Så mange fikk ikke godkjent doktor­avhandlingen sin

113 doktorgrader avlagt ved norske universiteter og høgskoler ble underkjent i perioden 2023 til første halvdel av 2025, viser Khronos kartlegging. 

Av de som svarte på Khronos henvendelse, var det NTNU som hadde flest tilfeller av underkjente doktorgradsavhandlinger. Ved landets største universitet fikk 39 underkjent sin avhandling i den målte perioden. NTNU er samtidig i toppen av listen over antallet godkjente avhandlinger.

18 underkjente ved Nord universitet

For Nord universitet ble 18 doktorgradsavhandlinger underkjent i den målte perioden, viser Khronos gjennomgang. 

Nord universitet hadde 28 disputaser i 2023 og 34 i 2024. Men de samme to årene var det 13 kandidater som ikke kom i mål. De fikk underkjent avhandlingene sine. 

Fem kandidater fikk denne beskjeden i 2023, åtte i 2024. Og for totalt åtte av dem var beskjeden endelig: Avhandlingen er underkjent for andre gang, og altså ikke funnet verdig forsvar.

De fleste avhandlingene er knyttet til doktorgradsprogrammet i profesjonsvitenskap. Dette programmet har Khrono skrevet mye om, og saken endte med at Nord universitet fikk godkjent programmet — i ny drakt — i 2022.

— De som har fått underkjent i disse årene, disputerte etter gammelt program, sier professor og programansvarlig Anne Marit Valle.

Men dersom man holder underkjenningene utenom, har Nord universitet likevel to-tre underkjenninger i året. Det er like mange eller flere enn OsloMet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har langt flere disputaser. 

Det er også på nivå med Universitetet i Oslo, som har hatt seks underkjenninger totalt i de tre sjekkede årene.  

Min doktorgrad

Ho opplevde noko mange opplever: Å få avhandlinga i retur

39 ved NTNU, seks ved UiO

Som Khrono har skrevet, veksler NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) på å ha flest disputaser i løpet av et år. For begge er tallet rundt 400. Universitetet i Bergen (UiB) har vel halvparten.

I løpet av 2023, 2024 og 2025 var det 39 kandidater ved NTNU som ikke fikk godkjent avhandlingen sin. Ved UiO var tallet seks.

— Det er generelt svært få doktorgrader som underkjennes, så jeg ønsker ikke å spekulere i om det er grunnlag for å si at det er systematiske forskjeller mellom universitetene. At noen arbeider underkjennes, viser at kvalitetssystemet fungerer, skriver Toril Nagelhus Hernes, prorektor ved NTNU, i en e-post til Khrono.

— Er det et kvalitetstegn at ikke alle får gjennomført?

— Vi har flere prosesser som skal bidra til kvaliteten på doktorgradsarbeidet, som veilederopplæring og midtveisevaluering. Bedømmelseskomiteen er siste instans i kvalitetssystemet og er således en viktig del av kvalitetssikringen. Vi mener derfor at om noen avhandlinger underkjennes, så viser dette at kvalitetssystemet fungerer.

— Vi har mange former for kvalitetssikring før levering, sier Mathilde Skoie, viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO.

Hun sier at fakultetene ved UiO har jobbet mye og godt med forskerutdanningen de siste årene, både med veiledning, midtveisevaluering og andre fora der stipendiatene kan presentere arbeidet sitt underveis.

— Det er også ofte veileder som gir klarsignal når avhandlingen er god nok. Men så hender det selvsagt en sjelden gang at veileder fraråder levering, men at kandidaten gjør det likevel, sier Skoie.

doktorgrad

Faren ofret egen utdanning for henne: «Denne doktor­graden er til deg, pappa»

Fra null til 14

I 2024 ble det avlagt 1850 doktorgrader ved norske universitet og høgskoler, viser tall fra HK-dir. 

Disse stipendiatene har hver skrevet en avhandling, enten i form av vitenskapelige artikler og en kappe, eller en monografi. Felleskravet er at avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den kan publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Dersom avhandlingen ikke fyller disse kravene, blir den underkjent. Det skjer med noen ved de aller fleste universitet og høgskoler: 

Khrono har fått tall fra tolv norske universitet og høgskoler. I årene 2023—2025 hadde disse totalt 113 underkjente avhandlinger. 

En underkjenning skjer etter at en sakkyndig komite har vurdert avhandlingen: Er avhandlingen et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform? Og er materialet og metodene tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen? Er argumentene og konklusjonene som fremføres holdbare?

