livslang læring

Universiteter og høgskoler kastes ut av kompetanseråd

Universiteter og høgskoler får ikke lenger være med i regjeringens kompetansepolitiske råd. Det burde de, ifølge UHR-leder Tor Grande.

— Universiteter og høgskoler har en viktig rolle i livslang læring og i å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kompetansepolitikken, sier UHR-leder Tor Grande.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har bestemt at Kompetansepolitisk råd heretter kun skal bestå av partene i arbeidslivet, sammen med regjeringens representanter. Dermed får ikke Universitets- og høgskolerådet (UHR) lenger være med.

— UHR og flere andre har vært tydelige på at også utdanningstilbydere bør være med i Kompetansepolitisk råd. Universiteter og høgskoler har en viktig rolle i livslang læring, og i å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kompetansepolitikken. Dette synet er ikke tatt til følge, sier styreleder i UHR, Tor Grande, til Khrono.

FAKTA

Kompetansepolitisk råd

IRegjeringen gjør nå endringer og vil kun ha med hovedsammenslutningene i arbeidslivet.

I dag er sammensetningen av rådet slik:

  • Regjeringen representert ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
  • Partene i arbeidslivet representert ved Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, NHO og Virke fra arbeidsgiversiden, og Akademikerne, LO, Unio og YS fra arbeidstakersiden
  • Frivillig sektor og studieforbund representert ved Kompetanseforbundet og Voksenopplæringsforbundet
  • Universitets- og høgskolerådet
  • Fagskolerådet
  • Fylkeskommunene representert ved en fylkeskommunedirektør/fylkesrådmann

Sametinget har observatørstatus

Kilde: regjeringen.no

I et brev 19. mars fikk Universitets- og høgskolerådet beskjed om at UHRs tid som medlem i Kompetansepolitisk råd er over. Ifølge brevet skal innretningen spisses og deltakelsen i rådet avgrenses til kun å omfatte hovedsammenslutningene i arbeidslivet.

Kun for partene

Hensikten med endringene er å få til et tettere og mer slagkraftig samarbeid med partene i arbeidslivet om livslang læring, ifølge brevet. Rådet skal derfor bli en arena der regjeringen henter inn synspunkter fra partene i arbeidslivet på kompetansepolitiske spørsmål. 

Det handler om ambisjonene i Plan for Norge om å sikre nok kompetent arbeidskraft på samfunnskritiske områder og styrke den varige tilknytningen til arbeidsmarkedet for flere.

Ifølge Plan for Norge, som statsminister Jonas Gahr Støre la fram i desember, er ambisjonen å få 150.000 flere i jobb innen 2030, gi flere veier inn i utdanning og flere muligheter for påfyll av kompetanse gjennom livet.

— Mister viktig innsikt

På arbeidstakersiden er det fire hovedsammenslutninger: LO, YS, Unio og Akademikerne, mens arbeidstakersiden er NHO, Spekter, Virke og kommunenes organisasjon KS. 

At bare disse skal delta i regjeringens Kompetansepolitisk råd er i tråd med anbefalingen fra Kompetansereformutvalget, som leverte sin offentlige utredning (NOU) om læring i arbeidslivet i januar i fjor.

Da anbefalingen ble kjent, kom daværende UHR-leder Sunniva Whittaker med skarp kritikk og sa at kompetanseutfordringene i arbeidslivet må løses av partene og utdanningsinstitusjonene sammen.

— Utdanningsinstitusjonene sitter med førstehåndskunnskap om utfordringer og muligheter Norge som kunnskapsnasjon står ovenfor. Kompetansepolitisk råd vil miste viktig innsikt uten deres stemme inn i rådet, skrev hun i et innlegg.

Flere må ut

Universitets- og høgskolerådet har blant annet hatt samtale med statssekretær Eileen Fugelsnes i Kunnskapsdepartementet om saken, uten at det har ført fram.

I tillegg til UHR er Fagskolerådet blant dem som nå kastes ut av rådet. Det samme gjelder frivillig sektor og studieforbund som er representert ved Kompetanseforbundet og Voksenopplæringsforbundet, samt en representant for fylkeskommunene.

Lager nytt forum

Kunnskapsdepartementet understreker at Kompetansepolitisk råd ikke er den eneste arenaen for tett dialog med aktørene i kompetansepolitikken. 

— For å sikre at flere perspektiver fortsatt blir hørt, vil det også bli etablert et større kompetansepolitisk forum med bredere deltakelse fra aktørene i kompetansepolitikken. I tillegg vil det fortsatt være behov for tett dialog med mange aktører for å hente innspill som kan skape et helhetlig grunnlag for kompetansepolitikken, står det i brevet til UHR.

Tor Grande konstaterer at modellen endres og sier at UHR vil bidra aktivt innenfor denne.

— Det forutsetter at det nye kompetansepolitiske forumet blir en aktiv og relevant møteplass. Utdanningsinstitusjonene må involveres tidlig i arbeidet, ikke bare inviteres til enkeltmøter, sier han.

 

Powered by Labrador CMS