Studentene sier de lærer best når de leser på papir.
— Ikke overraskende

Om kort tid vil skoler og gater fylles av rød-, blå- og svartkledde russ som skal ta sitt siste farvel med 13 års skolegang. Snart venter muligens høyere utdanning for elevene i 2005-kullet. På veien dit har de vært en del av et skolevesen som er blitt stadig mer digital. 

Spørsmålet om digitaliseringen i norsk skole har gått for langt, opptar mange. Det regjeringsnedsatte Skjermbruksutvalget har nylig levert sine første innspill, som viser at skjermbruk utfordrer elevenes konsentrasjon, og at lengre tekster huskes best om de leses på papir. 

Hvordan blir møtet med høyere utdanning og lange akademiske tekster for elevene? Og skal norske studenter få tilgang til pensum på papir eller i digitalt format? Hvordan lærer de best? Og hvem skal bestemme hva som er tilgjengelig?

Det er blant spørsmålene som stilles når Khrono, sammen med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og Akademika, inviterer til frokostdebatt i Domus Bibliotheca onsdag 24. april, kl. 08.30. 

Debatten strømmes på Khrono direkte.

Høgskulen på Vestlandet

Studentane vil ha pensum på papir. I Bergen legg bokhandel no ned

Ønsker papirpensum

Tidligere i år gjennomførte Opinion en undersøkelse på vegne av Bokhandlerforeningen, NFFO og Akademika. Av over 1000 studenter svarte 8 av 10 at de har noe pensum i digitalt format. Mer enn 7 av 10 studenter svarte at de lærer best når de leser lange tekster på papir fremfor skjerm. 

— Det er ikke overraskende og i tråd med tidligere forskning som er gjort. Jo lengre teksten er, jo bedre er det for mange oss å lese den på papir. Vi ser også at leseforståelsen går opp. Jeg vil si at det er fornuftig svart av studentene. Jeg ville foretrukket det samme, sier professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, Marte Blikstad-Balas. 

Over halvparten av de spurte sier at de ønsker alt eller mesteparten av pensum på papir. 

Blikstad-Balas opplever at studentene fortsatt er opptatt av å lese pensum på papir. 

— Jeg ser at mange skriver ut og lager sine egne kompendier av digitalt pensum. At så mange av studentene i undersøkelsen til NFFO sier at de ønsker å lese pensum på papir, når vi vet hvor dyrt det er for en student med trang økonomi, er et kraftig signal, sier Blikstad-Balas.

Ola Andres Erstad er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han sier at det ikke finnes et godt svar på om digital eller papir er best for læring.

— De fleste forskere vil si at vi trenger begge deler. Å lese er ikke en statisk øvelse, det har endret seg over tid, samtidig som bøker og tekster har endret seg. Med det digitale har det kommet en tilleggskomponent, som er at vi får tilgang på multimodale tekster som kan kombinere tekst, lyd og video, sier han.

Debatt ● Arve Hjelseth

Hva mener vi med digital undervisning?

Kan øve opp konsetrasjonen

En stor utfordring for mange av studentene som kommer fra videregående skole til universiteter og høgskoler, er lange, akademiske tekster, sier Blikstad-Balas. 

— For å bli en god leser må du ha lest mye og lest mye over tid. Når mange av studentene sliter med overgangen til universitetssektoren, er en av årsakene at det plutselig er lange tekster, det kan tyde på at de ikke akkurat er vant til det. Å lese en akademisk tekst krever ofte at man har litt erfaring med det, og det ser vi at er vanskelige for mange.

Men Blikstad-Balas ser ingen grunn til at konsentrasjonsevnen til studentene kun vil gå nedover i årene fremover. 

— Det er ikke slik at vi skal være helt deterministiske heller, og tenke at alt er kjørt. Man kan heldigvis øve opp konsentrasjonsevnen. Det samme med lesestamina. Men at det har blitt vanskeligere å konsentrere seg om lesing av tekst, mener jeg at universiteter og høgskoler må ta på alvor.

Hun skulle gjerne sett at nye studenter fikk en grundigere opplæring i hvordan akademiske tekster bør leses når de begynner med høyere utdanning.

— Jeg tror at vi må jobbe enda mer med å gjøre at tekstene føles mer meningsfylte å lese, slik at studentene får mer ut av pensum. Jeg mener også at vi ikke bare bør anta at alle kan lese en akademisk tekst, men heller forklare hva en akademisk tekst er, hvordan den er annerledes fra andre tekster og hvordan den kan leses. Det vet vi også at en del ansatte i UH gjør, men det kan hende vi må tenke enda mer systematisk rundt det.

PENSUMLITTERATUR

Finner ikke pensum i bok­handelen. Redd den skal legges ned: — Uholdbart

— Uoversiktlig tekstunivers

I forskningen sin har Ola Andres Erstad sett på hva det digitale kan bidra med i læringssituasjoner.

— For eksempel i kjemi eller fysikk kan du gjøre eksperimenter i apper og programvare som du ikke får tilgang til i klasserommet eller i en bok.

Han har også sett på hvordan folk bruker skjerm og bøker i hverdagen.

— Det er en helt annen situasjon enn for 15—20 år siden, og det setter sitt preg på hvordan barn og unge forholder seg til lesing. Vi lever i et veldig uoversiktlig tekstunivers der vi konstant bombarderes med tekst.

Han har ingen tro på at den gode, gamle pensumboka vil forsvinne med tiden ved universiteter og høgskoler, men han tror flere ting vil endre seg fremover.

— Hvordan ser dette ut om fem år?

— Da vil jeg tro at vi har mer kvalifiserte meninger om hvordan vi skal bruke de digitale verktøyene. For dette har vokst langt raskere enn vi har klart å ta innover oss. Bøkene vil fremdeles være der, men jeg tror ikke det vil være behov for like mange fagbøker som nå. Forlagene har tjent penger på å pøse ut bøker, men det tror jeg ikke vil være nødvendig fremover, sier Erstad.

Fredagsintervju

Mener studentenes selvdisiplin har blitt lavere