Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest

I desember gjennomførte Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter.

Nokut har analysert de to siste eksamenene i matematikk, våren 2025 og høsten 2025. Analysene viser at studenter som kom inn på lærerstudiet med dispensasjon fra opptakskravene, gjør det langt svakere enn studentene som innfrir gjeldende opptakskrav, skriver Nokut i en pressemelding. 

— Dette er svært interessante funn som vi skal følge med på videre, sier administrerende direktør Kristin Vinje, i pressemeldingen.

Resultatet fra i høst, som er bedre enn forrige år, viser likevel at for de som vil bli lærere for de minste barna stryker en tredjedel i matematikk.

Resultatene fra eksamen i desember viser at blant studentene som kom inn med dispensasjon fra karakterkravene, stryker rundt 60 prosent av dem som tar grunnskolelærerutdanning for trinnene 1-7, mens 45 prosent stryker tilsvarende på utdanningen for trinn 5—10.

Analysene viser samtidig at blant studentene som innfridde opptakskravene, stryker henholdsvis 26 prosent på utdanningen trinn 1—7 og 9 prosent på utdanningen for trinn 5—10. 

karakterkrav

NTNU alene mot strømmen: Lemper ikke på karakter­krav til opptak på lærerutdanning

Totalt sett strøk færre

Over 700 grunnskolelærerstudenter avla nasjonal eksamen i matematikk i høst. Resultatene fra sensuren viser at færre enn tidligere strøk, og mange står på andre forsøk.

Studentene som går utdanningen for trinn 1—7 og trinn 5—10 har helt forskjellige eksamener. For trinn 5—10 er dette studenter som har valgt matematikk som fag.

Totalt sett er strykprosentene lavere enn ved forrige høsteksamen, med 33 prosent for de 629 studentene som går på trinn 1—7 utdanninger og 21 prosent for 97 studenter på trinn 5—10 utdanninger. 

Blant studentene som tar eksamen på nytt, viser resultatene at det nå er mange som står.

— Alarmklokkene bør ringe

— Dette er en svært alvorlig utvikling, og alarmklokkene bør ringe, sier Monica Molvær. Hun er talsperson for høyere utdanning i Høyre og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. 

Hun legger til at når studenter tas opp uten tilstrekkelige forkunnskaper, øker risikoen for stryk og frafall. Høyre har advart mot at lavere krav ikke løser lærermangelen, men i stedet skyver problemet foran oss. 

— Det som teller, er ikke hvor mange som kommer inn, men hvor mange som faktisk fullfører og blir stående i klasserommet, sier Molvær og fortsetter:

— Høyre vil ha en skole som setter kunnskap først. Det betyr tydelige opptakskrav til lærerutdanningen og en skolepolitikk som gjør læreren til sjef i klasserommet, med tid og verktøy til å skape ro, mestring og læring. Skal vi sikre flere dyktige lærere i skolen, må vi stille krav og samtidig løfte statusen til læreryrket, ikke senke ambisjonene.

Stavanger, Agder og OsloMet gjør det bra

Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og OsloMet skiller seg positivt ut med høyest snittkarakter. Hverken Universitetet i Stavanger eller OsloMet søkte om unntak for karakterkrav høsten 2024 for disse gruppene lærerstudenter. De to andre var NTNU og Universitetet i Innlandet. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier at vi har mangel på grunnskolelærere og at man derfor har jobbet målrettet for å øke søkingen til utdanningene, blant annet ved å åpne for at flere motiverte søkere kommer inn på lærerutdanningene. 

— Det er viktig at studentene får god oppfølging, og særlig i matematikk. Flere institusjoner har jobbet godt med dette og er til inspirasjon. Erfaring viser at de aller fleste står på neste forsøk, men dette følger vi opp tett, sier Aaslad i en kommentar til analysene fra Nokut.

matematikk

Stryk ble halvert med studenter som lærere

Mange på trinn 5—10 tok eksamen på nytt

I pressemeldingen trekker Nokut fram at de fleste studiesteder nå har gått over til ordinær eksamen på vårsemesteret for trinn 5-10-utdanningene. Mange av studentene som tok eksamen i høst, er derfor studenter som tok eksamen på nytt. 

— Det er svært gledelig å se at så mange av studentene som strøk første gangen ser ut til å ha jobbet med fagstoffet, slik at de nå får bestått. Nær 80 prosent står på andre forsøk og kommer da videre i utdanningsløpet, og det er viktig, sier Vinje.

Vinje sier at formålet med nasjonal eksamen er å sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningene. 

møtt-tallene

Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak

— Vi får sammenliknbar informasjon om studentenes kunnskapsnivå på tvers av studiesteder og kan tilrettelegge for erfaringsdeling og utvikling i samarbeid med studiestedene. Høstens resultater tyder på at fagmiljøene jobber godt med studenter som ikke består første gang, sier Vinje.

Endringslogg

Tirsdag 13. januar kl. 09.25: Oppdatert med kommentar fra Høyre.

Tirsdag 13. januar kl. 12.15: Oppdatert med fakta om Universitetet i Stavanger.

Onsdag 14. januar kl. 15.40: Eksamen i høst for studenter ved NTNU var bare studenter som tok opp igjen eksamen på nytt. Ordinær eksamen for NTNUer nå i vår. Er presisert under tabellen.