56 prosent av de som tok doktor­graden her er utenlandske

Totalt har 41 prosent av de som avla doktorgrad i 2025, utenlandsk statsborgerskap.

Det viser nylig publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Et flertall av de som avlegger doktorgraden innen teknologi, matematikk og naturvitenskap har utenlandsk statsborgerskap.

Det er færrest internasjonale doktorander innen medisin. 18 prosent av de som avla doktorgraden innen medisin i fjor, hadde utenlandsk statsborgerskap. 

Innen fagområdet humaniora og kunstfag gjorde andelen utenlandske et godt hopp i 2025 og gikk fra 32 til 47 prosent.

Totalt var andelen med utenlandske statsborgerskap på sitt høyeste i 2021 og 2023, da 44 prosent, men andelen har vært stabil på over 40 prosent siden 2018. 

På starten av 2000-tallet utgjorde utenlandske statsborgere i underkant av 20 prosent av de som tok en doktorgrad. 

Flest internasjonale i Molde og Stavanger

Høgskolen i Molde og Universitetet i Stavanger er de to utdanningsinstitusjonene med høyest andel internasjonale doktorander.

Molde hadde i 2025 åtte disputaser, og fem av disse var ved personer med utenlandsk statsborgerskap. Det innebærer en utenlandsandel på 63 prosent.

Universitetet i Stavanger (UiS) hadde 94 disputaser. 53 av disse var ved personer med utenlandsk statsborgerskap, tilsvarende en andel på 56 prosent.

— UiS er et internasjonalt universitet, sier prorektor for forskning, Merete Vadla Madland. 

— Vi vet av erfaring at mange av våre utenlandske ph.d.-kandidater blir værende i vår region eller får jobb andre steder i landet etter avlagt doktorgrad. Disse fagpersonene er med på å bygge nødvendig kompetanse i Norge. Og de som vender tilbake til sine hjemland, bidrar til å utvide vårt internasjonale nettverk, sier hun.

Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og OsloMet hadde lavest andel med utenlandsk statsborgerskap.

Mange fra Kina og Iran

SSB lager også statistikk over hvilke land de internasjonale doktorandene kommer fra. Personer med tysk pass hadde flest med 90 doktorgrader i 2025. De har ligget øverst fra 2021. 

På andre og tredjeplass ligger Kina med 57, og personer med iransk pass med 55 doktorgrader bak seg i 2025. 

Disse to landene har det vært mye diskusjon rundt fordi de tilholder det norske sikkerhetsmyndigheter definerer som risikoland.

De tilhører land som Fremskrittspartiet (Frp) ønsker å avslutte alt forskningssamarbeid med. Frp ønsker også at dette skal gjelde studenter.

Rekordmange doktorgrader, færre avtaler

Det ble avlagt 1878 doktorgrader ved norske læresteder i 2025. Det er 28 flere enn forrige rekordår i 2024. Det er små endringer innenfor hvert enkelt fagområde sammenlignet med året før, viser tallene fra SSB. 

Samtidig viser andre tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) at det blir stadig færre inngåtte doktorgradsavtaler ved universiteter og høgskoler. Så antallet avlagte doktorgrader vil reduseres betydelig om få år.

SSB har sett på fordelingen mellom fagområder. De trekker fram at den store veksten i 2024 hovedsakelig kan tilskrives flere avhandlinger innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. 

I 2025 ser SSB at det er mindre endringer innenfor hvert fagområde, men antallet nye avhandlinger innenfor samfunnsvitenskap fortsetter å øke noe. Det samme gjelder matematikk og naturvitenskap. Antallet går noe ned innenfor humaniora og kunstfag, teknologi og medisin og helsefag.

— Selv om antall nye doktorgradsavtaler ved lærestedene har gått ned de siste par årene, ser vi ingen tegn til nedgang i avlagte grader i samme periode. De som fullfører graden bruker i gjennomsnitt vel 5 år fra oppstart til disputas, så en eventuell nedgang i antall avlagte grader vil først komme om tre til fire år, sier Kaja Wendt ved SSB, i en nyhetsmelding.

doktorgrader

Nedgangen fortsetter: Færre nye doktorgrads­avtaler

De internasjonale blir ofte igjen i nord 

I 2025 ble det avlagt 137 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet. UiT skriver selv at 69 kandidater kom fra Norge og 68 internasjonale kandidater fra 32 ulike andre land.

Tallene fra SSB viser en fordeling 87 norske og 50 internasjonale. SSB tar utgangspunkt i statsborgerskap, mens UiT tar utgangspunkt i landbakgrunnen til de internasjonale kandidatene der det forekommer doble statsborgerskap, i sin statistikk.

67 prosent av alle som disputerer ved UiT, jobber også i Nord-Norge etter at de fullfører doktorgraden. UiT kan også vise til svært gode tall når det gjelder de internasjonale doktorandene med tanke på at de blir i regionen.

Det er ikke bare de norske studentene som blir værende i Nord-Norge etter utdannelsen, det gjelder også de internasjonale, skriver UiT i en nyhetsmelding. Kandidatundersøkelsen til UiT de siste årene viser at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT, blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen sin.

Halvparten av de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også igjen i landsdelen. 

— Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier rektor Dag Rune Olsen, i nyhetsmeldingen.

Kun 11 prosent jobber utenfor Norge, viser tall fra kandidatundersøkelsen som UiT sender til tidligere kandidatstudenter.

— Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.