studielån

En av tre studenter har for høy inntekt og formue — får kutt i stipend

Andelen studenter som får redusert stipend som følge av for høy inntekt og formue har økt, ifølge en analyse fra Lånekassen.

Det er feil at noen studenter straffes fordi det har kapasitet til å jobbe mer enn andre, mener Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.
Publisert Sist oppdatert

I 2014 fikk 20 prosent av studentene kutt i stipendet fordi inntekten og formuen var for høy. I 2023 var tallet økt til 30 prosent.

300.000 heltids- og deltidsstudenter mottok i 2023 studielån som kan gjøres om til stipend. Av disse fikk 87.000 redusert stipendet. Den viktigste årsaken var at inntekten til studentene var for høy til å få innvilget omgjøring av lånet. Mer enn 70 prosent var i denne kategorien.

Den nest vanligste årsaken til kutt i stipend var ektefellens inntekt. Dette gjaldt 29 prosent.

Blant unge heltidsstudenter fikk 15 prosent redusert stipendet i 2023, mot 10 prosent i 2014.

— Bekymret

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap), er bekymret.

Blond kvinne i rød topp ser på intervjuer
Statsråd Sigrun Aasland frykter studentene jobber for mye.

— Det skal være en god balanse mellom jobb og studier, derfor blir jeg bekymret over denne utviklingen. Det er viktig at studentene får seg jobberfaring, men de bør ikke jobbe så mye at det går utover studiene. Jeg vil ha flere studenter på campus og på forelesninger, det er bra for både studiekvalitet og trivsel, sier hun i en pressemelding.

Inntil 40 prosent av lånet kan gjøres om til stipend når studiepoeng og grad er bestått. 

Dersom inntekt og formue overstiger grensene som er fastsatt, blir stipendandelen redusert. I 2026 er inntektsgrensen for en helårsstudent på 234.821 kroner før vanlig skatt. Et vanlig studielån er på 166.859 kroner.

Ifølge regelverket kan låntakeren (heltidsstudent) ha maksimalt 234.821 kroner (nesten 20 000 i måneden) i samlet inntekt før stipendet avkortes.

Den grensen vil Norsk studentorganisasjon (NSO) heve med ca. 25.000 kroner i året (til 2G). 

— Tvinges til å jobbe

— Studentmassen er mangfoldig, og noen har mer kapasitet enn andre. Det bør man ikke bli straffet for, seier NSO-leder Sigve Næss Røtvold. 

Han deler bekymringen til statsråden, men mener det er studentens økonomiske vilkår som fører til at stridig flere ser seg nødt til å jobbe mer i tillegg til å studere. 

— I dag bruker studentene ca. 15 timer i snitt på deltidsjobb, ifølge tallene fra Studiebarometeret. Så lenge Studiebarometeret har eksistert, har det aldri vært høyere. Det er en svært bekymringsverdig utvikling. Man vil helst bruke mest mulig tid på studier, men blir ofte tvinget til å velge mellom å gå på forelesning eller jobbe for å kunne betale husleia. Det mest treffsikre tiltaket er derfor å øke studiestøtten, sier Røtvold. 

Powered by Labrador CMS