Grønt skifte
Vil lade batteriene med forskning, ikke «kappløp om subsidier»
Næringsminister Jan Christian Vestre vil ha en «massiv forskningsinnsats» for batteriproduksjon, men er lite konkret på hva det betyr.
Brussel (Khrono): — Det er ikke i Norges interesse at dette skal bli et internasjonalt kappløp om subsidier, vi må tenke større enn som så.
Det sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Khrono. Når han snakker om å tenke større, handler det ikke minst om utdanning, forskning og innovasjon.
Khrono møter næringsministeren i Brussel etter han har deltatt på et ministermøte i den europeiske batterialliansen. Når Vestre snakker om et «kappløp om subsidier», har han blikket rettet mot USAs Inflation Reduction Act (IRA), som ble vedtatt i august og omfatter 369 milliarder dollar i støtte til klimatiltak og grønn energi.
Vil bli verdensledende
Den amerikanske lovpakken og konsekvensene den har for europeisk batteriindustri, sto på menyen under onsdagens møte i den europeiske batterialliansen.
For Norge kommer dessuten møtet etter at det i lang tid er blitt forhandlet om en grønn industriavtale der Norge skal knyttes tettere til EU i samarbeid rundt blant annet batterier.
For norske forskningsmiljøer er dette viktig.
Det er bare noen få uker siden Vestre var på plass i Trondheim for å åpne et nytt batterilaboratorium, sammen med konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, som også er inne i flere EU-finansierte prosjekter rundt batteriproduksjon.
I fjor lanserte Vestre en batteristrategi med mål om at Norge skal bli verdensledende og tiltrekke seg milliardinvesteringer og gigafabrikker.
Den gang ble det fra universitetshold etterlyst mer ressurser og flere studieplasser. Så hva sier han nå?
Vil ha «massiv forskningsinnsats»
Det er få konkrete løfter å hente for forskningsmiljøene når Khrono møter Vestre i Brussel. Men næringsministeren fastholder at det er viktig og at det var et av hovedpoengene hans under møtet i batterialliansen.
— Skal vi sikre varig konkurransekraft
for europeisk batteriverdikjede, må vi være best. Vi må være mest innovative, ha best kvalitet, være best på bærekraft. Og vi trenger en massiv
forskningsinnsats i å kunne bygge batterier i Europa, med byggesteiner vi har naturlig. Det betyr at vi må lage batterier der vi er mindre avhengig av kritiske
råmaterialer fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier han.
Som eksempel peker han på teknologibedriften Beyonder, som bruker norsk sagflis i produksjon av batterier.
— Vi trenger flere slike innovasjon- og forskningsprosjekter, slik at vi kan bygge de grønneste batteriene. Det er mye viktigere for europeisk konkurransekraft de neste tiårene enn hvem som gir mest i subsidier nå, sier han.
Vil «tilpasse virkemidler hvis det er behov»
Vestre viser til batteristrategien han la fram i fjor sommer, og sier en må være best på innovasjon, forskning, kunnskap og utvikling.
— Vi skal være best på å bygge morgendagens, ikke gårsdagens, batterier. Det er det verden kommer til å trenge. Hele den verdikjeden må være bærekraftig, det opplever jeg at det er interesse og engasjement for. Så gjelder det å følge opp med konkret action.
— Det er jo ikke særlig forpliktende å si at det er viktig, hva skal gjøres konkret?
— Flere ting. Det er først og fremst industrien selv som må forske fram ny teknologi, sammen med forskningsmiljøer, akademia og instituttene våre. Så må vi også bidra med så høy forskningsinnsats som vi kan fra myndighetenes side.
Vestre sier de en nå ser over virkemidlene i grønt industriløft og batteristrategien som følge av den amerikanske lovpakken, og at en vil «tilpasse virkemidler hvis det er behov for det».
— Da må vi også se på om det er ting vi trenger å gjøre i forsknings- og innovasjonspolitikken, sammen med batteriindustrien, som i enda større grad kan stimulere til nyskaping på feltet.
Ingen løfter om mer midler til RES-EU
Norge betaler over 20 milliarder i kontingent for deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Den siste opptellingen viser at norske aktører håver inn penger fra programmet.
— Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper bærekraftige samfunn, sa Vestre da status ble gjort opp nylig.
Ingen håver inn mer enn nevnte Sintef. De er også blant de som mottar midler gjennom ordningen RES-EU, en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene som utbetales når de har fått EU-prosjekter, og skal sikre at norske institutter med lav grunnfinansiering skal kunne delta i dragkampen om EU-midlene.
Så hva om suksessen gjør at de sprenger potten? Vil Vestre, som altså sier at det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper bærekraftige samfunn, sikre mer penger i ordningen?
— Forskningsinnsatsen er jo på et høyt nivå, den har vært trappet kraftig opp gjennom de siste 20 årene, sier Vestre og forteller at han stadig blir mint på dette av Sintef-sjefen.
— Det gjør at vi har det framme i pannebrasken. Men så skal ikke jeg forskuttere, vi skal snart budsjettkonferanse, vi skal legge fram et nytt statsbudsjett og revidert budsjett før det. Dette er jo skattepenger som vi bruker til å avlaste og stimulere, det er et nesten utømmelig behov, så må det måles opp mot andre viktige formål i statsbudsjettet. Ikke minst kjemper vi om å få kontroll på inflasjonen og unngå at renten stiger mye mer.
Kommer med ny strategi
Vestre sier de jobber for å få mest mulig ut av forskningsinnsatsen, gjennom «stabil høy offentlig forskningsinnsats» og legger til at han sammen med forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, jobber med en ny strategi for hvordan en kan komme nærmere et toprosentmål for forskningsinnsatsen fra privat næringsliv. Strategien skal etter planen legges fram sent i 2023, eller tidlig i 2024.
— Det vil bidra til at vi kan realisere flere gode prosjekter i Norge, sier han.
Som høykostland kommer aldri Norge til å bli billigst på produksjon, uansett hvor mye en automatiserer, slår han fast.
— Vi trenger fortsatt å innovere og forske, vi må ha mer fokus der enn på hvem som vinner subsidiekappløpet på kort sikt, sier han og gjentar at ambisjonen er å tiltrekke seg de store gigafabrikkene.