Studiepoeng i lykke

Yale sitt kurs i lykke er universitetets mest populære noensinne. I Norge har to høyskoler latt seg inspirere. Norges Handelshøgskole (NHH) startet i 2019.

— Vi trodde først det skulle bli en liten gjeng av spesielt interesserte, sier Hallgeir Sjåstad, psykolog og professor ved NHH og en av foreleserne.

Slik ble det ikke. Kurset huser inntil 150 studenter og er blant de største valgfagene ved skolen.

— Vi har fått veldig mye positive tilbakemeldinger. Vi har opplevd å bli stoppa på gata av tidligere studenter som har lyst til å si at de satt pris på faget, noe ingen av oss hadde opplevd før.

Også Høyskolen Kristiania tilbyr valgfag i lykke. I Morgenbladet våren 2024 meldte emneansvarlig og høgskolelektor Håkon Njøten om 205 påmeldte studenter.

– I norsk kultur skal vi være så selvstendige. Vi liker å bli sendt på gamlehjem, for der er vi i hvert fall ikke til bry. I dette faget kan vi endelig snakke om de viktige tingene, og hvordan vi selv kan skaffe oss et bedre liv, sier Njøten.

– Og søkertallene viser at dette er noe studentene ønsker.

Sosial dimensjon

Men hva er egentlig lykkefaget og hvorfor skal vi lære om det?

— Forskning på livskvalitet har vært et empirisk felt i stor vekst helt siden 1980-tallet. Så det er ikke noe nytt at det finnes stor interesse for hva som former livskvaliteten vår, forteller Sjåstad.

Naturlig nok, kanskje. Men det var ikke alltid slik at vi leste om lykke i avisene?

— Det som kanskje er mest nytt nå det siste tiåret, er at lykkeforskningen har blitt enda mer tverrfaglig og «mainstream», og at den også har nådd lenger ut i undervisning, formidling, og populærkulturen.

En interesse som kan forklare noe av grunnen til at lykkekurset er såpass godt besøkt.

— Mange av studentene trekker frem at det har blitt tydeligere for de hvor stor betydning den sosiale dimensjonen av livet har for livskvaliteten vår.

Fra Høyskolen Kristiania sier Njøten, igjen til Morgenbladet, at han prøver å balansere timene slik at de aldri går for dypt ned i selvrefleksjonen. Isteden holder de tonen lett og positiv. Et fag i myke ferdigheter og empatibygging kan fungere som en rettesnor til å akseptere seg selv, tror Njøten.

— Friskt pust

En av dem som har tatt valgfaget er Ine Ervik, som er på siste året av mastergrad i strategi og ledelse ved NHH. Hun har god erfaring med tatt lykkekurset.

— Faget var et friskt pust blant de tyngre tallfagene. Det var lærerikt for akademisk utvikling, men også personlig. Jeg tar med meg flere av erfaringene fra faget videre i livet.

Hun snakker ofte om kurset, og gjerne til medstudenter som skal velge nytt valgfag.

— Faget lærer deg hvordan man aktivt kan ta valg i hverdagen som kanskje kan gjøre deg mer lykkelig. For eksempel kan man bli mer lykkelig av å gi til andre, sier hun.

— Det var også veldig interessant å lære at det er et makstak på hvor mye man tjener før det ikke lenger påvirker hvor lykkelig man er. Jeg tror mange jager etter penger, og innser kanskje litt for sent at en haug av penger ikke nødvendigvis betyr lykke, forteller Ervik.

Einar Fæste har også tatt kurset og fullførte bachelor på NHH våren 2024. Neste høst starter han på master i samfunnsøkonomi.

— Jeg føler pensum gir en god adferdsøkonomisk vinkling på problemstillinger som er relevante innenfor spesielt mikroøkonomi.

Eksempelvis hvilken betydning lykke har for konsumenters valg.

Han mener faget gir nyttige innsikter i menneskelig psykologi.

— Det komplementerer kunnskapen fra andre områder, der en ofte opererer med urealistiske antakelser om menneskers perfekte rasjonalitet og ubetingede nyttemaksimering. Det man lærer er viktig for å videreutvikle perspektivet man har på livet, sier han.

