Vil ha «fast track» for amerikanske studenter og forskere som vil til Norge

— Fjern studieavgiften for amerikanske studenter og inviter dem til Norge.

Utspillet kommer fra fagforeningen Tekna og president Elisabet Haugsbø, som de siste ukene har fulgt nøye med på hvordan president Donald Trump ser ut til å være i ferd med å plukke fra hverandre den høyere utdanningssektoren i USA.

Gjennom Khrono kommer Haugsbø med en klar melding til norske politikere og særlig den sittende Arbeiderparti-regjeringen om at man nå har muligheten til å hente høyt kompetent og sårt tiltrengt arbeidskraft til Norge — fra USA — først og fremst i form av studenter, men også i form av doktorgradsstipendiater og andre forskere.

Massive diskusjoner

Siden 2023 har studenter som kommer fra land utenfor EU, EØS og Sveits, måttet betale studieavgift for å studere i Norge.

Innføringen har vært gjenstand for massive diskusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og det første året førte studieavgiften til en reduksjon på studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits på nesten 80 prosent.

I et intervju med Khrono like etter at hun tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister tidligere i februar, uttalte Sigrun Aasland (Ap) at hun ønsker å høre på innspill om blant annet studieavgiften for internasjonale studenter.

Hun var forsiktig med å love endringer, men understreket at dette er blant sakene hun vil se nærmere på.

studieavgift

UiO vil øke dette tallet fra 32 til 1000 på ti år

Konkurransefortrinn

Med utgangspunkt i det som skjer i USA for tiden, er Tekna og Elisabet Haugsbø tydelige på at regjeringen bør handle kjapt.

— Bare på disse ukene ser vi at det blir mindre attraktivt å drive med forskning i USA. For Norge og EU er dette en ypperlig mulighet til å tilknytte seg amerikanske studenter og forskere, som på sikt kan gi Europa et konkurransefortrinn i forhold til USA, sier Haugsbø.

Selv om det er fjerningen av studieavgiften for studentene som er hovedbudskapet, mener Haugsbø også at Norge nå har mulighetene til å legge bedre til rette for at doktorgradsstipendiater og andre forskere fra USA bør få innpass i Norge.

— Det bør settes opp en «fast track» for dette formålet, og det bør gjøres kjapt. Noen må bestemme seg for at dette bare må gjøres, men først er selvsagt spørsmålet om dagens regjering har politisk vilje til å gjøre dette, sier Haugsbø.

Forrige uke sa Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, noe av det samme: 

— Vi har kontinuerlig kontakt med forskere i USA. Vi hører om flere som nå lurer på hva de skal gjøre og ser mot andre deler av verden, sa han.

Det at USA nå kutter støtten til flere forskningsfelt, bidrar til at toppforskere ser seg om etter nye muligheter. 

— Dette gjelder innen flere felt, blant annet klima og bærekraft. Dette er en mulighet for oss. Det er trange tider, men det er alltid mulig å investere i toppfolk, sa Stølen. 

usa

Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk

— Tilbake i tid

Fjerningen av studieavgiften er ett alternativ Haugsbø trekker fram. Et eget stipend for amerikanske studenter er et annet alternativ.

— Rent byråkratisk sett vil det enkleste være å fjerne studieavgiften, poengterer Tekna-presidenten.

Hun nærmest grøsser over noe av det som har skjedd i USA etter at Donald Trump tok over makten i januar.

Tirsdag denne uken skrev Khrono om at også norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. Tidligere har vi skrevet om ordlister med forbudte ord for forskere, stillingskutt og sletting av forskningsdata.

— Det er til å få vondt i magen av, det som skjer nå. USA er på full fart tilbake i tid, og hvis dette får fortsette, kan det ta fryktelig lang tid å snu det igjen. Hvis det i det hele tatt er mulig, sier Haugsbø.

utenfor EU/EØS

Internasjonale studenter reiser som oftest hjem

Akademisk ytringsfrihet

Haugsbø mener at Norge ikke har andre valg enn å bruke situasjonen til å tenke nytt.

— Ved å fjerne studieavgiften for amerikanske studenter, vil man få flinke folk til Norge. Utenlandsstudenter er en ressurs — ikke en kostnad, sier hun, og viser til NHOs kompetansebarometer, der det slås fast at utenlandske studenter trengs for å tette kunnskapshullet.

— Dette handler også om å markere at akademisk ytringsfrihet er en avgjørende demokratisk verdi, og om å vise verdien av fri utdanning i et demokrati. Vi må åpne den norske døren for flinke amerikanske studenter som ønsker en solid utdanning i et land med akademisk ytringsfrihet, gode institusjoner som leverer studier på høyt nivå og gode ordninger for våre studenter.

Aasland: — Avgjørende

Etter å ha blitt forelagt innspillet fra Tekna og Elisabet Haugsbø, sier statsråd Sigrun Aasland til Khrono at hun er bevisst på viktigheten av at norske utdannings- og forskningsmiljøer er internasjonalt påkoblet.

— Internasjonalt samarbeid er avgjørende for at våre forskere skal løse de store samfunnsutfordringene, sier den ferske ministeren, som i likhet med i Khrono-intervjuet i begynnelsen av februar, fortsatt ikke vil gå i detalj rundt hvordan man skal få dette til.

— Jeg er opptatt av at Norge skal være et attraktivt land for talentfulle studenter og forskere fra ulike deler av verden, inkludert USA. Så må vi se nærmere på hvordan vi kan gjøre det på best mulig måte fremover, og jeg ser frem til videre dialog med sektoren om disse problemstillingene, sier Aasland.

Blant partiene som har vært tydeligst i saken om studieavgiften for internasjonale studenter, er Venstre. I et intervju med Khrono for to uker siden, uttalte partileder Guri Melby at noe av det første Aasland bør gjøre som statsråd, er å få reversert kravet om skolepenger for studenter utenfor EU, EØS og Sveits.

Dette er Arbeiderpartiet på papiret enig i. I partiprogrammet deres står det at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Dette står også nedfelt i Hurdalsplattformen.