dosenter

UHR vil at forskning skal telle for å kunne bli dosent

Forskning bør telle for å få toppstillingen dosent, mener en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Dette til tross for at forskningskravet er fjernet fra lovverket.

Styreleder i UHR, Sunniva Whittaker, får forslag til veileder for dosentløpet på bordet på styremøtet 11.juni. Her står det at forskning bør være meritterende for å bli dosent.
Publisert Sist oppdatert

Kompetansekravene for å bli førstelektor og dosent er endret i forskrift til universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august i fjor.

Det er ikke lenger krav om forskning for å bli dosent, i stedet holder det med faglig utviklingsarbeid på høyt nivå.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) satte i februar ned en arbeidsgruppe som har laget et forslag til en veileder, som skal hjelpe universitetene og høgskolene med å tolke den nye forskriften og bidra til likere praksis ved opprykk til førstelektor og dosent.

FAKTA

Dosentløpet

  • Mens det kreves doktorgrad og forskningskompetanse for å bli professor, skal faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring vektlegges i dosentstigen, ifølge forskrift til den nye universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august 2024.
  • I dag er det 200 dosenter i Norge, mens antall professorer er nesten 5000.
  • For å få opprykk som førstelektor og dosent kreves omfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring.
  • Videre kreves det at man kan vise til bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.
  • Regjeringens hensikt med å fjerne kravet om forskning i dosentstigen var å rendyrke dosentløpet til å bygge på yrkeserfaring og pedagogisk erfaring. Dette for å gjøre dosentstigen mer profesjonsnær, samt å skape et tydeligere skille mellom professor- og dosentløpet.

I forslaget til veileder som legges fram for UHR-styret 11. juni står det nå at forskningsarbeid bør være meritterende i dosentløpet. Innstillingen til styret er å vedta dette.

Tydelige tilbakemeldinger

Formuleringen om at forskning skal være meritterende, har kommet inn etter en høringsrunde der tilbakemeldingen fra universitetene og høgskolene var at forskning også framover må telle for å bli dosent.

— Institusjonene i sektoren har gitt tydelige tilbakemeldinger i høringen om at forskning må være meritterende i førstelektor-dosentstigen, sier leder av arbeidsgruppen, dosent Sven Inge Molnes ved NTNU.

— Det påpekes at manglende krav til forskning står i motsetningsforhold til Nokuts akkrediteringskrav knyttet til forskningsbasert utdanning. Å fjerne forskning i dosentløpet kan svekke kvaliteten i profesjonsutdanningene og den faglige anerkjennelsen av ansatte i denne karrierestigen, skriver han i oversendelsesbrevet til UHR.

Kan ikke gå mot forskriften

Betyr meritterende at det ikke er et krav om forskning?

— Vi kan ikke gå imot det som står i forskriften, men arbeidsgruppen er enig med institusjonene i at man bør legge vekt på forskning, sier Molnes.

I veilederen står det derfor at forskning og forskningspublikasjoner er meritterende, men ikke et forskriftskrav i denne karrierestigen. 

Molnes sier videre at arbeidsgruppen har lagt Frascatimanualens definisjon av forsknings- og utviklingsarbeid til grunn for forståelsen av begrepet faglig utviklingsarbeid, som brukes i forskriften. Det innebærer at anvendt forskning og/eller eksperimentelt utviklingsarbeid vil være særlig relevant i denne karrierestigen. 

Frascatimanualen er en internasjonal standard som inneholder sentrale retningslinjer for innsamling og rapportering av FoU-statistikk.

Håper på likere behandling

Molnes sier at han håper at veilederen vil bidra til at det blir mer likt og rettferdig hva institusjonene legger vekt på ved ansettelse og opprykk i dosentløpet, samt at det blir enklere for søkerne å vite hva de skal forholde seg til.

Det er likevel slik at institusjonenes egne retningslinjer skal ha forrang, ifølge veilederen.

Flere av universitetene var opptatt av dette, blant annet Universitetet i Bergen (UiB) som understreket at det er universitetets egne kvalifikasjonskrav som må gjelde.

Rektor Margareth Hagen viser til at UiB har egne regler for ansettelse og opprykk med kvalifikasjonskrav for det enkelte stillingsnivået. Disse skal nå revideres, blant annet kriteriene for opprykk til dosent.

— UiB ber derfor om at det gjøres tydelig i UHRs veileder at det er den enkelte institusjons retningslinjer, veiledninger og maler, som fastsetter de spesifikke kravene, skrev Hagen.

Universitetet i Oslo hadde samme tilbakemelding, og i forslaget til veileder er dette presisert etter høringen, slik at institusjonenes egne retningslinjer skal ha forrang.

Bekymret i Stavanger

Universitetet i Stavanger er blant dem som vurderer det som svært uheldig at dosenter ikke skal ha forskningserfaring.

— Dosent er en toppstilling innen akademia, som blant annet innebærer undervisning og veiledning av masterstudenter. Dette arbeidet fordrer forskningserfaring og kompetanse. Vi er derfor bekymret for at en fjerning av forskningskravet i dosentløpet kan føre til en svekkelse av kvaliteten i profesjonsutdanningene og true kravet om forskningsbasert undervisning, skriver direktør Karoline Holmboe Høibo i høringssvaret.

Universitetet i Sørøst-Norge er også bekymret for konsekvensene av å fjerne forskningskrav fra dosentløpet

— Vi ønsker å påpeke at i noen av våre fagmiljøer råder det en bekymring knyttet til det som oppfattes som et mer begrenset krav til forskningskompetanse for en førstelektor og dosent. Det fremstår som uklart hvilke konsekvenser endringene får for kravet om å utøve forskningsbasert undervisning, skriver USN.

NTNU påpeker at selv om forskning ikke er et krav i denne karrierestigen, bør man ikke undergrave ansatte i dosentløpet som forsker på egen profesjon/yrkesfelt eller som driver forskning i disiplinfagene. Det bør komme tydeligere fram at forskning kan inngå som del av grunnlaget for den faglige kompetansevurderingen, ifølge NTNU.

Kari-Anne Jønnes (H) og Grete Wold (SV) har forsøkt å få regjeringen til å reversere fjerningen av forskningskravet, uten å lykkes så langt.

Politisk betent

Da saken om den nye dosentstigen ble behandlet forbindelse med profesjonsmeldingen, kom det tydelige signaler fra Stortinget om å kreve forskningskompetanse ved opprykk til førstelektor og dosent. I forskriften som regjeringen har fastsatt, har den ikke tatt hensyn til dette.

Det ønsket Høyre og SV gjøre noe med, og Kari-Anne Jønnes (H) og Grete Wold (SV) la fram et felles forslag til Stortinget i februar. 

Forslaget innebar at Stortinget skulle be regjeringen endre kvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskningsstillinger i universitets- og høyskoleforskriften, slik at dosentstigen krever forsknings­kompetanse for opprykk til førstelektor og dosent. Forskningskompetansen bør være på nivå tilsvarende doktorgrad, slik kravet var i tidligere forskrift, gikk det fram av forslaget.

Representantforslaget ble ikke tatt opp til behandling.



Powered by Labrador CMS