130 upopulære studier.  Flere kan bli trukket

Våren 2025 er det tilbudt 1383 ulike studier gjennom Samordna opptak. Det er det største antall studietilbud som er tilbudt gjennom dette opptaket noen gang.

383 av disse studietilbudene har mindre enn en (1) førstevalgssøker per studieplass. I praksis betyr dette at universitetet eller høgskolen vil få store problemer med å fylle opp alle studieplassene. 

130 studietilbud har 0,5 førstevalgssøkere eller færre per studieplass.  De har dermed bare søkere til halvparten eller mindre enn halvparten av studieplassene sine.

— Fakultetene jobber nå med en helhetlig vurdering om tallet på søkere er tilstrekkelig for å kunne starte opp studietilbud som er utlyst, sier Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet. 

Ingen har null søkere

De tre universitetene og høgskolene med flest studier på denne listen med 130 studietilbud med svakest søkning er Høgskulen på Vestlandet (HVL) med 18 studietilbud, NLA Høgskolen med 14 og UiT Norges arktiske universitet med 13 studietilbud.

For HVLs del utgjør disse studietilbudene med svak søkning, 8,8 prosent av deres studietilbud som er tilgjengelig gjennom Samordna opptak.

Alle studietilbudene på denne 130-lista har fra 0,1 til 0,5 førstevalgssøkere per studieplass. Ingen studietilbud gjennom Samordna opptak har denne våren null førstevalgssøkere per 15. april.

opptak

Avlyser over 60 studier i årets opptak

Kan komme til å trekke studietilbud

I forkant av opptaket til høyere utdanning i 2024 trakk universiteter og høgskoler 60 ulike studietilbud, nettopp grunnet svak søkning og strammere økonomi.

 Anne-Grethe Naustdal sier de gjerne skulle sett at de hadde færre studier på en slik liste. 

— Vi jobber kontinuerlig med å utvikle og tilpasse studieporteføljen i tråd med både samfunnets behov og studentene sine ønsker. Vi har lykkes på mange områder her og har i år en god vekst i førstevalgsøkere. Dette er et arbeid vi vil fortsette med. Så håper vi at vi til neste år har færre studier med få søkere, sier Naustdal.

— Har dere på agendaen å vurdere nullopptak, eventuelt trekk av studier i år, basert på søkertallene? Og hva skal til for at studier blir trukket fra Samordna opptak?

— Når det gjeld nullopptak, så er det noe som skjer i forkant av at vi lyser ut studieporteføljen. Det er styret selv som vedtok nullopptak av gradsutdanninger. Det ble søkt og innvilget nullopptak av 8 gradsutdanninger for studieåret 2025/26. De fleste søknadene er grunngitt med svikt i studentrekruttering. Dette var sak i styremøte i november 2024, sier Naustdal.

Hun legger til at det å trekke studier er aktuelt nå i etterkant av at de har fått søkertallene. 

Må bestemme seg før 1. juni

Naustdal forteller at det er dekanene som innstiller på om et studie kan starte opp eller må trekkes etter en vurdering av blant annet om studentenes læringsmiljø vil være tilstrekkelig godt dersom studietilbudet starter opp og om et eventuelt trekk av studietilbudet vil gi konsekvenser for andre kull eller studietilbud, samt forhold  relatert til campus. 

— Toppledelsen drøfter så først om studietilbud med få søkere likevel skal startes opp og gir råd til rektor. Arbeidet med dette må gjøres så raskt som mulig og ikke senere enn 1. juni. Rektor får årlig delegert fullmakt fra styret til å kunne gjennomføre avlysing av egenfinansierte studietilbud som inngår i styrets vedtak om samlet studieportefølje for kommende studieår, sier Naustdal.

Samordna opptak 2024

Her er Norges minste opptak

I alt ble det før fristen i 2024 gikk ut trukket 41 bachelor-, masterprogrammer og årsstudier, samt 23 etter- og videreutdanningstilbud, viste tall Khrono hentet inn fra de statlige universitetene og høgskolene.

Disse studietilbudene er først lyst ut og senere trukket etter søknadsfristen var ute. Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet står for de fleste tilbaketrekningene i 2024.

I mai 2024 trakk HVL samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Stord og fem andre studieprogram. Det var Bachelor i sykepleie med våropptak i Førde, barnehagelærer heltid i Sogndal, årsstudium i kroppsøving og idrettsfag på Stord, bachelor i byggfag i Førde og bachelor i natur- og opplevelsesbasert reiseliv i Sogndal.