Debatt ● åse lund

Tilværelsens uutholdelige forutsigbarhet

Lykkeforskningen

Lykkeforskning oppsto som en del av adferdsforskningen på 1930-tallet, og vokste over tiår gjennom psykologer som Abraham Maslow og Norman Bradburn.

— Det finnes flere tiår av seriøs forskning her som vi kan lære mye av, og denne forskningen går nå på tvers av ulike fagfelt som psykologi, økonomi, sosiologi og medisin, sier professor Sjåstad.

Det har også oppstått en spesialisert del av psykologien som kalles positiv psykologi. Den utviklet seg i USA på 1990-tallet ved hjelp av psykologen Martin Seligman, verdensberømt for sitt arbeid med lært hjelpeløshet. Fagretningen fokuserer på hvordan vi kan påvirke egen velvære og mental vekst. Der lykke tidligere var en bisetning i annen forskning, står den nå i sentrum av sin egen.

Men populariteten og den stadig bredere forskningen har også ført til tvilsomme avleggere.

— Dette til tross så finnes det dessverre mye rart i denne kategorien også nå. Mye quick fix. Selvhjelp som har liten forskningsforankring, mener Sjåstad.

STUDENTER OG PSYKISK HELSE

Tar grep for å forebygge selvmord: — Går ikke rundt grøten

Selvhjelp

For den positive psykologien er også drivstoffet til en selvhjelpsbransje som har eksplodert. Bøker, reality-serier og sosiale medier som tilbyr en endeløs strøm av hverdagsvisdom og mentaltrening.

— Det er generelt positivt at det finnes populærvitenskap og forskningsbasert formidling, også når det gjelder selvhjelp. Det som er litt spesielt med lykkeforskningen og selvhjelpssjangeren er at det er blitt så svært, sier Sjåstad.

Større enn mange tror. Ifølge analysebyrået Grand View Research omsatte den globale selvhjelpsindustrien for nær fem hundre milliarder i 2022.

— Ofte syns jeg at forskningen er svak og at det loves for mye. Det blir oversalg, quick fix og overdrevent individfokus. Vi kan lære viktige ting fra forskningen, men det betyr ikke at alle kan tenke seg glade i dag. Så enkelt tror jeg ikke livet er.

Penger og samhold

Men noen har enklere liv enn andre. Som i Norge, et av verdens lykkeligste land ifølge World Happiness Index.

— Forskning viser at stabile forskjeller i personlighet forklarer mye, og at det har stor betydning hvilket samfunn du tilfeldigvis er født inn i. Folk som bor i rike land er lykkeligere enn folk som bor i fattige land. På individnivå gjør penger oss mer tilfredse og komfortable, særlig dersom det i utgangspunktet er en kilde til bekymring. Men daglige følelser av glede og tristhet, hverdagslykken, den formes mer av andre faktorer.

— Hvilke faktorer betyr mest?

— Sosiale faktorer går igjen som det aller viktigste. Vi har alle et behov for å høre til og ha positive relasjoner til andre mennesker, uansett om denne flokken er liten eller stor. Andre faktorer er fysisk helse, frihet til å ta egne livsvalg og å ha en jobb som man trives i.

Men Sjåstad mener det kollektive aspektet ofte glemmes. Selv om individuelle faktorer betyr mye, bestemmer samhandling og relasjoner mye av hvordan du har det.

Noen vil kanskje mene at det er derfor nordmenn er mindre lykkeligere. Ifølge Norsk Monitor var vi lykkeligst i 2003, og er mindre lykkelige enn på førti år. Og de unge er minst tilfredse.

— For å forklare forskjeller i livskvalitet så er det en god start å lære personen, men det er like viktig å forstå omgivelsene og samfunnet vi lever i.

psykisk helse

André var svært langt nede psykisk. Nå smiler livet

Strategisk lykke

Ifølge lykkeforsker Ragnhild Bang Nes kan den individuelle lykkejakten faktisk virke mot sin hensikt.

