Sykepleierleder: — Vi trenger mer, ikke mindre akademisering

De leder to av de største forbundene for profesjonsfag i Norge. Og de reagerer begge på måten forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har forhåndsomtalt profesjonsmeldingen før lansering fredag 5. april.

— Å være sykepleie er noe langt mer enn prosedyre og praktiske ferdigheter. De framtidige sykepleierne trenger forskningsbasert undervisning og kompetanse, sier sykepleierleder Lill Sverresdatter Larsen.

— Det er et blindspor å late som det er en motsetning mellom det akademiske og det praksisnære. Vi trenger ikke enten eller, men både og, sier leder av Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

— Skal opp av grøfta

1 av 4 lærerstudenter vil ikke skrive masteroppgave, regjeringen ønsker å rendyrke et førstelektor-dosent løp uten forskningskrav, og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel forteller at et overordnet poeng i profesjonsmeldingen som presenteres 5. april er at akademiseringen av profesjonsutdanningene har fått for stor plass på bekostning av erfaringskunnskap.

— Nå skal vi opp av denne grøfta, sa Hoel til Khrono rett før påske.

meldinger

Profesjons­melding og nye opptaks­regler kommer 5. april

— Jeg reagerer sterkt på hvordan statsråden bruker ordet akademisering for å snakke ned dagens sykepleierutdanning. Akademisering betyr jo at man bruker teori og forskning for å forbedre vårt arbeid ute i praksis, på sykehusene og andre helsetjenester. Kompleksiteten både hos pasientene og i samfunnet gjør at vi trenger mer kompetanse, ikke mindre, sier Larsen.

— Det er historieløst å presentere det slik at teori og praksis ikke henger svært nøye sammen i sykepleierutdanningene, sier Larsen. 

Hun har samtidig notert seg at statsråden også har sagt at man skal etablere flere kombinerte stillinger i utdanningene.

— Kombinerte stillinger er veldig bra, og det er et godt tiltak. Det handler jo nettopp om å se teori og praksis i sammenheng, sier Larsen.

— Trenger mer, ikke mindre akademisering

Larsen har tidligere reagert på at regjeringen vil ta bort dagens karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningene. I dag kreves det 3 i matematikk og norsk. Hun er også opptatt av at det trengs høy kompetanse hos de som skal utdanne framtidens sykepleiere.

— Vi mangler førstekompetanse og toppkompetanse i sykepleierutdanningene. Halvparten av sykepleierutdanningene står om fem år i fare for å ble nedlagt, fordi de som har denne kompetansen går av med pensjon. Myndighetene har ikke gjort noen tiltak for å utdanne flere og erstatte de som går av, sier Larsen.

Larsen trekke fram at regjeringen i sin egen helsemelding nettopp har trukket fram den økte kompleksiteten i helsesektoren og behovet for samordning som noen av de store utfordringene.

— Utfordringer som dette må møtes med mer kompetanse og forskningsbasert undervisning og praksis. Vi trenger et ytterligere løft for å akademisere sykepleiefaget, ikke det motsatte. Å være sykepleie er noe langt mer enn prosedyre og praktiske ferdigheter. De framtidige sykepleierne trenger forskningsbasert undervisning og kompetanse, sier Larsen.

innspillsmøte

Dette vil Ola Borten Moe med profesjons­meldinga

— Viktig melding for oss

Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet.

— Profesjonsmeldingen er en veldig viktig melding for oss. Det at det skal bli mindre akademisering oppleves som et litt billig innsalg. Vi håper meldingen legger opp til å styrke det akademiske og det praksisnære i disse fagene og utdanningene, sier Røsvoll.

— Det er et blindspor å late som det er en motsetning mellom det akademiske og det praksisnære. Vi trenger ikke enten eller, men både og, sier Røsvoll.

Samtidig trekker han fram at det er ganske stor forskjell på lærerutdanningene og sykepleierutdanningene i dag. Sykepleierutdanningene består av 50 prosent praksis, lærerutdanningen har langt mindre praksis.

— Pedagogstudentene etterlyser både mer praksis, og ikke minst bedre praksis og de ønsker seg en utdanning som er bedre forankret i det yrket de skal ut i. For vår del handler det om utdanningen skal tilrettelegge og reflektere de faktisk oppgavene kandidatene vil møte i læreryrket. For å få til dette trenger man et større profesjonsperspektiv, sier Røsvoll.

Reagerer på at det er kvinnefag som svekkes

Sykepleierlederen sier at veien regjeringen ser ut til å velge å gå, vil svekke profesjonsutdanningene, og gjøre utdanningene til en slags B-utdanninger ved universitetene.

— Eller vil regjeringen tilbake, og lage egne sykepleie- og lærerhøgskoler, spør Larsen.

Sykepleieutdanningene har som mange andre helse- og sosialutdanninger nettopp fått nye retningslinjer for innholdet i utdanningene. De nye retningslinjene for sykepleieutdanningene (Rethos) har virket i åtte måneder.

