Studenter blir først boende der de studerte, men så skjer det noe

To forhold har skapt bekymring for at utdanning har en sentraliserende effekt som bidrar til mangel på arbeidskraft i distriktene: 

• Det er vanlig for studenter å bosette seg der de studerte. 51 prosent oppga i perioden 2000 - 2021 at de gjorde nettopp dette. 
• Det er vanlig å søke utdanning i en annen region enn i den regionen studentene har vokst opp (hjemregionen). 

høyere utdanning

Unge studenter vraker utdanning på hjemstedet

Førstevalget viser bostedsønske

Forskerne Andreas Fidjeland og Magnus Eliasson Stubhaug ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) konkluderer i en rapport med at bosetting endrer seg over tid. 

Kort tid etter fullførte studier, bosetter en stor andel av studentene seg på samme sted som de studerte. Over tid viser det seg at mange studentene flytter dit de i utgangspunktet helst ønsket å studere, også når de endte opp med å studere et helt annet sted. 

I rapporten Bosted etter studiene oppsummerer forskerne innledningsvis hva de kom fram til:

1) Det er en sterk sammenheng mellom studieønsker og bostedsønsker, særlig blant hjemmesøkere (søkere i samme region som de bor og vokste opp). Det er vanlig å bli boende i regionen der studentene ønsket å studere, uavhengig av om de endte opp med å studere der. Dette gjelder i særlig grad for studentene som hadde et studieprogram på hjemstedet (hjemregion) som førsteønske. 

I alt 86 prosent av hjemmesøkerne er bosatt i regionen 10 år etter studiene. 

2) Får søkerne tilbud om studieplass på førstevalget, er det stor sannsynlighet for at de bosetter seg i samme region. Forskerne anslår en økning på 15 prosentpoeng 1-3 år etter studiene, sammenliknet med studenter som ønsket å studere det samme, men som akkurat ikke kom inn. 

3) Over tid ser bildet annerledes ut. Da er det ikke like tydelig at de tidligere studentene blir værende der de studerte, i stedet flytter de til det stedet der de ikke kom inn på førstevalget. 

utdanningsvalg

Færre vil ta mer utdanning etter videregående skole

Førstevalget betyr mye

Forskerne peker på at en svakhet ved kandidatundersøkelsene er at de gjennomføres kort tid etter at studentene var ferdige med sin utdanning. De fanger derfor ikke opp hva som skjer med bosetting over tid. Dessuten sier ikke undersøkelsene noe om kandidatene for eksempel ønsket å flytte til stedet de studerte uansett, eller om de dro dit først og fremst fordi det var der de kom inn på det studiet de ønsket seg. 

For å få et bedre kunnskapsgrunnlag brukte forskerne data fra Samordna opptak for å finne studenter som balanserte mellom å komme inn eller ikke komme inn på førstevalget, og der andrevalget var et annet studiested enn førstevalget. 

På denne måten, skriver forskerne, kunne de sammenlikne bosted for to studenter der begge ønsket å studere samme sted, men der den ene måtte studere et annet sted fordi vedkommende akkurat ikke kom inn på førstevalget. Her var det store likheter mellom de to studentene, bortsett fra at de endte med å studere på hvert sitt sted. 

Andelen som velger å bosette seg i førstevalgsregionen øker altså etter hvert som det har gått noen år etter fullførte studier. Førstevalget av studieprogram viser for mange hvor de ønsker å bo. 

samordna opptak

Her er årets opptaks­trender landet rundt

Flytter dit førstevalget var

Forskerne Andreas Fidjeland og Magnus Eliasson Stubhaug mener analysen viser at det kanskje er mindre grunn til å frykte at utdanning og utdanningssystemet har en sentraliserende effekt, slik Distriktsdemografi-utvalget ga uttrykk for i sin utredning.

Tvert imot er en stor andel av studentene mer mobile i årene etter studiene enn det som er tidligere antatt. En vesentlig del flytter til det stedet de hadde sitt førstevalg.

«Vi tolker dette som et uttrykk for at førstevalget av institusjon for mange i betydelig grad reflekterer deres bostedspreferanser, ikke bare faglige interesser. Det er usikkert i hvilken grad strategisk plassering av utdanningsinstitusjoner hadde vært nok til å overvinne disse preferansene, på annet enn kort sikt, og dermed motvirke sentraliserende flyttemønstre i befolkningene, skriver Fidjeland og Stubhaug i NIFU.