Fagområder med flest svake søkertall

Khrono har også sortert de 130 studietilbudene med svakest søkning etter fagområder.

samordna opptak

På to av hennes studietilbud møtte ingen nye studenter

35 av studietilbudene med færrest søkere per plass er innenfor lærerområdet. Her er inkludert barnehagelærer, grunnskolelærer, lektor og yrkesfaglærerutdanninger.

Selv om søkningen til grunnskolelærer sett med nasjonale øyne har økt betydelig, er det 18 studietilbud for grunnskolelærer som er på lista over de 130 utdanningene med færrest førstevalgsøkere per studieplass. 

Historiefagområdet er fagområdet med nest flest studietilbud med dårlig søkning, 27 slike tilbud har 0,5 eller færre førstevalgsøkere.

Deretter følger samfunnsfag og språkfag. Tilsvarende for språkfagene som for grunnskolelærertilbud, det er en oppgang for noen språkfag, men mange språkfag opplever fortsatt svak søkning.

Det gjøres også lokale opptak til en rekke utdanninger, blant annet alle masterutdanninger. Disse tilbudene kommer i tillegg til det som man kan søke på i det samordnede opptaket.

UiT: Ganske forutsigbart

UiT Norges arktiske universitet har også en del studietilbud på lista over de som har færrest førstevalgssøkere per studieplass. På en liste over de 130 studiene i Samordna opptak som har færrest førstevalgsøkere per studieplass har UiT 13 av disse studiene.

— Det er ganske forutsigbart hvor vi får mange eller få søkere. UiT er et breddeuniversitet og tilbyr mange studier, men vi organiserer oss for å sikre både bredde, distribuert utdanning og gode studiemiljø, sier viserektor ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum. 

Hun trekker frem at flere av ingeniørstudiene er på listen over få søkere som Khrono viser til, og at der vet UiT at det er utfordringer med rekruttering, både nasjonalt og ved UiT. 

— 8 av de 13 programmene med få søkere ved UiT er altså ulike ingeniørprogrammer. Situasjonen er nok mer sammensatt enn en enkel oversikt fra Samordna opptak klarer å favne, sier Gjærum. 

Hun peker på at det handler om at det er mange mange søknadsveier inn til ett og samme studie, som ordinær, Y-vei og 3-semesterordning for søkere med yrkesfag. Ved UiT samordner de også undervisningen ved ulike studietilbud. 

— Det betyr enkelt forklart at studenter kan studere f.eks. datateknikk fra både Narvik, Alta og Bodø i tillegg til på nett. Men de campusbaserte studiene samordnes i ett miljø samtidig som de følges opp med lokal veiledning og undervisning. Dette handler om både ansvarlig ressursbruk, UiTs ansvar om å tilby utdanning nært der folk bor og om nyere hybride undervisningsformer, sier Gjærum.

— Har dere på agendaen å vurdere nullopptak, eventuelt trekk av studier i år, basert på søkertallene? 

— Det er ikke fattet noen beslutninger om dette enda ved UiT, men vi jobber med saken. Vi som et breddeuniversitet er opptatt av å dimensjonere våre utdanninger og planlegge godt for både endret demografi i Nord-Norge og Norge og nye kompetansebehov i arbeidslivet, sier Gjærum.

samordna opptak 2025

Flere vil studere språk

— Hva skal til for at studier blir trukket fra Samordna opptak?

— UiT jobber primært langs lange linjer, gjør analyser av søkertall over år og justerer porteføljen hvert år før vi lyser ut. Men dersom det ikke finnes grunnlag for å starte opp et studie på bakgrunn av et kritisk lavt søkertall, kan UiT velge å trekke studiet innen 20. juni. Da gjøres det først særskilte vurderinger og dersom en slik beslutning fattes så har vi god oppfølging av de få som har søkt, sier Gjærum.

Strammere økonomi

Med strammere økonomi er nettopp søkertallene og utviklingen av dette noe universiteter og høgskoler følger nøye med på. Det kan være dyrt å realisere et studietilbud over tre år med svært få studenter. 

Universiteter og høgskoler har en rammebevilgning, men mellom 30-35 prosent av økonomien er knyttet til at de har studenter i virksomhet, og at disse leverer studiepoeng og fullfører utdanningene sine på normert tid.