— Våre utdanninger er nettopp evaluert og nye retningslinjer er innført. Det virker underlig at man skal snu opp ned på utdanningene når disse nye retningslinjene har fått virke så kort tid, sier Larsen.

Hun synes også det er svært spesielt at det er de store kvinnedominerte profesjonsfagene, sykepleierutdanningene og lærerutdanningene, regjeringen nå skal svekke.

— Det er i de kvinnedominerte fagene og utdanningene regjeringen nå skal senke kravene til kunnskap, teori og forskning. I et historisk perspektiv er det mer enn spesielt, sier Larsen.

— Mer lik virkeligheten

— Vi ønsker at profesjonsfagene skal bli mer jordnære igjen. Utdanningen må bli mer lik den virkeligheten studentene møter når de skal ut i yrkeslivet, sa statsråd Hoel til Klassekampen rett før påske.

Samtidig understreker ministeren at studentene fremdeles må forholde seg til forskningsbasert kunnskap.

— De skal i aller høyeste grad ha teoriopplæring, men de skal i større grad enn det som er tilfellet nå, møte den erfaringsbaserte kunnskapen oftere gjennom studiene, la han til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

— Profesjonsfagene kan bli enda mer profesjonsnære enn i dag. Det er en styrke at vi anerkjenner det som er bra med profesjonen i seg selv. Akademiseringa kan gå for langt, sa Strand til Khrono rett før påske. 

Strand hadde også merket seg Nokuts spørreundersøkelse der det går fram at nesten 1 av 4 studenter på grunnskolelærerutdanninga ikke forstår poenget med masteroppgaven. 

Statsråd Hoel trakk fram overfor Klassekampen at mange av de tilbakemeldingene departementet har fått, går ut på at det blir lagt for lite vekt på den erfaringsbaserte og praksisnære erfaringen som er en viktig del av for eksempel sykepleierstudiet. 

— Og da snakker vi om en type erfaring som man ikke nødvendigvis kan tilegne seg ved å lese i ei bok, sa Hoel.

— Akutt krise

Geir Røsvoll trekker fram at man nå står i en krevende situasjon med tanke å rekruttering til lærerutdanningene og finansiering.

— Utdanningene er i en akutt krise både med tanke på finansiering og rekruttering. Det er svært viktig at man ikke blir fristet til å ta i bruk kortsiktige løsninger som svekker utdanningene og kravene til disse. Det er fullstendig feil medisin, sier Røsvoll.

— Det viktigste for oss nå er at regjeringen styrker lærerutdanningene, sier Røsvoll. Han forteller at de nettopp har undertegnet et viktig notat om rekrutteringsstrategier.

— Det er et svært viktig arbeid som man må grundig inn i, sier Røsvoll. 

— Akademiske perspektiver kan forbedre praksis og praksis kan forme forskningen. Vi ønsker oss at det blir tilrettelagt for mer praksisnær forskning, sier Røsvoll.

— Det viktige for meg er at det må bli en sterkere kobling mellom teori og praksis, slik at studentene blir best mulig forberedt på det komplekse og utfordrende arbeidet læreryrket innebærer, sier Røsvoll.

Endringer i karrierestiger

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utarbeidet forslag til ny forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 

Forslaget er på høring med frist 19. april.

Mens det kreves doktorgrad og forskningskompetanse for å bli professor, skal faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring vektlegges i dosentstigen, ifølge forslag til forskrift til den nye universitets- og høyskoleloven som skal tre i kraft 1. august 2024.

Nettopp disse endringene i forskriftene bruker Hoel også når han omtaler den profesjonsmeldingen han skal presentere 5. april. 

— Nye forslag til tilsettingsforskrift er et eksempel på tiltak for å få profesjonsutdanningene opp av grøfta med for mye akademisering, sier Hoel til Khrono.

— Kan være uheldig

I dag er det 200 dosenter i Norge, mens antall professorer er nesten 5000.

Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, mener at endringene vil være uheldig for mange universitets- og høgskolelektorer.

— Det betyr at alle som er ansatt i en slik stilling må fortsette i dosentstigen. Det gjelder også de universitets- og høgskolelektorene som arbeider med, men ennå ikke har fullført en doktoravhandling. At disse nå vil bli tvunget over i dosentstigen, selv om de er under forskerutdanning og har forskerambisjoner, og ikke i utgangspunktet ønsker å drive utviklingsarbeid i profesjonsfeltet, er uheldig, sier han.

Han påpeker at ansatte i disse lektorstillingene dermed først må tilpasse seg et opprykk til førstelektor og så søke om overgang fra førstelektor til førsteamanuensis, hvor institusjonen også må iverksette en ny sakkyndig vurdering. 

karriere

Foreslår å fjerne dosent- og forskerløp, får skarp kritikk

— Dette framstår for alle formål uhensiktsmessig, og det er vanskelig å skjønne hva man vil oppnå med det. Det vil medføre mye merarbeid og merkostnad for alle parter og et kraftig disinsentiv for ansatte i lektorstilling til å satse på forskning og ta doktorgrad, sier Iddeng, som presiserer at han uttaler seg på egne vegne.