skjermbruk

Foreleseren kaster ut alle som bruker skjermer under forelesningene  

Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania er nådeløs mot de som tar opp en PC eller telefon under hans forelesninger. Han mener skjermer ødelegger for alle. — Forbud er det eneste som nytter, sier førstelektoren.

— Mine studenter har fått Powerpoint-forelesningene mine på forhånd. De har alt de trenger. Nødvendigheten av å notere på tastatur er ikke der, sier førstelektor Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania, som nekter å la studentene bruke laptop, nettbrett eller mobiltelefoner mens han underviser. Han mener de lærer mye bedre av å skrive notater med penn og papir.
Publisert Sist oppdatert

— Det er det samme, hver eneste gang. 200 studenter kommer inn forelesningssalen, som tente lys. Så legger de fram snusboksen og energidrikken sin. Og så laptopen eller nettbrettet, og telefonen. Alle sammen. Det er ingen som ikke har to skjermer.

Lars Dehli blåser ut. Psykologen og førstelektoren ved Høyskolen Kristiania i Oslo er lei. Lei av at skjermer tar konsentrasjonen vår, lei av at studenter ikke får den riktige læringen, og av det som best kan sies med en lett omskriving av et par linjer fra Knutsen & Ludvigsens sang Dum og deilig

Nå er scenen klar og jeg tar mikrofonen
Tusen skjermer lyser mot meg

Har alt de trenger allerede

I Storingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn blir det slått fast at «skjermbruken er omfattende, og norske barn og unge ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av skjerm, sosiale medier og digital teknologi.»

I Norge har det nå vært mobiltelefonforbud i skoletida i den norske grunnskolen og ved mange videregående skoler i ett års tid. Men ved universiteter og høgskoler er ikke noe slikt innført ennå. 

Ved Yale University vurderer de nå forbud mot laptoper, nettbrett og mobiltelefoner under undervisningen, skriver Times Higher Education. Dette gjør de for å styrke undervisningen, konsentrasjonen, nysgjerrigheten og den disiplinerte tenkingen. 

Lars Dehli kunne ikke vært mer enig. Og han lever som han predikerer. I de åtte årene han har vært ansatt ved Høyskolen Kristiania, har det vært skjermforbud under hans forelesninger.

— Hvis du skriver ned notater på en blokk, med penn og papir, så husker du ting mye bedre enn hvis du skriver på tastatur. Det finnes mye forskning på dette. Gjør du dette, får du en dypere prosessering av stoffet. Når folk skriver på tastatur får de en overflateprosessering, som er uheldig for hukommelseskonsolidering for lagring av minner. 

— Altså de noterer dårligere og husker dårligere?

— Alt er dårlig! Mine studenter har fått Powerpoint-forelesningene mine på forhånd. De har alt de trenger. Nødvendigheten av å notere på tastatur er ikke der. 

— Og dette er premisset du gir fra første forelesning?

— Jeg forklarer hele rasjonalet i første forelesning. 

— Da går kanskje et kollektivt gisp gjennom salen?

— Det er alltid mye motstand og «nei» og «uff». Jeg må bestandig sette av en time for å ta imot reaksjonene. 

Spionerte på studentene

Dehli ble nysgjerrig på hva studentene ved høyskolen faktisk bruker skjermene sine til. Dermed måtte han inn i kollegers forelesninger for å spionere.

— Og der snek jeg meg rundt, som en ninja. Er det som de påstår, at de sitter og noterer relevante ting, eller gjør de noe annet?

Han så dette:

— Alle satt på skjerm, og nesten ingen noterte. De aller, aller fleste gjorde helt andre ting. Hva tror du den vanligste nettsiden de hadde oppe var? Spesielt blant jenter?

— Hmmm. YouTube?

— Tise. Tise! roper Dehli. 