Ifølge Universitets- og høgskolerådets veileder skal komiteen vurdere om avhandlingen bidrar til ny faglig kunnskap og ligger på et nivå som tilsier at arbeidet eller arbeidene vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Er den ikke det, blir den underkjent, altså ikke godkjent for disputas.

Dugnad for å få kandidater i mål

En stipendiatperiode varer tre eller fire år. Når perioden, og pengene, er slutt, har ikke kandidatene formelt krav på mer hjelp fra universitetet, sier Skoie ved UiO.

— Men ved mitt fakultet har jeg vært med på at fagmiljøet har gjort en dugnad for å hjelpe kandidater til mål, sier viserektoren, som er professor i latin og normal ansatt ved Det humanistiske fakultetet.

Mange som leverer en doktoravhandling, skriver en artikkelbasert avhandling. Men selv om en eller flere av artiklene da er publisert i et vitenskapelig tidsskrift før disputas, betyr ikke det at avhandlingen uten videre blir godkjent.

Skoie mener det er viktig at den sakkyndige komiteen har en selvstendig vurdering av hele avhandlingen.

— Ofte er det mest kritikk mot selve kappen. Det er ganske logisk, fordi det er denne delen av arbeidet som setter forskningsresultatene inn i en større ramme og der det er enklest å komme med tilbakemeldinger. Særlig dersom artiklene allerede er publisert, er det her komiteen tenker de kan være mest konstruktive.

universitetet i bergen

No får ho disputera likevel

Når man får en sjanse til 

Nord universitet hadde sju avhandlinger, bortsett fra de i profesjonsvitenskap, som ble underkjent i den målte perioden. Men ikke nødvendigvis underkjent for evig og alltid: Dersom den sakkyndige komiteen vurderer at en avhandling med en viss omarbeiding ville kunne bringes opp på et tilfredsstillende nivå innen en frist gitt i institusjonens ph.d.-forskrift, kan den gi en anbefaling om at kandidaten bør få anledning til omarbeiding. Man kan derfor få én ny sjanse til å levere avhandlingen.

For flere av avhandlingene i doktorgradsprogrammet i profesjonsvitenskap, var underkjenningen endelig. Det betyr at man ikke får en godkjent grad.

Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, skriver i en e-post til Khrono at kandidater som får underkjent avhandling for første gang, får ekstra veiledning og oppfølgning som skal hjelpe dem å komme i mål. 

— Dette inkluderer tilbud om gjennomgang av kommentarer fra kommisjonsbehandlingen og veiledning om hvordan de kan gå frem for å rette opp før avhandlingen skal opp til ny behandling. 

Eiane sier at doktorgradskandidater ved Nord universitet kan få gjøre mindre omarbeidelser på avhandlingen sin uten at det teller som underkjenning. De vil da få opp til tre måneder på å rette opp mangler og eventuelle feil.

— Flere av fakultetene gjennomgår avhandlingen i fakultetets forskningsutvalg før den godkjennes for vurdering, noe som trolig bidrar til at antallet underkjenninger blir lavere, sier prorektoren.

Hernes ved NTNU sier at dersom komiteen anbefaler og fakultetet tillater en mindre omarbeiding av avhandlingen, vil kandidaten få en frist på normalt tre måneder til å omarbeide avhandlingen i henhold til den foreløpige innstillingen. Avhandlingen sendes deretter på nytt til den samme komiteen som kommer med en endelig anbefaling om enten godkjenning eller ikke verdig.

Kristoffer Chelsom Vogt, viserektor for forskerutdanning og internasjonalisering ved Universitetet i Bergen, kaller ordningen gult lys.

— Det er noe alle sakkyndige komiteer hos oss får beskjed om at de kan benytte. Det er altså ikke bare snakk om stryk eller å stå, men det finnes et alternativ der man gir kandidatene en sjanse til å omarbeide avhandlingen. Men de får ikke mer tid til denne enn tre måneder, sier Vogt.

Denne ordningen ble innført i 2019, ifølge ham.

— Er det et kvalitetstegn at noen faktisk ikke kommer gjennom?

— Ja. En doktorgrad er den høgest rangerte akademiske graden, og skal henge høyt. Det skjer mye i unge menneskers liv som forklarer at de ikke kommer i mål. Noen finner nok også ut at dette ikke passer for dem.

Tall endret for Norges idrettshøgskole. Endringen gjort 23.2 kl 12.48