss og ute blant ukjente folk. Etter et par måneder bedret det seg, men plutselig kan det komme en boble av nervøsitet. Jeg har jobbet delt mellom et apotek og universitetet, og det har vært en trygghet å ha jobbet på apotek, men jeg har hatt en del sinte kunder som har satt meg ut. 

Begge var enige om at det var forferdelig å være tilbake i rettssalen og gjenoppleve angrepet. 

— Det er ikke noe jeg har gledet meg til, sa Björnsdottir. 

Powered by Labrador CMS