— De sitter og shopper! Ikke bare er det en dårlig idé å bruke en skjerm for å notere hvis du faktisk følger med i undervisningen, men å shop …

Dehli avbryter seg selv: 

— Altså, å dra ned til campus nede i Oslos sentrum på mandag klokka 09 på og sitte i en forelesningssal i tre timer, og så sitte og følge med på Tise. Det er helt meningsløst. 

— Og de betaler penger for det også.

— Gode penger! Dette er en privatskole.

Det er med skjerm som med bilbelte og røyk

I et semester ble han utfordret av studentene på at han kunne løfte litt på forbudet, og gi det som en anbefaling til studentene å ikke bruke skjermer. 

— Greit, jeg kan være med på det i én time, sa jeg. De er 20 år, litt voksne også, ikke sant. Og hva skjedde da?

— Alle satt med skjerm?

— Alle!

— Da er forbud neste steg?

— Jeg kjører forbud. Jeg kaster ut de som bruker skjerm. Husker du hvordan myndighetene kjørte på med holdningskampanjer om å bruke bilbelte på 1970-tallet? 

— Ja?

— Da var det retningslinjer og anbefalinger fra Staten. Store annonsekampanjer i avisene. Men hva skjedde? Folk ga 1000 prosent faen. Ingen brukte bilbelte. Og folk daua som fluer i trafikken. Så var det en smart politiker som kom opp med den geniale ideen om å påby bruk av bilbelte. Og hva skjedde da? Alle begynte å bruke bilbelte. 

— Helt utenkelig i dag?

— Ja, og det kommer skjermbruken vår til å være også. 

— Moralen er at vi vet aldri vårt eget beste?

— Spol fram til røyking. Enorme milliarder gikk med for å få folk til å slutte å røyke. Ingenting gikk inn. Folk røyka og sto på. Men da kom det igjen fra politikerne; «hva om vi forbyr folk å røyke der folk røyker veldig mye?» Og hva skjedde da? Folk sluttet å røyke.

Han fortsetter:

— Det er ingen forskjell mellom setebelte, røyking og skjerm. Objektene er ulike, men de psykologisk underliggende mekanismene er helt synonyme.

Den vanskelige avhengigheten

Lars Dehli sier han ved utallige anledninger har tatt opp temaet om skjermfrie undervisningstimer med kolleger, ledelse og politikere. Men uten å få respons.

— Null! Jeg har til og med vært i møte med familieministeren og departementet og sagt at det er bare én løsning på dette, og det er forbud. Da fikk jeg tilbake at det er altfor omfattende, men vi kommer til å lage retningslinjer, og da sa jeg alt det der med bilbelte og røyking. Bare skinnhellig og hyklersk tenker jeg om retningslinjer, men de får bare kjøre på, hvis de tror så sterkt på det.

Førstelektoren sier at kraften i skjermavhengigheten er så stor, at det er nesten umulig å stå imot.

— Jeg studerte psykologi ved Berkeley utenfor San Francisco. Der gikk også toppstudenter i adferdspsykologi og programmering. Og hva skjedde da Google, Apple og alle de andre bygde seg opp i Silicon Valley, rett ved universitetet? Jo, disse studentene ble selvfølgelig headhuntet dit. Og hvis de smarteste folka i verden bruker all ekspertisen de kan for å få deg avhengig, så kan du bare glemme å prøve å stå imot. De er flinke til det nå og har vært der lenge, og de blir flinkere hver eneste dag. Skjermbruken går bare opp.

— Hva skjer egentlig i forelesningssalene hos deg, etter at du har innført skjermforbudet?

— De første timene er studentene så jævla sure. De ser ut som alkoholikere med delirium tremens. Jeg sier til dem: «dere er så snowflakes den generasjonen deres, det er bra dere har meg som underviser.»

— Og så går det to-tre forelesninger, så kommer de bort til meg etterpå og forteller at nå har de begynt å glede seg til forelesningene. «Hvorfor er det ingen andre som gjør dette», spør de. Og det er godt spurt. Hvorfor er det ingen andre som gjør dette? Det lurer jeg også på, sier Lars Dehli.

Powered by Labrador CMS