— Forskning på strategisk lykkesøken viser at folk som går veldig inn for å bli lykkelige, ofte blir mindre lykkelige, sier Nes, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

For selv om livskvalitet inneholder visse ingredienser, finnes det neppe en fast oppskrift.

— Man blir så selvopptatt, og de gode opplevelsene kommer jo av andre mennesker og gode sunne aktiviteter. Det er mye lykke i å se bort fra seg selv. Det å bidra og se andre. Det voldsomme fokuset på egen lykke tror jeg er uheldig.

En form for fokus som lett ender i å søke nytelse.

— Mye av det vi søker i selvhjelpslitteratur handler jo mye om behagsopplevelser.

— Og raske løsninger?

— Det er klart vi ønsker oss en quick fix.

Hun avfeier likevel ikke selvhjelp som sådan. Så lenge den er basert på fakta.

— Mye er basert på viktig og robust forskning og teori. Jeg så nettopp filmen Wisdom of Happiness med Dalai Lama. Temaer han snakket om i filmen er bunnsolid i forhold til det vi forsker på. For eksempel betydningen av sjenerøsitet og emosjonsregulering. Men så er det jo noen som liker å tjene penger uten robust kunnskap.

Hun har selv gitt ut en bok som kvalifiserer til sjangeren.

— Jeg ble «presset» til å skrive en slags selvhjelpsbok, ler hun, og sikter til boken Lykkekuren fra 2021. 

— Jeg avsluttet den med å fraråde strategiske selvhjelpskurer, sier Nes.

Styringsverktøy

Men seniorforskeren fraråder ikke å påvirke egen livskvalitet. På tross av at genetikken preger både lynne og personlighet, mener hun det gjenstår et stort handlingsrom.

— Det viser våre studier at vi absolutt kan. Så viser også vår utviklingshistorie at vi er tilpasningsdyktige og lærer. Og det vi gjør endrer hjernen, som endrer livskvaliteten.

At interessen for å gjøre nettopp det har økt, er hun ikke i tvil om.

— Jeg har holdt på siden 2003 og det har vært en formidabel økning og interesse.

Ifølge Nes handler vel så mye om politikk og populærkultur.

— En del lykketiltak henger sammen med samfunnsmessige gevinster, og politikere i dag ser livskvalitet som et overordnet politisk mål. Imidlertid fokuseres det stadig oftere på livskvaliteten som et middel. 

Altså et slags fagbyråkratisk styringsverktøy.

— Den har fått en slags instrumentell verdi. God og jevn fordeling av livskvaliteten er en viktig verdi, men det kan være problematisk når man entydig fokuserer på den som et praktisk verktøy.

Debatt ● Adam Njå

Fra dannelse til dystopi: Universitetslivets skjulte kostnader

Faglig-personlig kinderegg

Vi kan velge emnefag, men kan vi velge å bli mer lykkelige? Tja, mener professor Sjåstad.

— Tvilling- og adopsjonsstudier tyder på at mer en femti prosent av variasjonen kan forklares ut fra forskjeller i personlighet og genetikk.

Samfunnsforhold betyr også mye. Så det finnes klare begrensninger for hvor mye enkeltindividet kan kontrollere direkte, men noe kan vi påvirke gjennom valgene, livsstilen, og prioriteringene våre.

Du blir kanskje ikke lykkelig av å lære om lykke, men det var neppe hensikten. Det studenten får er snarere et faglig-personlig kinderegg.

— Forskningsbasert kunnskap om livskvalitet som er relevant både for samfunnet generelt, arbeidslivet og for deres eget liv, sier Sjåstad.

Student Einar Fæste er enig, og mener faget lærte ham noe viktig.

— At det å investere i opplevelser på sikt gjør en mye lykkeligere enn materielle goder. Av den grunn har jeg bestemt meg for å reise på utveksling på masternivå, noe jeg dessverre ikke gjorde på bachelor.

Men det aller viktigste han tok med seg fra kurset handlet om følelser.

— Det må være at alle følelser, enten de er positive eller negative, før eller siden vil gå over. Det er en fin påminnelse om å gripe muligheter til å gjøre og oppleve ting man kanskje ikke får igjen.