Utdanning over hele landet — styrk samarbeidet med bibliotekene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdanning skal være tilgjengelig for alle — gjennom hele livet. Bosted skal ikke være til hinder for å ta utdanning eller oppdatere kompetansen din. 

Regjeringens ferske budsjett slår fast at det skal satses på et fleksibelt utdanningstilbud. Universiteter og høyskoler skal styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetanse­behov. Fylkeskommunene har ansvaret for kompetansepolitikken i sin region, og foreslås i statsbudsjettet for 2025 å fordele midler til studiesentrene rundt omkring i landet.

Debatt ● Hege Undem Store og Henriette Bøe

Å investere i bibliotekene er å investere i studentene

Det er mange gode fordeler med et fleksibelt utdanningstilbud. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en utfordring i mange distriktskommuner. Med fokus på livslang læring og et fleksibelt utdanningssystem vil det styrke fagkompetansen i lokalsamfunnene og bidra til at distriktene får tilgang til den kompetansen de trenger.

Studenter peker på at de trenger tilrettelegging for å kunne gjennomføre utdanningen på en god måte. Da er informasjon og veiledning viktig for å sikre at de fleksible tilbudene blir tatt i bruk og treffer den enkeltes behov. Studentene må få nødvendig oppfølging og tilrettelegging for studenttilværelsen nettopp der de bor. 

Dette gjøres ved å legge til rette for samarbeid mellom de sentrale utdannings­institusjonene og lokale kunnskapsinstitusjoner. Folkebibliotekene kan spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Debatt ● Helene Voldner og Vigdis Holtet

Juksetrøbbel: — Skulle gått til biblioteket

Når det er lange avstander til universitetenes eller høyskolenes campus, må man legge til rette for gode, lokale løsninger. Ved å benytte seg av den infrastrukturen som allerede finnes gjennom lokale bibliotek, kan studentene få tilgang til informasjon og studenttjenester de trenger for å fullføre utdanningen.

Allerede i dag ser vi flere eksempler på vellykkede samarbeid mellom universiteter, høgskoler, studiesenter og folkebibliotek rundt om i landet. Et studiebibliotek er å forstå både som et fysisk sted og tjenester dedikert til studenter. Desentraliserte studenter har behov for fysiske lesesalsplasser, veiledning og nødvendig faglitteratur på sitt lokale bibliotek. 

Senja bibliotek har sammen med UiT og studiesenteret etablert tilrettelagte studenttjenester, som har vist seg å være svært vellykket. Trøndelag fylkesbibliotek har prosjekter i gang og biblioteket på Høyskolen Kristiania lage skreddersydde bibliotektjenester for fjernstudenter. Universitetet i Sørøst-Norge, NMBU, Høgskolen i Østfold og Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold samarbeider om å arrangere konferansen VIRAK i 2025, som vil sette søkelys på sammenhengen mellom fag- og folkebibliotek, og hvordan vi skal skape sømløse bibliotektjenester for fremtiden, og sammen støtte opp om kunnskapsformidling og folkeopplysning.

Norsk bibliotekforening mener gode erfaringer må deles, og oppfordrer universitet og høgskoler til å bli med på en offensiv satsing på å tilrettelegge for studenttjenester i folkebibliotekene. Både studentene og lokalsamfunn vil tjene på et samarbeid og en tilrettelegging av studenttjenester lokalt.

Debatt ● Hansen, Svenkerud, Yttri og Aasen

Å være «desentral» er svært viktig for oss, men det koster