Vil ikke garantere at høg­skoler og universiteter slipper budsjettkutt

Brussel (Khrono): Flere regjeringsmedlemmer har de siste dagene vært i hardt vær etter at de  lovet både gratis ferger og sletting av studiegjeld for folk i distriktene i valgkampen. Dette til tross for at regjeringen på daværende tidspunkt hadde bestemt seg for å droppe ferjesubsidiene og gått bort fra gjeldssletting i 101 av kommunene som tidligere var omfattet av ordningen.

Tirsdag morgen beklaget statsminister Jonas Gahr Støre løftebruddene på Politisk kvarter på NRK og lovet å rydde opp. Minister for høyere utdanning og forskning, Sigrun Aasland, har tidligere uttalt til VG at hun mener det ikke handler løftebrudd og at regjeringen har levert et ansvarlig budsjett. 

Opp til stortinget

Dersom regjeringen nå snur, må den bla opp nær 900 millioner, som per i dag ikke finnes noe sted i statsbudsjettet.

Universitets- og høgskolerektorer som Khrono snakket med mandag, frykter at det blir de som må betale regningen for gjeninnføringen av en ordning som de ikke ønsker seg. 

Den omstridte og mye omtalte ordningen for gjeldssletting for de som bor i distriktene, er nemlig i dagens budsjettforslag finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett. 

— Hvor skal regjeringen hente de 900 millionene som skal til for å sikre sletting av studielån i distriktene? 

— Det er ikke mulig å svare på nå. Det er opp til Stortinget å avgjøre. Hvis dette nå skal ryddes opp i, så finner vi en løsning på det, sier Sigrun Aasland til Khrono. 

— Kan du garantere at disse pengene ikke skal tas fra akademia og forskningssektoren? 

— Det kan jeg ikke si noe om. Det skal det forhandles om på Stortinget, sier hun.

— Du uttalte til VG at det ikke var løftebrudd at færre kommuner ville omfattes av ordningen med sletting av studiegjeld. I dag beklager Jonas Gahr Støre hva som ble sagt under valgkampen. Hva tenker du nå? 

— Jeg har uttalt statsbudsjettet som sådan er godt. Det var svært vanskelige prioriteringer. Det at disse sakene ble brukt i den lokale valgkampen gjør det ekstra vanskelig. Våre tillitsvalgte i Arbeiderpartiet har sagt tydelig ifra og det lytter vi til, sier hun.

Noen timer etter at Khrono intervjuer Aasland sier Aps finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, at det blir gjeldssletting for studentene likevel.

— Vi skal innfri løftene, men inndekningen er det opp til Ap å finne ut av innenfor  ansvarlige rammer, sier hun.

— For mye intern forskning og utvikling

Khrono møter Aasland i Brussel, der ministeren er for blant annet å ha møter med EU-kommisjonen for sikre at Norges innspill til EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon blir hørt. Hun rakk i tillegg å holde et innlegg på Sintefs årlige EU-seminar, som i år også markerer deres 75 år.

Under seminaret roste Aasland EU-kommisjonens forslag om å doble det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Hun ble deretter utfordret på om det ikke er på tide å tenke i samme baner også i Norge.

— Norge har i dag en sterk offentlig finansiering av forskning, men ingen signifikant privat finansiering. Min ambisjon er at andelen private investeringer i forskning skal øke til det dobbelte av det er i dag, fra 1 prosent av BNP til 2 prosent, svarte hun.

— I Norge i dag er det for mye av forskningsmidlene i det private som går til forskning og utvikling innad i bedriftene og mindre samarbeid med forskningsmiljøer og universiteter. Det ønsker vi å endre, la hun til.

Konserndirektør Alexandra Bech Gjørv i Sintef er imidlertid bekymret for at næringslivets egenfinansiering av forskning stadig faller og etterlyser enda bedre samarbeid mellom Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

— Regjeringen må fortsette å prioritere innovasjonsprosjekter og sentersatsinger. Vi trenger samarbeid mellom universiteter, næringslivet og forskningsinstituttene, sier hun.

Bech Gjørv er samtidig positiv til regjeringens nye satsing på kvanteindustri.

— Men djevelen er i detaljene og det spørs hvordan dette vil utlyses. Gjøres det riktig kan det gi veldig gode resultater for innovasjon, sier hun.

Kommentar: Tove Lie

Ap må finne ferske penger til gjeldssletting av studielån

Stolt av forskningssatsing

EU-kommisjonen har gjentatte ganger understreket at det ikke holder at EU øker sine budsjetter til forskning og innovasjon, men at dette også må skje i alle medlemsland og samarbeidsland. 

EU ber om at andelen som går til forskning og utvikling bør være minst 3 prosent av BNP. Blant landene som ligger over dagens tre prosent-mål finner vi blant annet Sverige, Belgia, Østerrike, Tyskland og Finland, ifølge SSB. 

Norges budsjett til universitetssektoren har ikke økt utover prisjustering de senere årene. Sverige har derimot lovet å øke forskningsbudsjettet med flere milliarder og Finland har lovfestet å øke forskningssatsingen til 4 prosent av BNP innen 2030.

— Hvorfor prioriterer ikke Norge forskning og utvikling enda høyere? 

— Norge har en høy offentlig forskningsfinansiering i forhold til mange land. Jeg kan bare kommentere det norske budsjettet. Det var vanskeligere prioriteringer med mange hensyn: forsvar, strøm og mye annet, sier Sigrun Aasland.

— Jeg er stolt av at vi har fått til en så god profil når det gjelder forskning. Det sier noe om hvor viktig det er for regjeringen, sier hun.

Aasland nevner forskningssatsingene på kvanteindustri, polhavet og forsvar som viktige bidrag.

— Vi har lagt frem et godt budsjett for forskningsnorge, sier hun.

Sverige

Sveriges forsknings­satsing vekker oppsikt

Endringslogg kl. 18.00: Lagt til informasjon fra pressekonferansen med Tuva Moflag.